Humoristiske artikler siden 2000
Spalter
Tips og triks
Irrasjonell oppførsel
Brev til firmaer
Miljøhjørnet
Anmeldelser
Fascinasjon
Øvrige tekster
Gamle bragder
Under lupen
Hybelens herre
Tegneserien
Spør Kryptor
Roteloftet
Bak siden
Om tragisk.com
Utdatert?
Kontakt oss
I sosiale medier
facebook-logo.png
twitter.png
youtube.png
tragisk.com for 5 år siden: Phooningens arvtagere

irrasjonell_logo.gif

irr240.jpg
PÅ BUSS: Noen av oss på en eller annen buss.

Vi tar buss

Tekst og foto: Daniel og Tommy
Publisert: 4. juli 2003

Dette er del 1 i en altfor lang tekst.
Gå til Del 2 - 11:05-12:44
Gå til Del 3 - 12:45-15:04
Gå til Del 4 - 15:05-17:30

Det nærmer seg et helt år siden vi forrige gang offisielt oppførte oss irrasjonelt (vi husker vel alle Skauen?), og Daniel og Tommy bruker noen få minutter til å se gjennom egne og andres forslag til hva vi kan ta oss til. Vi utelater alt som er fysisk krevende, og velger å gjøre noe hvor vi kan sitte mest mulig. Valget faller på å ta buss. Mange busser. Lenge.

Til slutt får vi endelig avtalt en dato, og i tillegg melder en del groupies seg på opplegget. Juhu! Til bussene!


irr241.jpg
irr243.jpg
START: Tommy og Daniel tar buss ned til byen (men hvor er Halfdan?).

09:17 - Buss #1 til startstedet

Som avtalt møter Tommy og Daniel opp på bussholdeplassen for å ta 09:15-bussen ned til byen, hvor vi offisielt skal starte. Halfdan skal også møte opp. Vi ser ikke Halfdan. Vi prøver å ringe Halfdan. Det er ikke noe svar hos Halfdan. Bussen kommer. Det gjør ikke Halfdan. Tommy er forbannet.

Tommy: Jeg er så jævlig skuffet over Halfdan. Han har jo hele uka sagt at han vil r31d 73h bu5 f460r75, og nå dette! Faen! Hvordan skal vi nå kunne nå ut til den kvinnelige delen av befolkningen?
Daniel: Vel, vi har jo alltids oss, da.
Tommy: Jo, stemmer det.
Daniel: Jeg er mer urolig for den mannlige delen, nå som Halfdan ikke er her.

Når vi endelig etter noen minutter får roet nervene, tikker en lite hyggelig melding inn fra Thomas.

SMS-Thomas: FAEN! Jeg spyr som en gris og lukter dertil! Kjipe greier. Blir jeg frisk, så kommer jeg uansett! Jeg ringer utpå dagen, i så fall.
Daniel: Jaså, han spyr i tillegg til å lukte nå.

Videre på bussturen viser det seg at lithium-ion-batteriet i kameraet til Daniel er blitt overladet, og er blitt desillusjonert og klager over lav kapasitet. Vi har muligens et batteriproblem. Hurra, for en start på dagen.


irr242.jpg
TOMMY OG THUY VU: Et stk. tragisk.com-medlem, en stk. groupie.

09:45 - Samler gjengen

Vi har for lengst ankommet byen og finner etter hvert litt folk. Det innebærer i første rekke Andreas og Thuy Vu. Noen vil kanskje kjenne igjen Thuy Vu fra «Tips og triks: Klemming» da hun stilte vennlig opp for å klemme oss (og nå gjør hun det sannelig igjen). Noen vil kanskje kjenne igjen Andreas fra en del andre tekster på denne sida.

Tommy gir ikke opp Halfdan ennå, og ringer mannen på hjemmetelefonen, ettersom han ikke svarer på mobiltelefonen. Han blir møtt av bestemorens hyggelige stemme, og hun kan fortelle at Halfdan ikke er hjemme. Dette gir ikke særlig mening, og hennes fjerne stemme gjør at Tommy ikke helt stoler på den gamle damens uttalelser, men heller velger å utvikle sine egne teorier:

Tommy: En mulig forklaring kan være at Halfdan dro hjemmefra i går kveld mens bestemora fremdeles var våken, men kom hjem først etter at hun hadde lagt seg, slik at hun tror at han fortsatt er borte, selv om han egentlig ikke er det.
Daniel: Eller så har hun bare ikke peiling, og Halfdan, den jæver'n, ligger og sover ennå.

irr244.jpg
KNUT MAGNUS: Groupie #2 dukker opp med sin elektriske gledesstav.
Vips, så dukker nok en groupie opp, denne gang i form av en av disse svartkledde mennene som bare hører på musikk hvis gruppens logo er designet med en litt for våt malekost, så det bare blir noe jævla uleselig klin. I dette tilfellet Darkthrone. Og Knut Magnus. Ikke alle vet hvem han er, og Tommy spør ham ut om diverse aseksuelle ting, som for eksempel skolegang. Av Knut Magnus' utseende regner Tommy med at pjokken går på universitet eller noe, men det stemmer slettes ikke.

Knut Magnus: Nei, jeg er bare 15 år, jeg. Tji-hi.
Tommy: Hæ? Seriøst? Faen, da er du jævlig mye yngre enn meg, da! Da kan jeg se ned på deg! Hahaha!

Tommy peker på Knut Magnus og ler rått, og latteren tiltar da vi får høre at den svartkledde har gått gaten opp og ned og ventet på oss, også lenge etter at vi ankom.

Alle: Hahahahaha!

Knut Magnus har for øvrig med seg sin PDA som han lover å benytte i lugubre hensikter utover dagen.


irr245.jpg
PLAKATOPPHENGING: «Har du glemt lommeboken hjemme?» danker anti-imperialisme-demonstrasjon.

10:00 - Offisiell start

Vi har satt oss et par delmål på andre ting vi skal gjøre denne dagen, og siden vi kommer til å farte rundt hele byen, har vi bestemt oss for å henge opp en del reklameplakater for vår egen side overalt med det samme. Når vi sier «plakater» mener vi egentlig «A4-ark printet ut på skolens laserprintere». Det dreier seg om 37 veldig enkle budskap, og nederst til høyre finner man nedtonet adressen til tragisk.com (tragisk.com).

Last ned plakatene
og heng dem opp i nabolaget ditt

Så vi velger å starte hele opplegget med å henge opp noen plakater, så klart bare steder hvor det er lovlig, eventuelt over andre plakater, siden vi da ikke henger opp på ulovlige steder, men på de nevnte plakatene. Til høyre er den aller første plakatoppklistringen, hvor Daniel henger opp en plakat med teksten «Har du glemt lommeboken hjemme?» over en eller annen teit plakat for en eller annen teit demonstrasjon. Teit.

Rett før vi skal starte å ta selve bussene, dukker den tredje groupien opp. Bjarke. Jepp, han heter Bjarke. Ikke noe eget bilde av ham her, men det blir sikkert noen videre i teksten. Det er han med alt håret. Og ja, han heter faktisk Bjarke. Og mellomnavnet? ... Knizek. Mmmmmmandig.


irr246.jpg
MANNSKAPET: 3 av 5 representert. Mandig nok.

10:15 - Buss #2 - Linje 9

Andreas: Hvilken buss skal vi ta?
Daniel: Samme det, vel? Den? Den? Eller den? *peke vilt på alle bussene*
Tommy: Ja, den kan vi ta.

Til slutt ender vi opp på Linje 9, bussen som er kjent for å bruke lengre tid på ruta si enn romfergene til Mars bruker. Det viser seg fort at vi må planlegge bussturene mer enn vi hadde planlagt å planlegge dem. Etter en kort runde med krangling og kjeftslenging, bestemmer vi oss for å gå av «ved Munkvoll et sted». Det er en halv person som er helt sikker på hvor det er, så vi bestemmer oss for å avvente situasjonen og bare gå av et sted. Tommy kommer i hug at vinneren av den nyeste konkurransen vi holdte bor i nærheten, så han kan få overlevert premien sin med det samme. Vi ser en bussholdeplass, og med resten av gjengen i hælene kaster Tommy seg modig ut av bussen og ut i ukjent terreng.

irr247.jpg
OVER VEIEN: Hvorfor gikk tragisk.com-mannskapet over veien? For å henge opp plakater og ta bussen, vel.

irr248.jpg
PREMIEOVERREKKELSE: Denne heldige «mannen» får sin velfortjente premie.
Vi ser en Bunnpris like ved bussholdeplassen, og bestemmer oss for å stikke innom. Slike butikker har alltid oppslagstavler hvor folk som har mistet katta si kan henge opp stygge A4-ark og lignende. Vi ser snittet til å henge opp et par plakater for andres og vår egen nytelse. Folk får vite om ei dame fra Romania med seks unger og ingen penger, i tillegg til å bli minnet på å gå til anskaffelse av osteoporose under sin dagligvarehandel.

Over veien bærer det, og mot nærmeste bussholdeplass. Vi har tydeligvis allerede ringt på vinneren av konkurransen, for han kommer gående, åpenbart full av beundring og ærefrykt.

Martin: Faen, jeg var så klar for dusjen da dere ringte.
Tommy: Vel, med Viagra-pennen blir du sikkert enda klarere ...

Martin mottar pennen og springer raskt hjem for å teste sin nye Viagra-penn.

Vi har selvfølgelig ikke noen som helst kontroll over når bussene kommer og går, men vi satser på å kunne rekke å henge opp en plakat likevel. Plakatopphenging på buss-skuret er forbudt, men det står ingenting på det hvite gjerdet bak skuret. Andreas og Tommy hopper over skurtaket (i slow-motion) og når de lander, er allerede teipen og plakaten hentet frem. En annen mulighet er at de subbet rundt skuret, men den teorien er ikke fullt så tøff og gir et mindre imponerende bilde av tragisk.com-mannskapet. Resultatet er det samme: Nok en plakat blir opphengt. Midt i den hellige plakatopphengingsakten, oppdager resten en buss på vei. Panikken tar overhånd, men Andreas og Tommy er kalde som Vanilla Ice Ice Baby og teiper plakaten på plass før de går inn i bussen. Det går riktignok bare så vidt.


irr249.jpg
BUSS IGJEN: Se så feit Andreas ser ut. Øffh ...

10:40 - Buss #3 - Linje 5

Vi følger Trikset med å ta buss, og setter oss baki bussen, men ikke bakerst. Den tabben gjorde vi på forrige buss.

Daniel.påforrigebuss: Nei, hva faen er det med å sette seg helt bakerst, da? Helvete, det er jo så jævlig å sitte og riste oppå motoren. Faen, jeg blir sjaber.

Det er ikke særlig populært verken blant Daniel eller medpassasjerene at man blir halvdårlig allerede på andre bussen, så derfor har vi nå lært av våre feil og setter oss sånn passe langt bak, langt nok til å slippe å hjelpe de liksom så hjelpesløse mødrene på og av med de evinnelige barnevognene sine. Seriøst, hvorfor legger de ut på lange turer med ungene sine hvis de er totalt avhengige av medmenneskelighet hos andre for å komme seg noen vei? Hvor kommer deres plutselige tro på menneskeheten fra? Det blir lite hjelpings fra oss, i alle fall.

Vi er på vei tilbake til byen. Daniel annonserer lyst å dra til NTNU Dragvoll, hans fremtidige studiested (Ja, vi søker oss inn på linjer med åpent inntak når vi er så sinnsykt smarte at vi får 5,44 i snitt på avgangskarakterene på VK2! (Eventuelt: Ja, vi skryter av karakterer vi ikke fortjener! (Eventuelt: Jepp, vi er bare sååååå modne og gamle, da, blir studenter, vøttø))). Resten kommer med få innvendinger om Daniels forslag, og vi bestemmer oss for å dra til Dragvoll. Om ikke med en gang, så i løpet av dagen.

Vi ankommer byen igjen, og henger med en gang opp et par plakater. Det føles godt, og i tillegg økes den generelle stemningen i gruppa. Dette er virkelig noe å skrive hjem om. Ingen gjør det, sannsynligvis fordi vi raskere vil komme oss hjem (med buss, så klart) enn Postverket ville ha rukket å levere eventuelle brev fra oss hvor vi skriver om ... plakatopphenging, var det?

Til slutt ender vi opp utenfor Radio 1 sine lokaler. En del busser står der og trygler om påstigelse. Vi diskuterer saken, og bestemmer oss for å ta linje 36 til Jakobsli.

Tommy: Hvor er Jakobsli?
Andreas: Hva har det å si?

irr250.jpg
GRATISREKLAME PÅ RADIO 1: Bokstavelig talt.
Det er noen minutter til at bussens avgang til det allerede legendariske «Jakobsli» skal inntreffe, og vi slår ihjel tiden (dø, tid, dø!) ved å henge opp plakater.

Plutselig dukker en idé opp i Tommys hode. Ja, det skjer av og til. Ideen forteller Tommy hvor kult det hadde vært å henge opp en plakat inn mot Radio 1s studio. Tommy deler ideen med resten av gruppen, og den blir godt mottatt. Det kreves en god del mot for å henge opp plakaten (det er jo litt på kanten å henge opp slikt på vinduer), og den alltid tøffe Andreas tar på seg den store oppgaven.

Heltemodig tar Andreas plakat og teip med seg og valser bort til vinduet. I en stil som gir oss inntrykk av at Andreas har helt ville plakatklistringsskills teiper han vakkert fast plakaten på vinduet, og vi kan tydelig se at plateprateren som tydeligvis er på lufta i studioet innenfor begynner å glane uhemmet og, skal vi være ærlig, uhøflig på plakaten. Vi begynner å leke med tanken om at han nevner sida på lufta og med magiske overtalelsesevner og myke radiostemme hypnotiserer massene til å ha seg inn på siden vår for å trykke manisk på reklamen. Når vi har lekt nok og innser at det å leke er for barn og vi er ordentlige menn og alt det der (kanskje med unntak av Thuy Vu og Knut Magnus), finner vi det for godt å gjøre det vi er kommet hit for å gjøre. Nei, ikke frelse verden. Nei, ikke gjøre noe stort for å hjelpe menneskeheten eller bare en bitteliten brøkdel av den. Bare ta buss. Enkelt og greit.

Fortsett bussturen


040703