Boxermysteriet i Bergen

Dette er veldig sant, og hendte meg i Bergen i fjor sommer. Forferdelig, er det ikke?

Jeg våkner opp. Aner ikke hvor jeg kan være. Jeg kjenner trykket fra sofaputer. Jeg prøver å se meg rundt i lokalet, og oppdager at jeg er på et slags kjøkken, der en ukjent ung mann står og heller brus i et glass. Munnen min åpner seg, og mellom ørkendønningene og kamelpuklene stotres det frem et halvkvalt: "Hvor er jeg? Hva har skjedd her?". Han ser på meg, rister svakt på hodet, og svarer at det vet han ingenting om, han bare bor der. Men, han hadde hørt noen festlyder fra kvelden før.

Kvelden før, ja. Jeg husker noe om en irsk pub og en vakt som mente jeg hadde fått i meg minst fire Guinness for mye. Jeg minnes også svakt at jeg rallet gjennom Bergen sentrum på leting etter ett eller annet, men hva, nei, det er som svunnet for solen. Svart.

Den ukjente unge mannen forsvinner ut av kjøkkenet, og jeg reiser meg opp. Jeg går mot en dør, og forbi den er det en gang med massevis av dører. En av dem ser ut som en utgangsdør, og siden jeg ikke tar sjansen på å plage noen som ikke fortjener det, velger jeg den i stedet for å gå til bunns i problemet. Minnene kommer nok tilbake etterhvert.

Jeg går nedover noen trapper, og kommer til slutt ut på gata. Etter noen meter forstår jeg at jeg er ganske nær Bergen sentrum. Men, noe er galt. Buksesmekken skraper mot testiklene. Jeg har ikke boxeren min. Den er sporløst forsvunnet.

Hva kan ha skjedd? Jeg våknet på en sofa, med alle klærne på, til og med skoene, men boxeren er borte. Jeg må ha vært naken. Hva kan ha skjedd? Jeg prøver å la være å bekymre meg, og rusler heller nedover mot Torgallmenningen, der jeg sikkert finner en butikk som fører boxere. På H&M finner jeg en fin hvit boxer, som jeg kjøper. Jeg går inn på prøverommet og får den på meg. Deilig. Ren bomull mot skitne testikler. Av og til er livet verdt å leve.

Jeg finner til slutt frem til en kompis, og låner sofaen hans for videre søvn, inntil kvelden faktisk er tilbake, og nye fylleopplevelser står for tur.

Sent på natten, mange timer senere, har jeg klart å finne ei jente som er veldig hyggelig. Hun mener at vi skal dra ut på et nes og bade. Siden hun i tillegg til å være hyggelig også er veldig pen, kan jeg ikke gjøre annet enn å takke ja. Jeg vinker farvel til kompisene mine, gliser som bare en som føler seg heldig kan gjøre, og traver avgårde sammen med kveldens utkårede. Vi kommer ut til neset, som ligger i en park ikke så veldig langt unna sentrum. Det er omgjort til nattlig nudiststrand, og siden jeg ikke kan være dårligere enn de andre, flekker jeg av meg fillene og hopper uti sammen med den pene jenta, som faktisk var enda penere når hun kledde av seg. Sånne kan man like. Jeg er lykkelig. Jeg er glad.

Etter en stund i vannet kravler jeg meg på land igjen. Jeg finner buksa, skjorta, sokkene og skoa. Lommeboka og telefonen er der den skal. Ingen tyver har vært i lommene mine. Men, hvor er boxeren? Den fine, nye, hvite boxeren? Noen hadde visst tatt den. Hva lever i Bergen? Boxeretende monstre?

Så lille Terje Cornelius kan leke at han drar videre i sin søken etter undertøy, gir vi ham dataspillet «Railroad Tycoon II» for historien.