Vi ligger i kø ... igjen
Foto: Daniel (stort sett)Tekst: Daniel
 |
| MORGEN: Tre timer søvn er for lite for meg, og noe er tydelig også galt med Halfdan. Foto: Tommy Engvik. |
Dag 2: Lørdag 20. april 2002
04:30
Folk i køen: 7Vær: Grønnjævli kaldt!
Jeg våkner i halvfem-tida, etter å ha sovet i anslagsvis tre timer. Trolig har jeg sovnet før de andre, og når jeg nå våkner ligger alle de andre og snorker. Det som likevel dominerer lydbildet, er de uendelig mange måkene som kretser rundt der oppe i lufta og skriker stemmen av seg. En liten "Mio, min Mio"-følelse som gnager meg i sinnet like mye som Mio følte klageskrikene fra fuglene over den svarte sjøen til Kato. Uansett, å sove mer er umulig, i alle fall i den stillingen jeg sitter i. Fryser som et urvent helvete gjør jeg også. Det ble visst aldri så jeg mekka fram liggeunderlag og la meg på bakken, så jeg har skitvondt i føttene etter å ha sovet i stolen. Begynner jeg å demontere stolen nå vil jeg garantert vekke alle og få grisebank fordi de akkurat hadde falt i søvn etter å ha blitt sparket på av ørten fyllesvin. Derfor legger jeg meg bare på bakken på kalde, harde brosteiner og ligger der uten å sove så mye som et sekund før folket våkner i sekstida.
  |
| BOT OG NYTT MEDLEM: Bilen vi har stirret på hele helga får parkeringsbot, og Kristian er en av de to nye i køen. |
09:30
Folk i køen: 10Vær: Kaldt, men lysere
Selv om det blir lysere på himmelen, er moralen mørkere enn noen gang før. Vi fryser som bare køsittere kan, hutrer og grynter. Stemningen er til tider amper, og det er omgjort å syte mest og å klage mest på hvor mye de andre syter samtidig.
Gruppekolonien får likevel et felles gledespunkt når en parkeringsvakt kommer spaserende. Vi roper og gneller og gir ham beskjeden om at bilen tvers over veien har stått der helt siden vi kom, det på tross av at det her er maks 5 timers parkering. Det ender selvfølgelig med parkeringsbot til bileieren, og alle kømedlemmer fryder seg.
For øvrig har vår lille kø fått sitt første kvinnelige medlem i Mari, som dukket opp allerede i seks-tida. Etter dette har en kæs kalt Knut kommet, og nå dukker også en langhåret type ved navn Kristian opp. Endelig har køa nådd tosifret, men engasjementet er likevel grusomt skuffende. Dette lover ikke bra.
 |
| LEKER SEG: Andreas hopper museledning i mangel av tau. |
11:50
Folk i køen: 11Vær: Pent vær, varmt i sola (som vi ikke har)
Vi har absolutt INGENTING å gjøre. Tida snegler seg avgårde og det skjer ikke stort. Heldigvis er været bra, det er ikke en sky på himmelen og sola skinner. Riktignok er køa plassert rett bak en stor bygning, så her er det bare sol en halvtime om dagen, så vi hopper litt bort til sola for å få en følelse av sommer.
Apropos hopping: Andreas drasser rundt på ei datamus som ikke fungerer helt optimalt, og oppgitt av kjedsomhet begynner han å hoppe tau med den, eller kanskje rettere sagt hoppe ledning. Han huier og roper av glede, mens jeg og flere med meg ligger og dormer i sola. Aaaargh, jeg mangler søvn!
 |
| SE HVEM SOM ANKOMMER SCENEN: Thomas. |
15:00
Folk i køen: 12Vær: Lyst, kjølig
Vips, så kommer en bil kjørende og stopper. Ut av den stiger ingen ringere enn Thomas. Litt forsinket grunnet sykdom stiller han nå sterkt med masse nødproviant fra militæret og gudene vet hva. Med tidsriktige solbriller monterer han campingstolen sin og finner sin naturlige plass i køa. Etter over et døgn er altså tragisk.com-mannskapet fulltallig. Det ble dog ingen is på Thomas, men strengt tatt er det kanskje til det beste.
 |
| UTELIGGER: Etter å ha ødelagt et lite bord blir uteliggeren innpåsliten. |
15:30
Folk i køen: 14 (pluss en uteligger)Vær: Uendret (bra)
Det måtte skje. Det skjedde i forrige kø og nå skjer det igjen. En uteligger skaper tumulter i køa. Denne personen setter seg på et lite bord med det utfall at det faller sammen. Uteliggeren blir sittende på bakken en god stund etter fallet mens han snakker med Thomas. Mannen skifter humør oftere enn maskingæver løsner kuler, alt fra "god venn" med Thomas til "ska' vi slåss? hæ?". Han er kort og godt ikke helt god, og når han får avslag fra jentene han vil kysse hendene til, begynner han å oppføre seg meget truende. Vi kontakter kinobetjeningen som igjen anroper Securitas (hurra, vi er redda).
Etter noen minutter dukker ei vakt opp, som forklarer fylliken at hvis han ikke går sin vei, blir han nødt til å kontakte politiet. Fylliken bare slår på vinduene i nærheten og sier "kom da! Bare kom da! Støgge jævel! Jeg er en tulling! Bare ring pol'tiet du! Kom da!" Det hele er ikke særlig morsomt lenger, og i et uoppmerksomt øyeblikk er fylliken borte. Selv Securitasvakta som nettopp stod og prata med ham, virker litt forvirret der han går og prater med seg selv (jada, han later som om han prater med handsfree-settet sitt, men vi vet nok bedre). Noen minutter senere blir den samme vakta sett løpende nedover en nabogate. Når han så mister walkie-talkien fra beltet så han må stoppe og hente det, blir han møtt av en vegg av latter fra forbipasserende.
 |
| HAR BURSDAG: Kim Mariel feirer fødselsdagen i kø. |
16:55
Folk i køen: 17Vær: Kjøligere
Folk slutter seg stadig til køa, og blant dem har vi Kim Mariel. Hun har av alle ting bursdag, fyller 21 år og greier. Meget glad og oppspilt serverer hun sjokoladekake til de som vil ha. Det vil vi, selvfølgelig. Stemningen i køa er god, ingen er uvenner og Odd Petter er ivrig etter å lære de nye køsangen som vi lagde i går ("hei, hei, hei, jeg er i køa, helvete, hva gjør jeg her?": Gjenta).
 |
| ROT: Vi tar nå opp en stor del av fortauet, men så begynner vi jo å bli en del også. |
18:45
Folk i køen: 23Vær: Kjøligere
Som bildet viser, utvider vi stadig territoriet vårt på fortauet. Jo flere kokker, jo mer søl, og jo flere køsittere, jo flere campingstoler, sekker, bord, søppel, skit. Tommy og Halfdan jukser og sitter inne på kinoen og spiller kort, mens vi andre lojale sitter og hygger oss i hverandres selskap med Thomas' dødsmetall-musikk og løsprat. Thomas J. (nummer 1 i køen) tar stadig fram avisartikkelen fra dagens Adresseavisa hvor det er intervju med ham. Han viser også til at han har blitt feilsitert, men tar seg ikke så nær av det. Han later til å være meget stolt av det uansett.
 |
| PEPPE'S HERSKER: Peppe's Pizza stiller gladelig opp med mat. |
Kvelden
Folk i køen: Én mer av og tilVær: Lite
Midt i all maktesløsheten dukker våre redningsmenn opp i form av Peppe's Pizza-ansatte. En stor, fin rød bil kommer rullende inn og tuter. Ut av bilen kommer de med tre digre pizzaer som de forærer til vår fulle og hele nytelse. Vi tar gladelig imot og roper Peppe's-slogans i vildens sky. Nå tenker du kanskje at tre pizzaer ikke er store maten til et tyvetalls sultne køsittere, og det har du rett i. Dette har likevel Peppe's allerede tenkt på, og de lover å komme tilbake senere på kvelden.
Som bildet viser gjør Peppe's' gavmildhet stor suksess blant oss, her representert av de to thomasene. Pizzaene gikk unna på under ti minutter, og selv om vi prøvde å fordele ganske likt fikk nok noen (Thomas) mer enn andre.
Peppe's-guttene trivdes i vårt selskap og dukket opp hele to ganger til. Til sammen fikk vi hele 11 schweere pizzaer fra selskapet, og vi er herved evig takknemlige, med masse gratisreklame for dem som utfall. En super avtale for begge parter. Peppe's hersker! Hurra! Flere burde gjort sånn. Gratis mat er det beste som finnes. Bortsett fra god gratis mat. Hvilket det jo var.