Haiketuren

Henrik: Hva-fa..!? Jeg ligger flere meter lengre ned enn der jeg sovnet jo!
Halfdan: Ja, jeg våknet i natt av at du kom skliende ned skråningen, og endte opp inntil meg. Faen ...

Natten var rett og slett elendig. Den klumpete skråningen vi lå i hjalp til på trøttheten, så klokken åtte denne morgenen stavret vi oss ned til sentrum. I en park var det benker. Knallharde benker. Disse ble brukt som ... seng. På en benk hver krøket vi oss sammen i fosterstilling for en liten blund. Ei munter dame, hvis arbeid bestod i å vanne blomster i parken, ba oss finne oss et varmere sted å sove neste natt. Ja jøss.

Dominique sluttet på skolen ca. fem timer etter dette, så vi letet frem togstasjonen for varme. Det var ikke så mye liv på stasjonen så vi kjøpte en landsdekkende avis hver som vi nøye pløyet oss gjennom. Alle slags elendige artikler ble gjennomgått. På Narvesen, som faktisk er hele togstasjonen (vi kutter vel ikke ned på kundeservice, NSB?), hadde til Halfdans store overraskelse isen Kræsj Pink! Halfdan hadde de siste 5-6 årene trodd at isen hadde gått ut av produksjon, men den lyserosa isen lyste opp foran ham. Et stort øyeblikk i en liten, men fremdeles mandig manns liv. Narvesen har også kart. Kart var jo noe vi nå i høy grad hadde behov for, og siden jeg hadde betalt 89,- for det første kartet, hadde Halfdan bestemt seg for at HAN skulle betale for det neste kartet. 87,- kroner senere var vi et kart rikere.

Hittil har du kanskje merket at de aller fleste bildene har vært av Halfdan. Dette er fordi jeg selv har tatt meg av engangs-fotoapparatet, og da har det også blitt jeg som har sørget for fotograferingen. Et problem med en enkel løsning: Halfdan tok over kameraet! Fy flate, så genier man blir av å haike! Denne overrekkelsen av kameraet ble også foretatt på togstasjonen i Porsgrunn, før vi i tre-tiden fikk hilst på Dominique og hennes søster pluss hennes venninne.

Man busset herfra hjem til Dominique, og her fikk man en ny dusj! Eller, man fikk ikke en ny dusj, men man fikk dusje! Etter nesten tre døgn uten vasking luktet det søppelcontainer av de fire armhulene, og dette fikk vi altså gjort noe med. Lykke!

En god middag og en noe kjedelig film stod på programmet hjemme hos Dominique. At filmen ikke var den beste man har sett, gjorde lite. Vi var inne, vi spiste god, gratis mat og hadde det bra!

Nå som alle som var å møte der nede i sør var møtt, stod vi 100 % fri til å reise hvor vi ville, men lite lystne på å reise østlandet tilbake igjen, stod valget mellom E18 mot sørlandet, eller riksvei 36 mot vestlandet over telemarksfjellene. Martin, en kamerat fra Trondheim, ble bedt over IRC å velge en av veiene. Da han fikk et nyss om at vi ville komme hjem raskere dersom vi tok veien direkte til vestlandet, valgte han så.

Det virker som at det er snille folk overalt der nede i sør. Også hos Dominique fikk vi tilbud om overnatting - inne! Det varmet to utevante inn til hjerterota. En hjørnesofa deles, og taktiker som han er la Halfdan seg denne gang med hodet sitt vendt vekk fra mine føtter med en gang, for å unngå heftige spark.

Gå til Dag 7