Mangel på husvære

Det begynte så lett med at jeg gikk av bussen der jeg bor. Klokken var cirka kvart på 12, og var på vei hjem. Jeg kommer til døren hvor jeg bor og løfter på søppeldunken. Under der ligger vanligvis nøkkelen til leiligheten. Grunnen til at jeg sier "vanligvis" er at den ikke lå der når jeg løftet på søppeldunken. Konklusjonen var da at min far hadde sannsynligvis glemt å legge den der. (Det har seg sånn at jeg bor hos min far for øyeblikket, for jeg leter etter en hybel) Gøy ...

Jeg ser på meg selv som en snill og omsorgsfull person, så jeg bestemte meg for å ikke vekke huseieren og familien hans. Mobil har jeg heller ikke for øyeblikket, så jeg bestemte meg for å vandre til nærmeste bensinstasjon å ringe til faren min derifra. Rett før klokken 12 kom jeg til bensinstasjonen, og med en gang tok jeg telefonen i bruk. Min far tok umiddelbart ikke telefonen, og bensinstasjonen stengte 12 ... Jeg måtte gå videre. Veldig gøy ...

Nå begynte det også å regne! Jippi! Jeg gikk så i 15 - 20 min til jeg vandret på politikammeret. Glassdørene på politikammeret var knuste av steiner (sikkert noen som var like glade som meg i politiet). Inne på stasjonen fikk jeg 3 valg: Svipptur tilbake til leiligheten (ikke aktuelt, siden den var låst).
Låne telefon å ringe til venner og min far.
Kreve husvern (Lån av en glattcelle).

Først ringte jeg til min far, ikke noe svar. Så til en eldre venninne av familien, ikke noe svar. Etter å ha godsnakket litt med den hyggelige politikvinnen litt til, så begynte ringerunden til ledig hotellrom. 3 hotell sa at de ikke hadde plass (sikkert fordi nummeret jeg ringte fra var politiet sitt. Hvem ringer derfra neste halv 1 om kvelden?). 1 - 2 - 3, på det fjerde skal det skje! Jeg fant et hotell som hadde plass! Jeg sa lykkelig "ha det godt" til den hyggelige politikvinnen og gikk. Vandringen fortsatte ...

Klokken hadde forlengst passert 01:00 da jeg kom til hotellet. Da jeg hadde snakket med resepsjonisten over telefon var Visa Electron godt nok å bruke, men dette var ikke tilfelle da jeg kom til hotellet. Jeg gikk da for å ta ut i minibank. Dessverre har jeg en maksgrense på 1000kr, og jeg hadde tatt ut 600 fra før av. Ikke noe hotellrom på meg ... F*en så gøy ...

Så stod jeg i politikammeret igjen. Husvern here we come! Jaja, jeg ble ledet ned til glattcellene, ransaket og hivd inn på en liten koselig gul - farget celle. Fikk et teppe også =). Jeg falt fort inn i skjønnhetssøvnen (vel egentlig ikke. hard plastikk madrass og et cheap-ass-teppe satte en stopper for det) ...

Kylling-hylet fra personen over gangen gikk langt ned i ryggmargen på meg. Ikke bare pga av hylet, men utviklingen over til et lignende varulv hyl. En varulv på speed og anabole steroider. Hjelp! Denne vokale utførelsen fortsatte i 1 time, da jeg fikk lov til å sove igjen ...

"Hallo? Hallo? Hallo?" vekket meg etter en stund. En kvinnelig person hadde ankommet. The amazing kylling-mann bestemte seg for å bli med i diskusjonen hennes. Herregud ... Dette holdt på en god stund ...

Når jeg våknet en tredje gang var det en ny som fant det "glupt" å banke på ståldøren. Denne ståldøren skulle han ødelegge... Litt påvirket av noe kanskje? =) Kylling-mann og Vokabulær-kvinne joinet inn i den lille samlingen. Som å sitte rundt leirbålet å synge sanger ... Sov ikke resten av kvelden. Masse å høre på. Ludder gøy ...

Nøkkelen vrir. Ståldøren åpnes. Endelig skal jeg ut! Jeg tar på meg skoene mine (fikk ikke ha dem på meg inn, kunne jo tatt selvmord med skolissene vettu =) og går bort til "disken". Jeg får igjen lommeboken min. Hmmm ... Gjennomsøkt ... Javel ... Gøy for dem ...

Det siste jeg hører er en svak banking på ståldøren mens jeg går ut porten. Jeg er fri ...

For denne hjerteskjærende historien vant mannen som skjuler seg bak pseudonymet Hallgeir Raanestad DVD-filmen Airheads med Steve Buscemi, Adam Sandler og Brendan Fraser. Verste av alt, det er jo faktisk en bra film.