![]() |
INNREDNING: Får ikke gjort stort. |
Det kommer en tid i enhver manns liv hvor han må reise seg fra asken, børste den av seg og begynne å gjøre husholdningsting. Først kommer kanskje vasking av klær, ettersom man sjeldent får av all asken ved vanlig børsting. Ikke med mine labre børsteteknikker, i alle fall. Uansett, den første1 tingen av husholdningslig karakter jeg ble nødt til å gjøre i min egen residens ble ... innredning og møblering!
1Det var slettes ikke den første, hvis man medregner oppvask og slikt. Sånn går det når nyhetsdekkingen av hybellivet ikke forgår kronologisk.
2Fotnoter er et ganske morsomt ord. Jeg kan ikke se at det har noe med verken føtter eller noter å gjøre. Til høyre er en illustrasjon som omhandler dette på en særdeles dårlig måte. Det ser jo ut som en rebus, ikke som en dyp kommentar og kritikk til ordets sammensetning. Sukk.
![]() ![]() |
FLINK: Byggmester Daniel bygger alt! |
1 daniel.praktisk_anlagt = x 2 error found in statement line 1: 3 praktisk_anlagt not found in daniel
Da jeg gikk på ungdomsskolen, hadde jeg sløyd. Dette var ikke et fag jeg selv ønsket å ha. Lille Daniel ville helst sitte og brodere for seg selv, han, men fordi det var et hunder-spiser-hunder-miljø turte man jo ikke komme på banen med slike radikale tanker. Isteden tuslet man slukøret til sløydsalen for å leke mann blant alle de andre liksommennene.
Daniel trivdes ikke i sløydsalen. Han brukte tre måneder på å pusse på en kloss. Klossen ble faktisk veldig glatt og god å ta på. Eller stryke på kinnet. Begge deler fungerte fint. Så limte Daniel fast en rund trekloss på den og pusset mer. Puss puss, så får du en suss, heter det. Vel, ikke i mitt tilfelle, da blir det mer i retning av Puss puss, så får du to pluss. Jepp, jeg fikk 2+ på kunstverket mitt, og en ren toer som karakter i faget. Det var den siste gangen jeg satte min fot inn i en sløydsal, og omtrent den siste gangen jeg lot mine silkemyke fingre være i kontakt med teite sløydredskaper. Hammer. Sag. Skit. Faen.
Dette er nå mange herrens år siden, og virkeligheten har nå tatt meg igjen og har et ultimatum å komme med. Enten fikser jeg dette selv, ellers blir det ingen CD-hylle på meg.
![]() |
UFLINK: Amatørmessige feil fikses med amatørmessige metoder. |
Jeg gjør forresten en liten brøler. Ved et punkt skal jeg nemlig markere av et par hakk på baksiden med blyant. Den eneste blyanten jeg ser, ligger på andre siden av hybelen. Jepp, helt på den andre siden. Uaktuelt. Ved siden av meg har jeg en kulepenn. Aktuelt. Jeg markerer med kulepenn, og --- faen. Det var på forsiden, gitt. Jeg har klut og vaskemiddel på kjøkkenet. Uaktuelt. Jeg har t-skjorte her. Aktuelt. Puss puss, så får jeg verken suss eller 2+, men gnidd vekk pennestrekene. Godt nok.
Litt skruing her og litt montering der, og gjett hva? Daniel har bygd noe. Jeg har skapt noe! Noe ordentlig! Noe fysisk, ikke bare en digital tekst på et nettsted! Jaaa! Skaperen Daniel har fullendt sitt Verk! Verdens åttende underverk er en realitet! CD-hylla mi er FERDIG!
![]() |
CD-HYLLA: Innmaten trives godt. |
CD-er blir slengt inn, og støtt som en bauta står mesterverket.
Hver dag, når jeg bare så vidt gløtter bort mot hylla mi, tenker jeg ... «Det der har jeg bygd. Jeg og jeg alene.»
Ingenting gir så god selvfølelse som å bygge sin egen IKEA-hylle.
Vel, nesten ingenting.