Humoristiske artikler siden 2000
Spalter
Tips og triks
Irrasjonell oppførsel
Brev til firmaer
Miljøhjørnet
Anmeldelser
Fascinasjon
Øvrige tekster
Gamle bragder
Under lupen
Hybelens herre
Tegneserien
Spør Kryptor
Roteloftet
Bak siden
Om tragisk.com
Utdatert?
Kontakt oss
I sosiale medier
facebook-logo.png
twitter.png
youtube.png
tragisk.com for 5 år siden: Phooningens arvtagere

irrasjonell_logo.gif

Vi tar buss - Del 3

Gå til Del 1 - 09:17-11:04
Gå til Del 2 - 11:05-12:44
Gå til Del 4 - 15:05-17:30

Tekst og foto: Fortsatt Daniel og Tommy
Medvirkende: Daniel, Tommy, Andreas, Thuy Vu, Bjarke og Knut Magnus

12:45 - Buss #9 - Linje 3

irr261.jpg
FA=BRI=KER: Tommy løser avansert matematikk med Andreas' hjelp.
Vi setter oss baki bussen, og den begynner på sin asfaltodyssé mot Lade (Lade-området, i hvert fall, vi vet da faen hvor vi er på vei). Tommy og Andreas legger merke til en stor mursteinsbygning, hvor ordene FA= BRI= KER står skrevet. Teorien om at likhetstegnene tilsvarer bindestreker (i og med at de står på tre separate linjer) blir raskt forkastet. Her ligger det saker i det skjulte. Tommy og Andreas, som de matteekspertene de er, bestemmer seg for å løse denne ligningen. De starter altså med FA= BRI= KER. De husker bokstavligningsalgoritmen, og deler på vokal. Vokalene er jo like mye verdt. Igjen står F = BR = KR.

Etter et par minutter med diskusjoner om enhetssirkelen, logaritmeløsninger og differensialligninger, bestemmer de to John Nash-klonene for å utelukke F fra ligningen (grunnet skikkelig vanskelige ting som du ikke begriper). Igjen står BR = KR. Guttene med stål i brystet og mot i ben og armer deler på R. Resultatet er en revolusjonerende og paradigmeskiftende ligning: B = K. Observer og måp. Det er ikke ofte slike gjennombrudd skjer i verden.

Tommy: Hvem har skrevet denne kompliserte matematiske ligningen på veggen av et mursteinsbygg?
Andreas: Jeg er ikke sikker, men denne personen må være et geni uten like.
Tommy: Det er jo vi òg.
Andreas: Jo. Du har jo rett. Fy faen, vi er så kule at det går nesten ikke an.

Andreas og Tommy begynner å gjøre heftige og kompliserte håndbevegelser. Resten gir faen.

Et kort blikk på bussruten gir Daniel idéen om å hoppe av bussen for så å svippe rett inn på den korresponderende linje 4 inn mot sentrum, og etter en lynrask plinging får vi slengt oss av bussen, og vi ser linje 4 komme mot oss ... vi må løpe over til den andre siden av veien for å ta den ... linje 4 passerer oss ... vi halser oss etter og sliter oss ut ... linje 4 farer vekk fra oss og ute av syne blir den. Det samme blir linje 3 som vi nettopp satt på. Nå står vi her ute i ødemarken uten noen buss i sikte.

Tommy: Faen! Det der var så jævlig slitsomt!
Daniel: Ja! Det hadde ikke vært verdt det om vi hadde rukket bussfaen, engang! Pes!

irr262.jpg Resultatet blir av vi må vente på buss igjen. Lenge. Dette er noe som er jævlig kjipt (det burde de fleste som har prøvd kollektivtrafikk være smertelig klare over) og det er en strek i regningen for vårt buss-konsept.

Bjarke: Kan vi ikke bare haike?
Andreas: Haha ... «Vi haiker en hel dag».
Daniel: Ja, skal vi ikke bare bli voldtatt ...?
Andreas: «This is your butthole.» *tegne liten sirkel i lufta* «This is your butthole after 24 hours of haiking.» *tegne større sirkel*

Etter Andreas' visuelle fremstilling av en anus i økt omfang velger vi å forkaste Bjarkes haikeidé (som allerede vanskeliggjøres av at vi er så fordømt mange), og en kort ventetid senere ramler vi inn på en annen Linje 3 som går inn til Trondheim sentrum.


irr263.jpg

13:04 - Buss #10 - Linje 3

Denne bussen sitter vi så utrolig kort på, at det eneste som rekker å skje, er en diskusjon mellom Tommy og Knut Magnus, hvor sistnevnte igjen får bevist mangel på kunnskap om det han snakker om.

Knut Magnus: [et eller annet] tomme tønner ruller best.
Tommy: ÅååÅåÅH, det er jo «Tomme tønner rumler mest», da, for faen!
Knut Magnus: Rumler? Det er jo sånn som mager gjør, det. Tønner ruller.
Tommy: Ja, men, ååÅåÅHHhh, det er nå ikke sånn ordtaket er, da! ÅååhH!

Når Tommy har fått kjeftet fra seg, og Knut Magnus har forstått hvor utrolig feil han har tatt, velger vi å gå av bussen. Vi er lei av treer-linjer, og vil prøve noe nytt. Resultatet blir at vi går av bussen og går på bussen som står bak oss på holdeplassen.


daniel48.jpg

13:14 - Buss #11 - Linje 6A

Vi har ikke før fått satt oss på buss nummer 11 før Halfdan ringer Daniel. Han har nå endelig ankommet sentrum, og Daniel kan berolige en ikke særlig oppskjørtet Halfdan med at vi snart kommer inn til sentrum, og at han med god margin har rukket vår lille pause som vi snart skal foreta oss i byen.

Plasseringen på bussen er nå for øvrig at hele gjengen utenom Knut Magnus og Daniel sitter samlet, mens Knut Magnus sitter og klenger litt vel intimt på Daniel.

Daniel: Jeg trenger luft. Både som i «plass» og «frisk luft å puste i». Du lukter, Knut Magnus.
Knut Magnus: Jeg elsker deg.

Hengivenheten er visst ikke gjensidig, for Daniel får Knut Magnus til å flytte seg ved å late som om han skal følge etter. Like etter kommer vi til byen, og Daniel går av. Knut Magnus følger etter. Det gjør for så vidt alle sammen.


irr264.jpg
BYEN: Halfdan dukker opp, og folk og hår flokker seg rundt.

13:30 - Pause i byen

Endelig kommer vi tilbake til sentrum. Vi sier «endelig» fordi Andreas den siste halve timen har jamret seg om hvor mye han gleder seg til å få pisse i byen. Mannen er tydelig ukjent med fenomenet å stå og pisse bak et tre, og vi ser helst da at han finner seg et offentlig toalett å grise til, mot at han skal gjøre fra seg på bussene vi sitter på. Mens han forsvinner en kort tur bort for å gjøre sitt fornødne, dukker Halfdan opp. Mens vi andre henger opp plakater som faen over sentrum, unnskylder han så godt han kan hvorfor han ble så forsinket.

Halfdan: Jeg var trøtt. Ville sove.

Pausen vår i byen blir brukt til diverse ting. Noen bruker mye tid på å tømme tanken, andre finner seg noe fôr, mens Daniel bruker en time på å unngå permfolket og å late som om han er en permmann selv. Det fører til stor underholdning for resten av bussgjengen, og også en del forbipasserende later til å få seg en latter.

irr265.jpg
irr266.jpg
ANDREA OG PÆRE: Idéinnehaveren dukker opp, og Andreas betaler en pære for Halfdan.
Flere dukker også opp. Det er ikke til å komme unna at denne bussidéen ikke er fullstendig vår idé. Det vil si, vi liker å tro at det er det, men like fullt fant vi en eldgammel e-post i innboksen vår som foreslo å ta «en buss en hel dag». Selv om vi riktignok tar mange forskjellige busser, synes vi at vi bør overholde det vi lover om premier til de som foreslår ting vi senere gjør, så Andrea har vitterlig gjort seg fortjent til sin nyervervede CD «Er det verdt det?». Den CD-tittelen er like ironisk hver gang.

Andrea er tydelig stolt over å ha fått oss til å gjøre dette, og ikke nok med det, hun annonserer at hun etter pausen sannsynligvis kommer til å hive seg på reisen videre.

Andreas har etter hvert fått dratt seg ut fra toalettet på Big Bite, og har uten sammenheng med seg en pære.

Andreas: Hei, Halfdan ... jeg hører at du selger kroppen din for en femmer og en pære. Stemmer det?
Halfdan: Skulle tro det ...
Andreas: Her har du pæra di. Pengene kommer senere. k?
Halfdan: k. *tygge*

Pæra går ned på høykant hos en mann med høy forbrenning uten noen frokost innad.

Rett før vår lille pause er over, dukker også Ørjan opp. Han har mast på oss hele dagen om å få bli med, og nå er han blid fordi vi endelig er her, så han kan bli med. Så får han plutselig vite at han nå får vite hva han kommer opp i på muntlig-eksamen, og han må gå. Takk for besøket, Ørjan. Morsomt å ha deg med på buss.

Pausen er så over, og samme gjeng som sist, i tillegg til groupie Andrea, tar en vilkårlig buss i retning Lerkendal (hepp, der som Rooooseeeeen-båååååårg spiller hjemmekampene sine).


irr268.jpg
irr267.jpg
KRIMINELL FAEN! LOVBRUDD! LOVBRUDD!

14:38 - Buss #12 - Linje 8

Vår bussgjeng teller for øyeblikket Andreas, Halfdan, Tommy, Daniel, Bjarke, Knut Magnus, Thuy Vu og Andrea, spredt utover bussetene fremme i bussen. Andreas' årvåkne blikk får øye på en vaskeekte kriminell. KRIMINELL, karer! Fengsel, politi, kneskåler og gønnere! Pitjoo, pitjoo! Den kriminelles forbrytelse er å snakke i mobiltelefon under bilkjøring. Her snakker vi om en håndholdt mobiltelefon trykt mot øret. Andreas snur seg raskt og legger frem situasjonen for Tommy. Andreas' medkollega blir skrekkelig forskrekket og kan ikke tro folks uforskammethet.

Andreas: Fort! Til Batmobilen!
Tommy: *se se rundt*. *se på Andreas*
Andreas: Fort! Til den midtre utgangen!

Andreas gjør en skikkelig kul move i slow-mo og tar frem Bat-kameraet. I samme øyeblikk som kameraet er på vei mot Andreas' øyne for Bat-bildeknipsing kaster Tommy seg inn i en vakker dans bestående av backflips og andre kule kroppsbevegelser. Tommy tar med seg sin Bat-penn og Bat-notatblokk og ender til slutt opp ved bussens to dobbeldører, med den kriminelles bils registreringsskilt i øyensyn. Andreas trykker ned Bat-knappen på Bat-kameraet, og får foreviget den kriminelle oppførselen. Tommy skriver raskt ned registreringsnummeret. Et par sekunder senere er Andreas og Tommy samlet i Bat-setegruppen (to seter vendt mot kjøreretningen, to seter med kjøreretningen). Endelig har de nok bevis til å fakke erkefienden VF 28351. Du kommer ikke tilbake for en oppfølger denne gangen, VF 28351.

irr271.jpg
irr272.jpg
PLAKATER: Flere tragisk.com-plakater henges opp.
Med nok en kriminalsak løst, må vi ha noe annet å finne på. Vi har da heller ikke glemt vårt lille oppdrag med å henge opp plakater, så etter litt ivrig plinging på røde knapper, lemper vi oss av bussen.

Tommy og Andreas finner et kjempelangt gjerde (nesten lengre enn denne teksten, bare at det er ikke på langt nær så langt) og begynner aktivt oppklistring.

Halfdan, på sin side, bedriver aktiv slææging.

Daniel prøver å hjelpe til med oppklistringen, men ender opp med å rispe fingeren sin på en rusten stift på gjerdet, begynner å sutre og går tilbake til fotograferingen.

Knut Magnus, Thuy Vu og Andrea står og ser på.

Bjarke balanserer for å holde håret oppe.

Når plakatarbeidet her er ferdig, er gjerdet et ganske annet. Der vi tidligere ble invitert til en såkalt «fæst» (tør vi tippe skinnvest, mokkasiner og karsk?), får tilskuerne nå beskjed om å rive ned plakatene. Ja da, igjen har vi gjort verden til et bedre sted å leve.

Vel, jobben er gjort her, la oss komme oss videre.

Kom oss videre på bussturen


040703