Humoristiske artikler siden 2000
Spalter
Tips og triks
Irrasjonell oppførsel
Brev til firmaer
Miljøhjørnet
Anmeldelser
Fascinasjon
Øvrige tekster
Gamle bragder
Under lupen
Hybelens herre
Tegneserien
Spør Kryptor
Roteloftet
Bak siden
Om tragisk.com
Utdatert?
Kontakt oss
I sosiale medier
facebook-logo.png
twitter.png
youtube.png
tragisk.com for 5 år siden: Phooningens arvtagere

irrasjonell_logo.gif

Haiketuren

Dag 4: 23. august 2003

Henrik: Hvorfor i alle dager har du snudd deg 180 grader i løpet av natten?
Halfdan: Jeg våkna av at du sparka meg i hodet....

Jessda. Vi kom oss opp godt uthvilt i 12-tiden, og dagens plan var å i første omgang komme oss til Moss. En prat med Helenes haike-erfarne, og ikke minst tøffe pappa (alle pappaer i Oslo har hittil vært knalltøffe!), fikk oss til å lytte til erfarne fjellfolk. Man tager en spiseskje med gratis t-bane til Mortensrud, og derfra haiker man til Moss. Hurra! 20,- kroner (les: gratis t-bane og en Driver's Dog-meny på Shell) senere stilte vi oss atter en gang tappert opp på en bussholdeplass langs E6. Pølsepapiret som Halfdan hadde kastet fra seg mellom Shell og bussholdeplassen, ble lei seg, og fulgte etter Halfdan helt til bussholdeplassen. Selv om det passerte circa 10 000 biler i sekundet på dette strekket var det ingen som ville plukke opp to små, søte haikere denne lørdagsmorgenen før etter en halv time. En teit, gammel mann av typen som ser interesse i å pepre ca. 200 unødvendige detaljer i hver kjedelige historie, så sitt snitt i å skaffe seg selskap på veien til Fredriksstad, der bikkja til bestemora, som var død nå forresten, hadde fått lungekreft. Dette var noe dyrlegen til tante Birgit gadde sagt, hun som tilfeldigvis hadde plukket en kvist ut av rektum på katten til læreren hans, fordi den hadde slåss med --...HOLD KJEFT, TEITE MANN! FAEN! Men han kjørte oss helt til Moss, så vi smilte. Selv om han sa «dere sier sikkert at 'han der var en teit mann' når dere går av her, nå ...». AAAARGH! Man sier da ikke slik! Teite mann.

Grunnen til at vi skulle til Moss var at her ville vi møte Liv, også hun fra Internett. Hun ble møtt av de reisende etter få minutter. Moss er jo en by som er kjent for å stinke verre enn kombinasjonen av mine sko og Halfdans armhuler før dusjen kvelden før. Det gikk ikke mange sekunder fra vi kom inn til selve sentrum, før vi fikk dette bekreftet. Anne Regine fra langt oppe i nord ringte forresten på vei til sentrum, og ville at jeg skulle nevne henne i loggen. Hei! (: Tilbake til mosselukten: Vi satt oss ned i kjelleren på en kafé inne i sentrum, og Liv ble passe skremt da både jeg og Halfdan kjente den forferdelige stanken helt nede i kjelleren, uten at hun gjorde det. Immun er hun. Må nevnes: På caféen solgte de forresten trepinner som smakte lakris! Digg!

Hele denne dagen gikk med på å bli kjent med Liv på kaféen, før vi ble tilbudt mat og husly hjemme hos henne. Vi takket kun ja til det første, og etter å endelig ha fortært mengder av deilig kjøtt, ble vi kjørt til ferga som går over Oslofjorden av en kæs med tre tv-skjermer, GPS og drøssevis av andre freaky gadgets i bilen sin! Knug!

Haiketurens første reisemessige betaling ble unnagjort (31,- for ferga), og etter den tre kvarter lange overfarten prøvde vi så smått å haike mens vi vandret langs riksvei 19, retning E18. Siden ca. null biler passerte oss, og klokken nærmet seg midnatt, endte vi opp i et lite skogholt vi kunne tilbringe natten i. Gresshoppene, som det tydeligvis er dynger av her, plaget oss med bråket sitt helt fra fergeleiet til soveplassen et par kilometer lenger vekk. Under den stjerneklare himmelen frembringer en kombinasjon av trøtthet og homoerotisk stemning i leiren følgende:

Henrik: Digg at gresshoppene er litt lengre unna akkurat her ...
Halfdan: Nåja, bare vent til vi óg begynner å gni beina sammen, du. Slutt, Halfdan! SLUTT!

Gå til Dag 5


150903