Postkassenøkkelen - det dummeste jeg har gjort

Fra tid til annen hender det at folk sier "-det er det dummeste jeg har hørt!" - Det har sannsynligvis sammenheng med at de ikke har hørt historien om meg og postkassenøkkelen:

Da jeg avtjente førstegangstjenesten var jeg i den heldige situasjon at jeg hadde et tjenestested nær mine foreldres hjem, noe som gjorde at jeg kunne dra hjem hver week-end (de fleste vet hvor inspirerende militærleire kan være en lørdagskveld). Det var heller ikke å forakte at mine foreldre tilbrakte sine helger på hytta, noe som gjorde at jeg disponerte en diger leilighet 5 minutter fra Oslo sentrum. Hver helg.

Så langt er alt vel. Problemene begynner først når jeg ved et øyeblikks tankeløshet tar med meg postkassenøkkelen tilbake til mitt tjenestested. Når min mor oppdager dette når hun ankommer leiligheten på søndags kveld klikker hun på sedvanlig vis og krever resolutt at hun SKAL ha postkassenøkkelen. NÅ! Det er uinteressant for henne hvilke praktiske vansker som må overvinnes for at hun skal få den. NÅ.

Jeg innser jo på dette tidspunktet at egget er lagt, og tenker meg om for å finne en enkel og rask løsning på problemet. Og jeg kan minnes at jeg var ganske fornøyd med meg selv etter å ha puttet postkassenøkkelen i en konvolutt og postlagt den med adresse hjemme. Da var det bare å svare "ja" på det uunnåelige spørsmålet fra mamma: "- Si meg unge mann, er du helt tjukk i hue!?"

Ganske intelligent å sende postkassenøkkelen hjem i postkassa, er det ikke? For denne bragden fortjente Marius dataspillet Conflict: Freespace - The Great War.