Avslutningen på ungdomsskolen

Min historie brer seg utover en dag jeg helst vil glemme: Avslutningen i 10.klasse. Det er snart 3 år siden denne grusomme dag, men likevel vil tragedien ikke legge seg.

Det begynte så lett hos en kamerat av meg der vi drakk lett på cider og øl. Jeg var ennå av det ferske laget innefor øl, så de hele 2 ciderne var mine og de 2 hele ølene var kameraten min sine. Med første øyekast kan dette virke veldig uskyldig, men at 4 liter Martini Bianco lå ventende på oss nede fryseren, kan sjokkere mang en fjortisdrikker.

Når "vorspielet" vårt var over, begynte vandringen mot, ja la oss kalle det... MEKKA. Jeg hadde lenge ventet på denne dag, for dette var en tradisjon på min ungdomsskole. Avslutningselevene var, og sannsynligvis ennå er, æresbelagt av å skjenke seg så utrolig "møkkings" at det vil gå på helsen løs.

Når vi endelig nådde "Bunkersen", eller overnevnt... MEKKA, fant vi raskt kamerater og kjente fra de 3 10.klassene som befant seg på ungdomsskolen. Men jeg følte nå en stor uro i meg selv, klokken begynte å bli mange og jeg var ennå edru. Etter en rask snakk med min kollega, fikk jeg hendene mine rundt den deilige drikk, min ambrosia, min Martini Bianco. Jeg begynte raskt og trutt på helling av denne søte drikk. En kamerat kom plutselig bort til meg og sa: "Tippe eg klare å styrta mer enn deg!" Med denne "oppfordringen", kunne jeg ikke direkte slutte med hellingen, så jeg fortsatte. Når jeg hadde tatt halvparten av flasken på styrten, innrømmet kameraten min at han sannsynligvis ville ha blitt slått, så jeg stoppet opp. Tok meg en liten pustepause, og hellet nedpå resten av herligheten.

Nå kan jeg ikke si med sikkerhet hva som skjedde videre utover kvelden. Om jeg drakk noe mer husker jeg ikke. Drimot en del detaljer som skjedde den kvelden har jeg ikke fått glømme. Jeg får ennå høre at jeg sprang rundt vrælende, viftende med armene, på et uforglemmelig navn: "Ahnitha, Ahnittha!!" Halvveis hjemover ble jeg støttet opp godt av en venninnes kjæreste. Da jeg endelig skulle gå hjemover av meg selv, klart jeg å skli på (av alle ting) kanten av et kummelokk. Etter 5min liggende på bakken, klarte jeg å summe meg opp på bena igjen. En del tid senere lå jeg trygt forvart inne på kameraten min sitt rom.

Mannen bak det spesielle pseudonymet mottar dataspillet Championship Manager 3 i posten.