![]() |
LØPEREN: En framtidig profesjonell maratonløper? |
Sola går opp den 9. mai 2002. Det er Kristi Himmelfartsdag (eller Himmelspretten blant venner), og fuglene kvitrer i heia. Det er en dag for rekreasjon, det er en dag for avslapning. Men ... hva er det våre øyne skuer? Der ute på trappa står Halfdan og hopper opp og ned i treningsklær! Her er det noe alvorlig galt. Klokka har bare så vidt passert 09:00, og her er det allerede to ting som strider mot Halfdans personlighet (samt ve og vel, for den del). Ikke bare har han stått opp et halvt døgn før normalt, han har på seg klær som vitner om kommende fysisk aktivitet! Hva har gått galt?
Forklaringen er så enkel som den er dårlig. Halfdan har fått det for seg at han skal prøve å løpe et lite maraton. Denne planen har lenge ruget i bakhodet hans, og han har bare ventet på en anledning med bra vær. Vips, så kom en fridag med et vær bedre enn man kan forvente, og Halfdan gir seg ikke. Selv om hans kondisjon og fysiske tilstand tilsier at han kommer til å kapitulere etter et tresifret antall meter, står Halfdan på sitt. Alle fraråder ham å gjøre det, kaller ham gal og slår litt på ham, men Halfdan er ikke til å stoppe. Han har satt seg opp en rute på nesten to mil. Han, en ung mann heller ser to timer uavbrutt på TV-Shop enn å gidde å hente fjernkontrollen han har på fanget, skal frivillig ut på en lang tur. Det er duket for maraton i Trondheim!
![]() ![]() |
LØPERUTEN ER KLAR: Denne pjokken skal bevege seg et stykke. |
Halfdan er som nevnt ikledd treningsklær. I alle fall klær som viker kraftig fra det han vanligvis går i. Av andre klær har Halfdan på seg en tidsriktig shorts, og et par nydelig utformede joggesko. Halfdan forteller at han egentlig skulle ha på seg gymskoene han har brukt siden fjerde klasse, men de viste seg å være mindre enn antatt. Derfor har han i anledningen fått lånt løpesko av sin mor, som for øvrig tviler på at hun vil få se godgutten igjen. Det virker likevel som om hun tar det med godt mot, og er ganske ivrig på å få Halfdan avgårde.
Halfdans planlagte løperute er avtegnet til høyre. Fra Trondheim sentrum skal han bevege seg opp mot Heimdalsområdet, og deretter ut til hjemstedet Ringvål. Dette dreier seg om en strekning på ikke mindre enn 18,5 kilometer, og veddemål er under opparbeidning på hvor Halfdan vil segne om. Det hotteste tipset er Ila, cirka 300 meter unna sentrum. Halfdan har selv høyere forhåpninger enn det, men vet godt at dette er mer enn han kan greie, selv med sin utrolig muskuløse og kraftig bygde kropp. Eller kanskje fraværet av sådan.
For å bistå Halfdan i hans løp, har han med seg en Minidisc-spiller. Med seg har han også en MD-plate, fylt til randen av "Eye of the Tiger" om og om igjen, for motivasjonen sin del. Sjansene for passere Ila ble nettopp enda lavere.
![]() ![]() |
STARTEN: Startskuddet går og publikum går amok. |
Når vi når sentrum og startpunktet for Halfdans hasardiøse race, begynner det å krible i løpefoten. Grunnen til det er ikke at han ivrer etter å løpe for selve løpingen sin del, men fordi det er temmelig kaldt der han står med bare legger og armer. Sola varmer ennå ikke noe særlig, og det småblåser litt.
Grunnet Halfdans store trang til å starte, forsvinner Halfdan ut av vårt åsyn allerede syv minutter før planlagt starttid. Klokken 10:53 lokal tid starter Halfdan i særdeles lite velkjent stil fra Olav Tryggvasonstatuen som står midt i rundkjøringa, midt i Trondheim. Noen forferdelige timer venter ungkalven.
Idet Halfdan løper over veien og inn i det ukjente, høres et enormt jubelbrøl fra tribunen. Der sitter nemlig et fåtall fans som har møtt opp. Dette dreier seg rundt regnet om meg og Thomas, men jubelbruset er likevel til å ta og føle på, og gudene vet hvor mye moralsk support Halfdan fikk av dette. Likevel satte det prikken over i-en på starten av Halfdans maraton.
![]() ![]() |
LØPER: Halfdan løper og musikken hopper. |
Halfdan har allerede imponert oss, og det etter bare noen minutter, når følgende dialog utspiller seg (pustepauser mellom ordene i Halfdans utsagn er fjernet for å gjøre lesingen lettere):
Daniel: Hva annet er det du vil oppnå med dette?
Halfdan: Jeg vil drite i fart, for det har jeg sett maratonløpere på TV gjøre.
Etter denne samtalen skjønner vi at det kanskje er på tide at Halfdan får noe å drikke, så han får kjølt ned sin tydelig kokende hjerne. Mens han tar en liten slurk av styrkevannet til moren til Thomas, leverer han glatt fra seg MiniDiscen sin til Thomas. Ikke bare fordi han allerede er dundrende lei av Survivors "Eye of the Tiger", men fordi MiniDisc-spilleren bare hopper hele tiden. Sannsynligvis har Halfdan aldri brukt spilleren i fart før, ellers hadde han vel visst om hvor dårlig antishock-funksjon den innehar. Etter å ha overlevert MD-spilleren til Thomas, legger han i vei igjen. Ennå ser han ut til å være i god form.
![]() ![]() |
VANN: Halfdan holdes kunstig i live ved hjelp av spesialvannet til Thomas' mor. |
Farta er dessuten heller ikke det den en gang var. For å si det pent, får han ikke akkurat fartsbot for sin løping i denne 30-sonen. Faktisk stopper han opp så fort han nærmer seg bagasjerommet på bilen hvor vannet ligger og venter på ham. Pulsen går i mangfoldige hundre, og det tar ham uhorvelig lang tid å si enkle setninger fordi han puster så tungt.
Thomas: Hadde det ikke vært en idé å trene litt på forhånd?
Halfdan: Faen heller. Å trene først er juks.
Daniel: Vel, det ser ikke ut som om du er i særlig god form.
Halfdan: Nei, kødder du, eller? Faens skit.
Som du jo ser, er det en Halfdan fullt av friskt mot som så legger i vei videre.
![]() ![]() |
TAR PÅ: Gnisten er borte. |
Thomas: Haha, du ser helt lam ut.
Halfdan: Faen, dette begynner å ta på.
Ta på, ja, det ser ikke verre ut. Den krokete skapningen begynner å kjenne at kroppen ikke er vant til slike påkjenninger. Selv når han setter seg på autovernet ser han ikke ut til å være i særlig god form. Det var da på tide, tenker vi, som synes det er mye morsommere å følge Halfdan når han ser dødssliten ut, enn når han later til å ha det bra.
Etter at Halfdan har fått puste i bakken i opptil et halvt minutt, kjeppjager vi ham videre. Vi har ikke betalt for å se knokkelhaugen stå i ro! Husjt! Videre med deg, gutt! Sytende valser Halfdan videre. Nå venter fem kilometer med svak oppoverbakke ...
![]() ![]() |
USTABIL: Først i hundre, deretter i null. |
Bildet rett til høyre er tatt ovenfra på en gangbru, og her virket Halfdan i særdeles god form. Likevel kommer det ikke som noe sjokk når han plutselig legger seg ned i gresset. Der får han selvfølgelig ikke ligge lenge. Nå er det da dessuten bare to kilometer igjen til traséens største holdepunkt; Heimdal.
![]() ![]() |
HEIMDAL: Utenfor G-Sport får Halfdan New Energy. |
Heimdal ligger anslagsvis 12,5 kilometer fra Trondheim og det er dermed også Halfdans tilbakelagte strekning. For å markere dette, løper Halfdan gjentatte ganger foran G-Sport-butikken som befinner seg her. Personlig kan jeg overraske Halfdan med en New Energy-sjokolade. Her vil vi virkelig få bevis for om sjokoladens reklame stemmer. Vil den gi Halfdan en energi-innsprøytning. Jeg har mine tvil. Halfdan tar dog gladelig imot sjokoladen (uten å takke, selvfølgelig, hadde ikke vært Halfdan om han hadde takket for det han hadde fått), trør den i seg, slenger papiret veggis og raper.
Halfdan begynner å kjenne sine begrensninger, men har likevel ikke gitt opp det å komme seg helt fram til Ringvål. Alle eventuelle planer om å fortsette derfra er likevel kansellerte, ettersom han begynner å slite seriøst. Likevel skal han fullføre sin oppsatte plan på 18,5 kilometer, og etter en kort drikkepause, legger Halfdan føttene på nakken (kanskje ikke så fort, "på kneet" kan vi kanskje si) og forlater Heimdal sentrum. Tilbake står Thomas og jeg som propper i oss de andre sjokoladene vi har kjøpt.
![]() ![]() |
SVIMMEL: Dette går ikke bra. |
Været kan han uansett ikke klage på. Det er skyfri himmel, og likevel såpass kjølig at det blir en passe temperatur å jogge i. I disse landlige omgivelsene han nå har kommet inn i, er det nok mange som vil misunne Halfdan hans nå egentlig veldig hyggelige løpetur. Halfdan er dog ikke særlig misunnelig på seg selv. I så fall gårdagens Halfdan, som slang hjemme foran TV-en med potetgull og brus. Den Halfdan-en hadde i det minste føttene i behold, og følte seg på langt nær så dårlig som Halfdan nå. Halfdan gir seg fremdeles ikke, forsøker å ta seg sammen, og svirrer seg videre. Bare fire kilometer igjen nå, for en Halfdan som hallusinerer om isbiler, Allah og Nobels Fredspris idet han forsvinner rundt svingen.
![]() ![]() |
NÆR DØDEN: Føttene bryter sammen. |
Det er føttene. Føttene til Halfdan klarer snart ikke mer og er i ferd med å bryte sammen. Thomas (med sine utrolige jogge-kunnskaper) mener at Halfdan springer på feil måte, og således belaster føttene for mye. Dette betyr at det er Halfdans egen feil, og det vil ikke Halfdan være med på. Han blir sur og tverr der han står der i håp om at den korte tiden han får stå her vil lege alle sår, slik uttrykket sier.
Han innser fort at smertene i føttene ikke vil gi seg, og blir ikke blidere når vi raskt er på pletten og informerer ham om at det fortsatt er to kilometer igjen. Halfdan er grundig lei hele opplegget, men å gi seg? Ikke tale om. Hadde han for øvrig trodd at han kunne ha gitt seg, og blitt kjørt hjem av meg, tar han for så vidt grundig feil. Likevel er det godt å se at en ung herremann på randen av psykisk så vel som fysisk sammenbrudd fremdeles har viljen til å fortsette.
![]() ![]() |
DÅRLIG STIL: Det er så vidt han går, men over målstreken brukes de siste kreftene opp. |
Thomas og jeg kan intet annet gjøre enn å være mektig imponerte over det Halfdan har gjort. Nedenfor er tre bilder tatt rett etter løpet er fullført. En slik påkjenning er ikke noe for et utrent menneske. Det kan Halfdan skrive under på. Han lover på stedet at dette skal han aldri gjøre igjen. Men å tøye ut? Nei, det er for kvinnfolk ...
![]() ![]() ![]() |
ETTERPÅ: En halvdød Halfdan holdt føttene (og resten av kroppen) på bakken også etter denne utrolige bragden. |