Innerst inne føler du kanskje at denne krisen er vrien å få øye på utenom tv-skjermen. Selv klimakrisen er mer tydelig. Finanskrisen er da heller ikke egentlig en krise for privatpersonen, men en krise i finansmarkedet. Den viktigste forskjellen her er at du er reell, mens finans er børs, aksjer, pølsevev, vrøvl og snikksnakk. Derfor blir det vanskelig for finansfolkene å forklare krisen, og ikke minst hvordan den i alle dager fant veien inn i virkeligheten. Det er som den Halloween-episoden av The Simpsons hvor Homer kommer inn i den virkelige verden, bare at det ikke er halloween, og vi har bedre grafikk.
Hvordan forklarer så ekspertene kvantespranget mellom huskestuen på Børsen og din lommebok? Jo, de hevder at krisen har psykologiske effekter i markedet. Dette betyr egentlig bare at siden ingen forstår krisen, glemmer vi at den bare har å gjøre med verdipapirer og annet påhitt som ikke hadde eksistert i et fungerende samfunn.
Hva er så disse psykologiske effektene? Hovedsakelig er dette at vi vanlig dødelige blir sengevætere av alt krisesnakket, og holder pengene for oss selv i en slik grad at det faktisk utløser tøys i økonomien. Samtidig er finanskrisen en ypperlig forklaringsmodell for alt som går dårlig i det faktiske markedet, det som ikke har med aksjer og lån å gjøre, men fysiske produkter som har et visst bruksområde. Dermed blir nedgangstiden i finansmarkedet en kjempemulighet for alle som faktisk sliter: Fordi ingen forstår finanskrisen, men har lest og hørt og sett forståsegpåere si at dette påvirker hele verden på alle områder, kan ingen si noe på det når folk legger skylden på finanskrisen for sine egne problemer.
I Dagbladet sto det nylig om en designbutikk som måtte stenge dørene. Innehaveren anklaget finanskrisen, og fikk medlidenhet for det. Før finanskrisen ble et begrep, ville enhver femåring påpekt at produktene hun hadde designet var skikkelig stygge, og at ingen ved sine fulle fem ville handlet der.
Men hvorfor begrense den perfekte unnskyldning til banker og butikker? Finanskrisen påvirker jo angivelig oss alle på måter som er helt umulige å forutse for selv de som hever lønn på å forutse slikt! Hvem kan vel da vite hvor finanskrisen slår til neste gang?
- Jeg tror ikke vi kan være sammen lenger. Det er ikke deg, det er finanskrisen.
- Hei, kjære, hvordan går det på forretningsreisen?
- Helt forferdelig, det er finanskrise her borte også.
- Apropos det. Jeg sovnet i senga med sigarett i hånda i går, og hele kvartalet brant ned.
- Kjære vene, hvordan er dette mulig, har jeg ikke sagt til deg tusen ganger at du ikke må røyke på sengen?
- Jo, men da var det ikke finanskrise.
- Jeg skulle gjerne ha blitt med deg hjem, men det har seg slik at finanskrisen.
- Hvordan kunne du glemme at det i går var vår bryllupsdag og min fødselsdag?
- Jeg var for opptatt av finanskrisen! Den er altoppslukende! Jeg får ikke nok!
- Å, men da skjønner jeg, jeg har det også slik, jeg har ikke spist på fire dager grunnet finanskrisen.
- Dette var skrekkelig dårlig sex, Harald, liker du meg ikke lenger?
- Jo da, jeg hadde stamina og potens så det holdt i lange baner før finanskrisen førte til nedgangstid.
- Kjære, jeg sølte rødvin utover hele sofaen din, men jeg er ganske sikker på at det skyldes finanskrisen.
- Kjære, jeg hadde så panikk i går grunnet finanskrisen at jeg var utro. Men la meg understreke at jeg tror finanskrisen må ta skylden.
- Selvsagt. Men hvorfor det?
- Kristin Halvorsen ba det norske folk om å shoppe så det svir.
- Så hva shoppet du?
- Hor. Hor stappfull av kjønnssykdommer. Så du kan tro det svir.
- Jeg forstår, kjære. Hvem tør vel motsi finansministeren i en finanskrise?
- Jeg kan ikke komme på jobb i dag, jeg er helt utslått av finanskrise.
- Du får holde sengen til den gir seg, Pedersen.
- Sengen gir seg aldri, sjef.
- Jeg snakket om finanskrisen, Pedersen.
- Gjør vi ikke alle. Jeg merket jeg ble enda litt mer sliten nå når du nevnte finanskrisen.
- Jeg klandrer deg ikke, jeg tror jeg skal gå og sykmelde meg selv. Også, du har sparken, det er finanskrise.
- Pappa, kan jeg få en hundrings til kino?
- Det kan du så slettes ikke, sønn, den slags utgifter kan du ta over ukelønnen din.
- Men de pengene har jeg for lengst brukt opp.
- Hva er dette for skjellsettende ødsling med penger?
- Det var finanskrisen som tok dem, pappa.
- Hva er det du sier? Hvorfor sa du ikke det med en gang?
- Krisen sa jeg ikke måtte sladre! Åh pappa, jeg trenger en krisepakke!
- Her har du en tusenlapp, sønn! Holder det?
- Jeg vet ikke med det, vi er jo på vei inn i en lavkonjunktur.
- Du lovte å holde deg sober i går, og så kommer du hjem nå på morgenkvisten og lukter av fyll og ugagn! Fy!
- Jeg kunne ikke noe for det. Jeg hadde ikke tenkt å drikke, men finanskrisen var der og spanderte.
- Hei, onkel. Hvorfor tok du på meg da jeg var liten?
- Finanskrise.
- Fikk du den rådgiverjobben?
- Nei, de mente at jeg ikke var kvalifisert til stillingen, siden jeg aldri fullførte grunnskolen, og siden jeg er narkoman og ikke har greie på det stillingen skal gi råd om.
- Jævla finanskrise, ass.
- Ja, vet det. Hva har jeg gjort den, liksom?
- Hei, jeg skal ha en pakke sigaretter.
- Ok, har du legitimasjon?
- Nei, men det er finanskrise.
- Det er sant.
- Du er for full til å komme inn her, ta deg en runde.
- FIINHNSHHHHSKRSSSSEH!
- Det ordet har jeg hørt før. Hopp inn.
- Har dere dette skoparet i størrelse 43?
- Nei, beklager, det er finanskrise. Vi har dem i størrelse 41, du kan ikke skaffe deg mindre føtter isteden?
- Nei, for det er finanskrise.
- Beklager at jeg kjørte på deg slik at du ble lam fra livet og ned.
- Det er greit, det er jo finanskrise, så jeg merker ikke noen forskjell, jeg var så hardt angrepet av finanskrisen som det var.
- Så ironisk, det var på grunn av finanskrisen at jeg siktet på deg i utgangspunktet. Du vet jo hvordan det er.
- Ja, det er finanskrise.
- Tiltalte er anklaget for å ha slått ned åtte mennesker på Karl Johan. Hva har tiltalte å si til sitt eget forsvar?
- Finanskrisen lurte meg til å gjøre det.
- Frikjent!
- Ikke voldta meg!
- Men det er finanskrise! Den voldtar oss alle! På en måte!
- Det har du jammen rett i, men jeg ser ikke helt at det rettferdiggjør at du voldtar meg.
- Finanskrisen slår ut på alle tenkelige måter, og til og med et par utenkelige, blant annet dette voldtektsforsøket!
- Er det greit om du bare tar meg på puppen? Det er greit, det er jo ikke finanskrise hver dag.
Daniel kan ikke delta i gymnastikken i dag, på grunn av finanskrisen.
- Lærer, Nikolai lugget meg i håret!
- Er dette sant, Nikolai?
- Ja, men det var finanskrisen som begynte.
- Er dette sant, finanskrise?
- Ja. Jeg lugger alle hårene til alle. Jeg er streng, men rettferdig.
- Hei, Posten, hvorfor forsvinner alt posten min i postgangen?
- Det er dessverre finanskrisen som har ført til at vi gjør en jævlig dårlig jobb.
- Hei, filmprodusenter. Hvorfor var den siste Bond-filmen så intetsigende?
- Hei, kinogjenger. Vi hadde tenkt å lage den bra og givende, men så ble det finanskrise.
- Hei, herr politikonstabel, en mann der borte forsøker å rane en bank.
- Hvor hen?
- I banken.
- Opprørsleder Laurent Nkunda, dette er Vesten som ringer. Hvorfor tar tutsi-militsen din livet av og jomfrudommen fra en haug sivile i Kongo?
- Dette er en uheldig og helt uforutsett sideeffekt av finanskrisen.
- Å nei, blir ikke engang dere i Afrika skånet!?
- Dessverre. Send oss våpen og ammunisjon så vi kan forsvare oss mot denne forferdelige krisen.
- Det skal vi gjøre.
- Og ikke send det i postoppkrav denne gangen.
- Adolf Hitler, hvorfor beordret du alle jødene drept?
- Jeg prøvde som best jeg kunne å unngå fremtidig finanskrise, men selvfølgelig måtte dere ødelegge hele opplegget. Nå kan dere bare ha det så godt.
- Statsminister, hvorfor har ikke regjeringen holdt valgløftene sine? Var det bare tomme ord?
- Dette må dere kritiske journalister skjønne og ta inn over dere, at nå er finanskrisen over oss, og den griper inn i fortid så vel som fremtid, og derfor var vi ute av stand til å gjøre noe som helst med noe som helst.
- Å, nå forstår vi. Beklager at vi var så kritiske, vi tenkte ikke på finanskrisen.
- Det bør dere. Finanskrise.
- Finanskrise.