Humoristiske artikler siden 2000
Spalter
Tips og triks
Irrasjonell oppførsel
Brev til firmaer
Miljøhjørnet
Anmeldelser
Fascinasjon
Øvrige tekster
Gamle bragder
Under lupen
Hybelens herre
Tegneserien
Spør Kryptor
Roteloftet
Bak siden
Om tragisk.com
Utdatert?
Kontakt oss
I sosiale medier
facebook-logo.png
twitter.png
youtube.png
tragisk.com for 5 år siden: Phooningens arvtagere

fascinasjon.jpg


Sminke og servelat

Publisert: 5. februar 2008

fasclinje.jpg

Jeg stiger på bussen etter endt trening. Kroppen roper og huier etter nye kalorier, jeg er pent nødt til å fortære resten av matpakken min i løpet av denne bussturen. Å spise på bussen er ikke noe jeg setter nevneverdig pris på, og det hjelper ikke å måtte balansere pc-veske og treningsbag samtidig. Jeg har begrenset med lyst til å plage mine medpassasjerer med slafsing og en blanding av matpakkelukt og treningsbag, så jeg plasserer meg helt fremme i bussen, i sittegruppen hvor det er to seter med kjøreretningen, og to seter mot. Her får jeg armslag og matro, får en tro.

Tanngarden angriper målrettet den første skiven med servelat. Jeg titter bort på plakaten hvor det står at det ikke er tillatt å nyte is, pizza eller lignende på bussen. Jeg sender tungen på en evalueringsrunde i servelatsmørjen i munnen, og dens konklusjon er klar: dette har fint lite med både is og pizza å gjøre. Skjønt, hvorvidt servelat ligner på pizza avgjøres kanskje mest av hva man sammenligner med. Hvis det står mellom servelat og la oss si en ambolt, er det definitivt servelaten som ligner mest på pizza. Men ingen ville vel heller finne på å nyte en ambolt på bussen, tenker jeg, mens en ny ladning halvtørket servelat går inn i sluket.

Tankerekken avbrytes av at en ny flokk mennesker kommer på bussen, så mange at jeg plutselig får selskap på alle sider. Et ungt par setter seg rett overfor meg, og jeg får et svare strev med å stable bager i høyden og tørke vekk majones fra halve ansiktet. Stakkars dem, tenker jeg, som må finne seg i at jeg fyller halve synsfeltet deres med servelaten min. Alt folk makter å gjøre på bussen, hva? Jeg nyter slett ikke denne servelaten lenger.

Den unge kvinnen begynner å sminke seg. Ja. På bussen. På en buss i fart. Som om hun sitter alene i sin egen stue. Hun får sin mildt sagt forlegne kjæreste til varsle fra om kraftige svinger, mens hun alternerer mellom eyeliner, rouge og andre remedier du sikkert kjenner bedre til enn jeg. Det er en særdeles merkverdig og fascinerende seanse, og jeg har panoramautsikt på første rad. Med servelat som mitt popkorn iakttar jeg en jente som jeg virkelig håper har det forferdelig travelt. Hun finner likevel tid til å sende oppgitte blikk mot sjåføren når det rister som verst. Norske veier er ikke laget for å sminke seg på. Det mangler bare at kjæresten begynner å barbere seg med høvel, men han er for opptatt med å håpe på at setet under ham åpner seg og lar ham synke i jorden. Så må stakkaren holde speilet for henne, fordi hennes tiltagende avanserte kroppspleie krever to ledige hender.

Det hele må fotograferes, det er innlysende. Spørsmålet er hvordan jeg skal gjennomføre et snikfotografi når de tross alt sitter bare en halv meter unna meg. Hvordan gni et mobilkamera inn i ansiktene deres uten at de forstår at jeg fotograferer dem?

Jeg prøver likevel. Kløktig simulerer jeg at jeg har fått tekstmelding, og fisker frem telefonen. Dette blir ikke lett, det sitter også noen til høyre for meg som heller ikke må få fersken i dramaet som utspiller seg. Jeg «leser» ferdig «meldingen» og legger nonsjalant telefonen fra meg, som blir liggende lett og ledig på fanget mitt (dels oppi matpakken). Timingen er perfekt. Hun er selvsagt opptatt med å stirre inn i et speil mens hun legger mascara mellom fartshumpene, han er minst like opptatt med å se en annen vei og drømme seg langt vekk. Paret blir foreviget med et bilde som stort sett utgjøres av matpapir og mine egne fingre, men situasjonen tatt i betraktning er jeg storfornøyd.

Paparazzistuntet er likevel forgjeves, for telefonen bestemmer seg senere for å slette bildet under en mislykket overførsel til pc. Det var antagelig Datatilsynet som grep inn. Jeg har derfor sett meg nødt til å gjenskape bildet ved hjelp av tilgjengelig kontorrekvisita:

DSC03631.JPG

En etterligning av en etterligning av virkeligheten. Dette hadde ikke Platon likt.


fasclinje.jpg

Potensielt relevant lesning:

Trikset med å ta buss som er en guide til hvordan å ta buss.
Jenteting som omtaler (og tester) andre typiske jenteaktiviteter enn sminke.

fasclinje.jpg

facebook.png

050208