Gilde: Operasjon Smaksgaranti
Tekst og foto: Daniel
Som noen kanskje etter hvert har fått med seg, har jeg flyttet hjemmefra, og ... ikke det? Ingen? Hm. Vel, jeg har i alle fall fått det med meg. Så, som ansvarlig for egne matkjøp blir økonomi etter hvert et stadig tydeligere aspekt ved ens liv. Etter hvert som sedlene blir til mynter og myntene blir til møll, må man gå drastisk til verks. Nei, jeg snakker ikke om å gjøre brekk (ennå), men å utnytte seg av de garantiene matproduserende firmaer rundt om i landet gir til forbrukerne.
Gilde er ett av disse, og etter å ha brukt altfor mye penger på en herskapelig middag av astronomiske proporsjoner (også kjent som pølse i brød), begynte jeg i mangel av fritidsaktiviteter å studere innpakningen som fulgte med. Kunne denne brukes til noe? Kan jeg ha ting i den? Hm ... nei, det er for mye vått, ekkelt rart oppi. Jeg lekte meg en stund med å skvulpe det ekle pølsevannet frem og tilbake, men da jeg ble lei av dette (les: da jeg hadde skvulpet ut alt vannet på gulvet og buksene mine) fant jeg det for godt å faktisk lese på pakningen. Der fikk jeg vite om Gildes smaksgaranti. Om jeg ikke er fornøyd, får jeg pengene tilbake, stod det. Hm ... penger tilbake, jo det hørtes jo forlokkende ut. Dette forutsatte riktignok at jeg ikke var fornøyd, og usikker på om jeg var nettopp dette slo jeg opp i Bokmålsordboka.
| TILSLAGSORD | ARTIKKEL FRA BOKMÅLSORDBOKA | ||||||
| fornøyd |
| ||||||
Glad og tilfreds var jeg slettes ikke. Jeg var egentlig ganske smådepp over laber økonomi og tilgrisete bukser. Tolkning nummer to stemte i hvert fall ikke. Fått mer enn nok? Jeg har da høyere forbrenning enn som så, jeg var fortsatt litt sulten, mann!
Som et resultat av at jeg ikke var fornøyd, var det på tide å utarbeide en klage til Gilde og fortelle dem hvor skapet stod.
Hei.
Jeg kjøpte her forleden en pakke av deres grillpølser. Valget stod mellom deres og en konkurrents pølser, og på tross av den markant høyere prisen på Gilde Grillpølse fremfor konkurrenten (ja, noen vil gå så langt som å kalle Gildes produkter smertelig overprisede), valgte jeg Gilde på grunnlag av at jeg antok at denne ville holde en høyere standard hva smak angår.
Etter måltidet begynte jeg å lese på pakningen, og bet meg merke i to garantier dere farer med. Garantier er noe jeg er veldig opptatt av, da jeg har erfart at de færreste firmaer som viser til garantier faktisk kan holde dem.
For det første garanterer dere at kjøttet jeg spiser, er norsk. Dette kan jeg ikke motbevise, så dette stoler jeg på. Mellom oss; er det virkelig norsk?
For det andre har dere smaksgaranti, for «kresne pølsekjennere», som det står. Jeg må si at jeg er både kresen og en pølsekjenner, slik at garantien burde gjelde for meg. Videre står det at garantien garanterer meg en smak jeg vil være fornøyd med, og at jeg kan skrive til dere, legge ved pakningen og oppgi innkjøpssted om så ikke skulle være tilfelle.
Slik dere ser, skriver jeg til dere, og pakningen ligger ved. Pølsene ble kjøpt hos Rema 1000 Moholt i Trondheim. At jeg gjør og skriver dette skulle da indikere at jeg ikke er fornøyd med smaken, og det medfører riktighet. Selv om jeg ikke kan si å ha følt direkte ubehag under måltidet, smakte det liksom bare sånn greit nok. Jeg er som sagt ganske kresen, og kan ikke sies å være fornøyd i ordets rette forstand. Med andre ord, det var jo godt, men jeg har dessverre skyhøye forventninger som realistisk ikke kan innfris av en pakke grillpølser. Likevel kan ikke mine latterlig kresne krav skjule de harde fakta: Jeg er ikke fornøyd.
Jeg håper dere skiller dere fra andre bedrifter og faktisk lever opp til garantien.
Med vennlig hilsen
Daniel
 |
| ... ELLER PENGENE TILBAKE: 50 kroner er da penger det også! Kanskje jeg skal investere i en kam ...? |
Svaret jeg fikk er så standardisert at det gjør vondt. Jeg gidder derfor ikke gjenfortelle hele greia her, og er du interessert i å lese hele, kan du bare trykke på bildet av det.
Det er overtydeliggjort at de har et standardbrev for tilfeller hvor folk har klager om produktene deres, i og med at brevet ikke spesifiserer noe i mitt gitte tilfelle. De beklager sågar over at pølsene som kommer på markedet dessverre «av og til ikke tilfredsstiller våre strenge krav». Vel, jeg tror pølsene jeg kjøpte tilfredsstilte kravene deres og vel så det, de var jo tross alt gode.
Ei heller får jeg svar på om pølsene egentlig er fra norske dyr (hvilken forskjell det nå gjør for meg, bortsett fra at de får et påskudd til å øke prisene ytterligere). At de ikke svarer på det tar jeg som et tegn på at de med vilje unnlater å gjøre det, noe jeg igjen tolker som at de ikke vil gi meg det egentlige svaret, som jeg således anser for å være at dyrene blir drept på bestialske måter fra fordums tid i land som Bangladesh.
Derimot er det jo hyggelig at Gilde beklager det inntrufne (se, folkens, de beklager min kresne smak) og tilbakebetaler mine utlegg i form av kontanter. Hard valuta. Spenn. Bols. Du synes kanskje ikke 50 kroner er så mye, men flytt hjemmefra, så vil du oppdage at det ... at det ikke er mye i det hele tatt. Før kunne jeg sagt «men det er i alle fall 100 Bugg!» og så kunne jeg ha drømt meg bort i hvor mye det må se ut, men nå er jo prisen på Bugg blitt så høy og teit at det er umulig å regne ut antallet i hodet.
Til slutt avslutter Gilde med å håpe at mitt neste innkjøp av pølsene deres vil falle i smak. Det tror jeg ganske bestemt de vil, slik de har gjort det hele tiden før. Spørsmålet er bare ... vil de falle nok i smak?