På Kiva.org setter mennesker fra hele verden penger på private forretningsideer i u-land. I skrivende stund står mer enn 150 000 spillere for lån pålydende til sammen 15 millioner dollar som nå er i hendene på Internett-løse skreddere, bussjåfører, restauranteiere og bønder som ikke forstår hvor i all verden pengene kom fra. Ja, lån. Dette dreier seg ikke om pengegaver, som i det avleggs tv-spillet TV-aksjonen, det ligger det jo ingen spenning i. Kiva lar deg isteden ta rollen som bank, i en forskrudd variant av Monopol hvor alle starter med pantsatte gater og brennende hus. Hvem får muligheten til å bygge opp en trygg familiebedrift, og hvilke menneskeskjebner må gi tapt mot Fattigdoms glupske gap? Makten, skal det vise seg, ligger hos banken. Deg.
I single-player blir det en real utfordring å skulle runde spillet, da dets endelige oppdrag er å utslette bossen Fattigdom. Isteden samarbeider du i multiplayer-modus med 150 000 andre om å knuse Fattigdom, og det er utallige delmål underveis for den som har konkurranseinstinktet og tålmodigheten i orden. Denne anmeldelsen vil gå i dybden vedrørende strategier for å nå slike mål. Det er mye å passe på for den som vil bli virkelig god, for som alle gode strategispill er Kiva lett å spille, men vanskelig å mestre.
Her finner du de potensielle lånetakerne, med informasjon om hva de skal investere lånet i, hvor i verden de gjemmer seg, tidsramme for tilbakebetaling og meget mer. Mest interessant for den ferske spilleren som vil raskt inn i gamet, er om du har mulighet til å satse på prosjektet eller om lånet allerede er ferdigfinansiert. Selv om det er mulig for en enkeltspiller å kjøpe opp alle utlånsandelene til et lån, er det vanligste å plassere 25 dollar på hvert prosjekt, og det kan være mange om beinet.
«25 dollar på hvert lån?» undrer du kanskje, i visshet om at ditt eget huslån hadde trengt bidrag fra hele Lillehammers befolkning. Det korte svaret på ditt dårlig formulerte spørsmål er at Kiva er basert på den sanne historien om mikrolån: Selv små beløp kan gjøre store forskjeller. I utviklingsland er ikke boligmarkedet fullt så kjørt på viddene som i Norge, og heller ikke innen andre bransjer er de nødvendige beløpene som trengs like astronomiske. Mens en brukt båt i Norge fort koster over to millioner kroner, trenger La Laeng i Kambodsja bare et par hundre dollar for samme investering. Han har til og med bruk for båten, og kan sikkert manøvrere den også.
Med 150 000 andre enn deg i kampen om utlånene, går poppis-lånetakerne unna i et forrykende tempo. Dette er den action-mettede delen av Kiva. Hvem skal du satse på? Rekker du å plassere pengene dine, eller har din skjødesløse motspiller Muslim Financer kapret den siste kvoten du nå bare kan vinke jihadetbra til?
Kiva er nemlig banebrytende i den forstand at det ikke går an å begynne på nytt når strategien slår feil. Dette følger av den enkle, men geniale løsningen at det i praksis ikke går an å gå ut av spillet, som later til å autolagre kontinuerlig. Likedan henter spillet inn mer gammelt Sim City-tankegods ved at det heller aldri slutter. Pengene jeg satset på de to drosjesjåførene er mulig å få tilbake først når spillet sier at det er greit, etter en langvarig nedbetalingsprosess. Da viser kalenderen antageligvis 2009. Først da kan de samme pengene investeres i nye lån. Tid er altså en viktig strategisk faktor, både i kort og langt perspektiv, ettersom ethvert valg man tar, også de som må tas på stående fot før Muslim Financer føkker opp, har ringvirkninger på flere måneder, kanskje år.
Hvilken informasjon som er viktig for deg, avhenger av målet ditt. Hvis du og de andre på kontoret konkurrerer om å være den første som får hundre dollar til å rekke til ti prosjekter, er det kanskje en dårlig idé å satse på lånetakere med en nedbetalingsplan på 24 måneder. Noe slikt vil kunne være en god idé hvis du synes at konvensjonelle spill går altfor hurtig, eller du bare har tid til å spille en gang i halvåret.
Ved hjelp av statistikken kan man avsløre sannsynligheten for at lånetakeren ikke greier å betale for seg. Muligheten for at enkelte lån aldri blir tilbakebetalt gjør at det sjelden er et taktisk kjempegrep å satse mer enn de påkrevde 25 dollars på hvert prosjekt. Kiva har dessuten støtte for at lånetakere kan dø, en funksjon som gjør spillet uforutsigbart for selv den drevne spilleren. Siden denne typen lånetakere typisk er dårlige betalere, kan det uavhengig av mål være taktisk lurt å sette seg inn i lånetakernes individuelle sjanse for at død kan inntreffe. Hvor er pengene best plassert? Hos en 65-åring i et land med forventet levetid på 45, eller hos en irakisk blogger som heter Identity Protected?
Selv om det kan utsettes på spillet at det går kjempetregt selv på nyere maskiner og at det er dyrt å starte å spille det, bygger også det tross alt opp under spillets realisme. Du kan ikke kjøpe flere penger på eBay, og alt foregår i realtime. At man heller ikke kan spole fremover, gjør at man som med enkelte andre spill med fordel kan la spillet surre og gå om natten eller når du gjør andre ting. Tiden går nemlig også når du ikke spiller Kiva, selv om den ikke går fullt like fort.
Det er heller ikke kjent verken juksekoder eller hacks, og ryktene om et easter egg som får lånetakerne til å se ut som profilerte Hollywood-stjerner forblir ubekreftede.
Noen dødpunkter i spillingen vil det nok bli, især om du har spyttet inn så mye penger i Kiva at du selv strengt tatt kunne trengt et Kiva-lån. Styrken ligger i at en eller annen gang kommer pengene tilbake — om taktikken din holder stikk.
Og da er du like hektet igjen.
Når lån blir tilbakebetalt, vil det selvsagt ikke koste et rødt øre å fortsette å spille med de samme pengene. Kan spill bli bedre enn dette?
Kiva dømmes herved til livstid. Mitt liv, er jeg stygt redd.