   |
| OPP I OTTA: Folket våkner i halvni-tida og opproper starter. |
Vi ligger i kø ... igjen
Foto: Daniel (med mindre annet er oppgitt)Tekst: Daniel
Dag 3: Søndag 21. april 2002
Natten
Folk i køen: ca. 27Vær: Mørkt, kaldt (men ikke grønnjævlig)
Med forbasket lite søvn forhenværende natt, sov jeg som et barn i natt. Jeg var lur nok til å plukke unna stolen og la meg på bakken på rista utafor kinoen. Bortsett fra at odøren forteller historier om at her har folk stått opptil flere ganger og pissa nedi rista, er det sånn moderat behagelig. Jeg slokner allerede i halvtolv-tida og våkner ordentlig før nærmere halv ni. Det har ikke vært kaldt engang! Gud, for en herlig natt. Når jeg spør mine køfrender om noe har skjedd i løpet av natta, forstår jeg at jeg hadde rett i at det var lurt å ha folk liggende rundt seg som en slags barriere mot fulle folk. Det har nemlig ikke vært heeelt rolig i natt. For å gjøre mange lange historier korte:
Omtrent i 04-tida kommer to overstadig berusede folk (hvorav en bokmåltalende slask) som slår seg ned ved køa. De vekker Thomas, som ikke liker det særlig godt. Han prøver å bli kvitt dem, men da han ser ned oppdager han at den ene har lenket seg fast til senga hans med sykkellås. "Køaktivist", kalte han seg selv. Etter hvert kommer en av de våkne køsitterne med det spørsmålet at om de får restepizzaen fra Peppe's, vil de da pakke seg vekk? Ja, det vil de, sier de. Hva skjer så når de får pizzaen? Jo, da kaster de den uti gata, som igjen fører til at en enorm horde måker kommer på besøk til vår lille restaurant. Når jeg hører denne historien fortalt, vet jeg av gårnattens erfaring hvor hardt det må være for de som prøver å sove. Heldige meg sover allerede, og når jeg først sovner skal det noe til å vekke meg. Måkene greier det ikke.
De to plagsomme måkeinvitørene dasker også Andreas i ansiktet så han våkner, hvorpå de spør ham om han ligger i køa. De ville nemlig ligge i køa selv, serru. Mens den ene ligger lenket fast, skryter den andre på seg å være Star Wars-ekspert. Det virker litt merkelig, ettersom han engang ikke kan å gjengi navnene på filmene.
Andre av nattens hendelser innbefatter Mari, som får selskap av uønskede gjester. Ukjente forbipasserende legger seg ved henne og på henne, kaller henne Elisabeth og sier at de elsker henne. Ikke bare bare å ligge i kø, gitt.
 |
| TIDSFORDRIV: Sigrid leker seg. |
08:45
Folk i køen: 29Vær: Sol, strålende vær, vårvarmt (men selvfølgelig ikke i skyggen)
Ja, så våkner altså de fleste. Vi er blitt 29 i køa, og den alltid like flittige Thomas J. som jo har ansvaret for kølista tar et nytt opprop. Vi har hatt opprop hver halvtime konstant utenom på nettene. Det er i alle fall det Thomas J. tror selv, for Mari har overhørt Thomas J. ta opprop i søvne :) Etter oppropet synger vi den offisielle køsangen (den om nægeren som bare 7 av oss faktisk har sett) et par ganger, hvorpå vi sprer oss litt utover de solfylte områdene i nærheten.
På bildet til høyre sees Nr. 18 Sigrid, en ivrig sjonglør som flesker til med opptil flere baller. Hun er også hjelpsom når både Odd Petter (t.v.) og Andreas ønsker å lære seg kunsten. Alt for å spise opp litt tid. Klokken 12:30 slipper vi nemlig inn på kinoen ...
 |
| VASK MEG: Halfdan ser ikke ut. |
11:30
Folk i køen: NoenogtredveVær: Sol, bra vær, tjohei
Halfdan har de siste dagene hatt lue på hodet hele døgnet, med alt hva det måtte medføre. Når han tar av seg sitt karakteristiske hodeplagg, kommer en grusom frisyre til syne. Som bildet viser var Halfdan like sjokkert som oss. Lua hadde gjort sitt for å stenge inne fett og svett hår, noe som hadde formet håret hans med samme virkning som en 400-gramspakke margarin ville ha gjort det. Mangel på hårvask er kanskje ille, men kroppslukt er det pinadø verre med. Det kommer nok for dage når vi snartsnart slipper inn.
  |
| INNENDØRS: Dette danker ute noe så grundig. |
12:30
Folk i køen: Enda flere noenogtredveVær: Vi skal inn! Fuck været!
Det store vendepunktet kommer til slutt. Når Nova åpner dørene, kan vi kysse fulle idioter adjø. Dette velger vi å la være å gjøre, og isteden går vi inn tre og tre, kronologisk etter kønumrene, selvfølgelig. De første i køa (altså oss) får dermed velge seg de beste plassene å sove, og hvor vi vil sitte før den tid.
Inne får vi forståelige meldinger om at vi helst bør holde lydnivået nede fordi rommet her har gode anlegg for ekko, og vi vil jo ikke forstyrre vanlige kinogjengere, vil vi vel? Det kan dog bli problematisk med flere titalls folk, men de er vel litt tilbøyelige for slikt.
Når vi begynner å ta av lag for lag av yttertøy, åpenbarer en GRUSOM lukt seg. En odør som får din tippoldefars grav til å virke som et parfymeri sprer seg i rommet. Dette ville slått knock-out på selv en erfaren kloakkarbeider. Jeg er lur og har med meg klut og deo, og pakker meg følgelig kjapt inn på herretoalettet for vask. Også flere har tenkt samme tanke (de er vel ikke uten luktesans de heller) og føyer seg til vaskeseansen på dass.
 |
| FRITIDSSYSSEL: Halfdan spiller. |
13:30
Folk i køen: 44Som forutsett tar køa seg nå kraftig opp, og folk slutter seg til galskapen innendørs. De evinnelige oppropene som fortsatt finner sted hvert 30. minutt tar stadig lenger tid, og Thomas J. ønsker gjerne å fordele oppropsansvaret fordi det tar på på stemmen hans.
15:45
Folk i køen: 52Folk fortsetter å droppe innom, enten de skal være i køa eller bare se livet med sine egne øyne. Fritidsaktivitetene blant køsitterne har endret seg litt siden utendørstilværelsen. Nå går det på rollespill, automatspilling og ... vel, soving. Ingen fulle, innpåslitne gjøker er lenger tilstede, så nå burde det være mulig for alle og enhver som er på underskudd på søvn å ta igjen litt.
Noen synger noen sanger, andre velger å bare sitte og prate eller slappe av med en mer eller mindre god bok. Det kan virke som om folket lader opp til natten, da det blir underholdning og opplegg fra kinoen sin side. Man vil jo ikke sove bort det.