Allergi
Publisert: 30. april 2010
Det er noe med allergi. Noe pinlig. Noe uuttalt som gjør at allergikere verden rundt ikke vil snakke om det. Og nettopp derfor er det uuttalt.
Du kan være så mann du bare vil. Meld like godt omadressering av posten din til treningsstudioet, hvor du fyller ut selvangivelsen med høyre hånd mens du løfter vekter med venstre og løper på en tredemølle med både venstre og høyre fot. Løp maraton fra Bangladesh uanstrengt opp til Nepal med en sherpa på ryggen. Delta på de tv-sendte konkurransene hvor menn med kroppsfasong som betongklosser drar trailere etter seg med tennene. Det hjelper ikke. Kommer det for en dag at du har allergier, er du tilbake til null. Fasaden faller. Da hjelper det ikke at du bruker traktordekk som rockeringer. Plutselig er det som om dine bravader innen manndom ikke lenger teller eller strekker til, du er jo en forkvaklet pyse, du har allergier. Med allergier går du uansett i minus.
Og derfor holder vi allergikere tett. Med både munn og nese. Og med god grunn.
For hva er allergier? Jevnt over er det en kropps intoleranse for noe naturlig. Ta min katteallergi som et eksempel. Mine forfedre holdt seg unna løvene fordi løvene kunne finne på å bite i stykker kroppene deres. Jeg holder trygg avstand til kattunger fordi nesen min kan bli tett og øynene røde. Begynner vi å ane konturene av det skamfulle ved allergier? Videre reagerer kroppen min negativt på de fleste former for ubehandlet frukt og grønnsaker. Enhver ernæringsfysiolog vil fortelle deg at dette er sunne matvarer med høyt næringsinnhold. Jeg kan fint fortære en helsyntetisk BigMac, som åpenbart er dårlig for meg både på kort og lang sikt, men naturlig og sunn mat blir et problem.
Hvordan gikk dette til? Hvorfor ble vi slik? Hvor stopper det? Vil vi noen generasjoner fra se en utbredelse av oksygenallergier, hvor vi får pusteproblemer med en gang vi forlater storbyens smog?
Allergier er i grunnen oppsummeringen av den triste historien om mennesket som art. Vi vokste ut av skogen og gjorde som første art naturen til et sted man kunne velge å reise til. Vi konstruerte byer av slik en utstrekning at man i dag fint kan leve et helt liv uten naturen. Som et resultat har enkelte av oss sluttet å tåle det naturlige. Vi hovner opp og dør av et vepsestikk. Vi blir dårlige av at bjørka prøver å formere seg. Oftere enn vi blir angrepet av rovdyr blir vi satt ut av spill av nusselige små pelskledde kjæledyr. Mat som en gang var livsnødvendig, må nå unngås for enhver pris, til fordel for næringsfattige alternativer som gjør oss pløsete og ulykkelige.
Et sted i skogen tusler en elg og ler seg skakk.
