Haiketuren

I Trondheim sentrum er nok haikemulighetene begrensede, så vi gikk et par kilometer sørover for å komme til Sluppen. Det begynte å regne vagt på vei til Sluppen, men mandige som vi var fortsatte vi. Klokken var 19:00 idet vi tafatt turte å bevege en tommel hver oppover fra den knyttede neven, samt å føre hånden ut mot trafikken. Det virket litt lavmåls, og var litt ... pinlig? Men vi stod nå der og haiket. Noen hundre biler passerte, og et kvarter gikk før en bil stoppet. En student med vanvittig dyr Mercedes forteller at vi kan sitte på til Melhus.

På Melhus var regnet ganske så mye mer ... regnete enn på Sluppen. I tillegg til at det regnet, skulle vi stå i hele to timer uten å få haik. Den første av disse to timene var det faktisk ganske så moro å stå der; haiking var jo noe nytt, men etter denne timen, var det ikke fullt så moro å ... ikke få haik. Jeg fikk meg en god latter i det jeg så at Halfdans tommel så ut som en rosa rosin som var begynt å miste det ytterste laget, men foreløpig uten kamera fikk man uheldigvis ikke tatt bilde av denne badetommelen. I all kjedsomheten var det også et høydepunkt at vi begynte å utvikle forskjellige haiketeknikker, altså forskjellige måter å føre tommelen ut på. «Teh Ultimate Hitchhiker's Guide From Trondheim To Norway And Back Again» ble født. En pakt ble også laget. En pakt om at vi skulle haike i minst en uke. ENDA en pakt ble født. Dette var mer en halvpakt, siden Halfdan hadde sine tvil om at vi skulle komme til å klare den: Vi skulle haike oss sør for Oslo.

Jeg sa at vi stod i to timer uten å få haik, men det betød ikke at vi FIKK haik etter to timer. Nånei, du. Etter to timer var vi rimelig lei av regnet, så vi bestemte oss for å søke ly under taket på Esso-stasjonen. Kalde og klamme iakttok vi et tog av typen gods som fór forbi på togskinnene. Tanker og drømmer om å snike seg på et godstog, akkurat slik som på film, fikk oss til å sikle hollywood-sikl. Det hjalp heller ikke på når Halfdan drømte om at vognene var fylt av kyr. Kyr er digge dyr. Mulighetene for å snike seg på et slikt tog skulle vise seg å aldri komme.

Det som derimot kom var busser. En buss som hadde stoppet på den store bussterminalen(?) på Melhus ble mitt offer, da jeg tok mot til meg og forklarte sjåføren at vi hadde mistet alle pengene våre, og at vi hadde stått og haiket i regnet i tre timer fordi vi trengte å komme oss til Oslo, dit han tilfeldigvis skulle, så fort som mulig. Hjerterått fortalte han oss at man måtte betale fullpris for å sitte på - uansett, selv om bare fire-fem av setene i dobbeldekkeren var fylt av folk. En bussjåfør, en bussjåfør ...

Våre fremdeles vasne tomler ble atter en gang tatt i bruk. Kun få biler rakk å passere, før en av dem stoppet. Etter å ha åpnet døren, fortalte sjåføren at han skulle til Oslo! Og til Göteborg. Dette berettet han med sin svenske dialekt, i tillegg til "... men jag har bara plass för én." Hans skilter var grønne, og mannen nektet å bryte norsk regelverk ved å plassere Halfdan i bagasjen. Vi sendte ham videre, og med nytt håp stilte vi oss opp for å haike.

Jeg: Det er ingen som gidder å plukke opp to søkkvåte, ekle menn, vettu!
Halfdan: Jeg er ikke ekkel - jeg er bare misforstått.

Etter drøye fire timer på Melhus stoppet bil nummer to (foruten et par useriøse jævler vi helst skulle sett selvantenne). Gleden bredte seg i det vi fikk snakket med karen. Hans destinasjon - Kvål - drepte alt håp om at han skulle langt. Kvål er ca en mil lengre sør.

DRITlei av Melhus takket vi ja til mannens tilbud. På Kvål regnet det enda mer enn hva vi hadde sett tidligere på kvelden. Vi satt oss inne på en Hydro Texaco, og fikk med oss at nattevaktene på Hydro Texaco-stasjoner i tillegg til grisebra betaling får ete gratis pølser OG surfe på nett i arbeidstiden. En drøy time ble tilbragt på bensinstasjonen før vi tråkket ut mot veien igjen; REGNET HADDE GITT SEG! ... i cirka fem minutter. Dritlei av regn og det slitne buss-skuret tok vi i fellesskap avgjørelsen om å pakke oss inn i hver vår fuktige, nærmest våte sovepose på betongtrappa til Kvål Restaurant for litt søvn.

Gå til Dag 2