Humoristiske artikler siden 2000
Spalter
Tips og triks
Irrasjonell oppførsel
Brev til firmaer
Miljøhjørnet
Anmeldelser
Fascinasjon
Øvrige tekster
Gamle bragder
Under lupen
Hybelens herre
Tegneserien
Spør Kryptor
Roteloftet
Bak siden
Om tragisk.com
Utdatert?
Kontakt oss
I sosiale medier
facebook-logo.png
twitter.png
youtube.png
tragisk.com for 5 år siden: Phooningens arvtagere

irrasjonell_logo.gif

Haiketuren

Dag 3: 22. august 2003

Etter atter en regnfull natt, men denne gang med deilig liggeunderlag, våknet begge to som skrubbsultne bjørner på verandaen. Gleden var enorm over at vi tydeligvis hadde gjort et så bra inntrykk overfor Pernilles mor at hun hadde satt ut to matpakker med tre enorme skiver i hver, samt en 1 ½-litersflaske med vann til oss, på verandabordet. Snille moren til Pernille.

irr326.jpg
Helene, Mari og Halfdan på Bryn. I by'n. HA HA!
Etter frokost og tannpuss beveget vi oss mot E6 igjen for å komme oss til sentrum. Dagen var satt av for å tilbringes i Oslo. Etter fem minutters haiking på E6, fant vi ut at vi haiket oss nordover, altså VEKK fra sentrum. Med døden i hvitøyet løp vi over den livsfarlige trefelts-motorveien for å komme rett vei. Siden vi stod i en sving, og ingen stressa Oslo-folk gadd å plukke oss opp likevel, valgte vi å traske vekk fra teite veien. Vi vurderte buss, men etter å ha reflektert over hva vi egentlig skulle i sentrum, fant vi ut at vi heller kunne ta kontakt med Marius, den samme vennen jeg ringte dagen før, for å kjøre oss til Oslo. Halfdan og Marius visste også så vidt om hverandre fra nettet.

Marius plukket oss opp, og vi satt på i den trange Poloen mens Marius gjorde diverse ærend. Med skrens i hver sving ble vi etter hvert satt av på Bryn. Hør så barskt det høres ut. «Bryn!» ... aah! Uansett, Mari bor der, og vi skulle igjen hilse på henne.

FYYYYFAEN, så mye uinteressant og lite haike-relevant jeg har skrevet nå. At du gidder.

Dagen tilbringes videre med Helene og Pernille i Oslo, der vi etter hvert møtte Niels, kæsen som ringte under 24_4. I domkirkeparken, der vi traff Niels, presterte Halfdan å se at en narkoman satte et skudd. Dette var en sterk, negativ opplevelse for Halfdan, og selv må jeg si at jeg var, og er i skrivende stund, glad for at jeg ikke fikk med meg annet enn sløvingen til karen etterpå. Sprøyter. Pæs.

irr327.jpg
En del av et kroatisk TV-team, offer for H&H-nipple-flashzor.
Tidligere på dagen hadde Halfdan, etter mye press fra de inngrodde, tatt sitt livs første t-bane-tur - ULOVLIG! Dette er visst helt vanlig i Oslo, og i løpet av dagen benyttet vi oss av «gratis» kollektivtransport tre-fire ganger, blant annet i retning Frognerparken/Vigelandsparken.

Alle de nakne liksom-menneskene fikk Halfdans hormoner til å løpe løpsk, og etter at H&H utførte en liten nipple-flashzor til et kroatisk TV-team som hadde besøkt parken, var det duket for ...

Halfdan goes to Frognerparken!

I kramgoda posisjoner fikk vi erfare en ny side, nærmest en ny dimensjon, ved Halfdan. Eller egentlig ikke. Vi visste vel alle at han var klar for slike ting, men uansett, hormonene tok som sagt overhånd, og Halfdan moret seg med alle de sære positurene statuene er laget i. At drøssevis av andre mennesker var i parken, var han ikke særlig bekymret for, og jeg fikk knipset en del gullshots som vist under.

irr328.jpg irr330.jpg irr329.jpg
irr331.jpg irr332.jpg irr333.jpg

irr334.jpg
Nok en utfordrende posisjon.
Statueklatringen fikk pinnetynne Halfdan til å skulle kravle seg gjennom så mange statuer som overhodet mulig. Den smale skrotten ålet seg gjennom armhuler, og de mest ... utenkelige ... steder. Etter én runde hadde Halfdan klart å krype gjennom hele 9 - NI - statuer.

irr335.jpg
Panikkslagen Halfdan.
Drømmen om tosifret ble knust da han etter mange tapre forsøk satt seg fast i forsøket på å kravle gjennom armene og bena til en statue som sitter med albueme dels støttet på knærne. Panikkslagne blikk ble sendt ut fra den stakkars gutten som satt fast i statuens jern stein-grep, før Muskel-Halfdan viser hva haikingen har gjort med styrken i kroppen hans; han strammer alle musklene han har, og SPRENGER faktisk hele statuen i fillebiter! ... eller han bare krøp opp igjen der han krøp ned.

Med Halfdans rektum endelig godt plassert unna andre menns kjønnsorganer, forlates Frognerparken med et ensifret gjennomklatrings-tall. Destinasjon Helene er satt. Helene ble vi kjent med hos Pernille dagen før, pluss at hun hadde oppholdt seg på F0rum den siste tiden før haiketuren, så vi visste hvem hun var. To dusjer på separate bad ble tatt i bruk samtidig hos Helene, for å fjerne kroppslukter. Halfdan som fremdeles ikke hadde dusjet siden Trondheim skremte seg selv ved å lukte på sine armhuler tidligere på dagen. Etter den ugudelige stanken var dusjet vekk, og tv-titting og fôring var gjennomført ble stuens myke sofa gjort om til soveplass for natten. Trass elendig haikestatistikk for denne dagen, samt at ullpleddene vi var blitt tildelt var for korte, sovnet vi med et smil; varmt, tørt, inne, MYKT! IKKE-KVÅL!

Gå til Dag 4


150903