Kondomjakten

Det var en sommerferie noen år tilbake, jeg hadde forelsket meg i en gutt jeg møtte på en leir, og vi skulle møtes igjen. Nøyaktig syv dager skulle vi få sammen, verken mer eller mindre, og dette hadde vi gledet oss til siden rundt påsketider. Gleden over endelig å møtes igjen var selvsagt stor, og kanskje var det spesielt viktig for meg siden han var min aller første kjæreste - og jeg var oppover ørene forelsket. Det var forresten han også, det er jeg sikker på.

Jo da, alt gikk som det skulle. Jeg viste ham så vidt byen min, men mesteparten av tiden ble av naturlige grunner tilbrakt på hotellrommet hans, der vi hadde det veldig hyggelig - for å si det mildt. Alt måtte komprimeres på denne ene uken vi hadde, og dermed ble det fortgang i sakene og ting begynte å skje allerede første dagen.

Da vi kom til den femte, bestemte vi oss for å få tak i kondomer. Så enkelt var det dog ikke! Nei da, ingenting skulle gjøres enkelt, så mye var sikkert. Opprinnelig var ideen ganske enkelt det å krysse gaten, oppsøke apoteket som befinner seg der, og kjøpe en pakke kondomer. Kondomer med smak, for å være eksakt. Her skulle det nemlig gjøres mer enn bare samleie. Dermed gjorde vi så, omtrent tolv på formiddagen; åpnet en plingende dør og entret et særdeles lite apotek med noen hyller og en skranke. Foran skranken stod det én eneste person. På benken satt én eneste gammel mann og plirte på oss gjennom små brilleglass. Vi ble stående midt på gulvet med et litt forskremt uttrykk flakkende over ansiktene våre, og så oss om etter en hylle der det tilfeldigvis kunne befinne seg kondomer. Med smak. Det var derfor litt av et sjokk da en gneldrete stemme bjeffet «Neste!» og nistirret på oss. Det var en kvinne. En kvinne med litt for tydelig bart, som trakk pusten inn mens hun snakket. Hun kunne ikke si «ja». Hun svarte «jaaahhh» da vi spurte etter kondomer. Så sa hun «neeeihhh» da vi spurte etter kondomer med smak. Deretter sa hun: «Prøv på Rema 1000,» faktisk uten å trekke pusten på den irriterende måten.

Rema 1000 hadde ikke kondomer. Om du trodde at Rema 1000 selvfølgelig har en hylle med kondomer, så tok du feil. Det gjorde også jeg, kjæresten min, og en kvinne med irriterende snakking inne på et apotek. Derfor reiste vi ned til sentrum med neste buss.

Først gikk vi til alle store kjøpesentre vi fikk oss til å tenke på. Ingen kondomhylle. De som hadde en kondomhylle, solgte pakker med ti kondomer. Vi trengte ikke ti. Og vi ville ha smak! Deretter gikk vi til alle apoteker som finnes i sentrum. Vi fant fremdeles ingenting. Niks, nada, nothing! Hva hadde skjedd? Var det en verdensomspennende kondomkrise, eller var problemet sentrert ved Bergen og omegn? Var vi ganske enkelt uheldige? Hadde ikke nordmenn sex lengre? Jeg vil aldri bli helt sikker, men det var garantert en kondomkrise for oss!

Dermed bar det tilbake igjen, etter å ha virret rundt i sentrum i flere timer, og klokken nærmet seg syv da vi endelig halset inn til kvinnfolket med pustingen. Der hadde vi nemlig sett en pakke med tre kondomer, vanlige mente vi å huske, og det fikk holde. Vi var utslitte, irriterte og glade for å endelig lykkes, så vi betalte og gikk. Vel tilbake på hotellrommet foregikk samtalen omtrent slik:

Meg: *leser på pakke* «Utsetter orgasme, for lengre nytelse.»
Han: Hva?!
Meg: «Utsetter -
Han: Jada! Men inneholder ikke det sånn paralyserende krem?
Meg: Å?
Han: Ja!
Meg: Skal vi prøve uansett?
Han: ... Selvfølgelig.

Omtrent to minutter senere:

Han: De er for SMÅ!
Han: Se da! Jeg kveles.
Meg: *ser, har faktisk sett hele tiden*
Han: *strøm av mindre pene ord og ytringer i retning byens apoteker og kvinnfolk som puster rart mens de snakker*
Meg: Sikker på at det ikke går?
Han: JA!

Og dermed gav vi opp. Totalt. Vår tragiske historie om jakten på kondomer avsluttes her. Vi klarte ei heller å få tak i noen på de to resterende dagene før han måtte reise. Sukk.

Det er det kjekke med å publisere anonymt innsendte historier. Vi slipper alt peset med premier.