Humoristiske artikler siden 2000
Spalter
Tips og triks
Irrasjonell oppførsel
Brev til firmaer
Miljøhjørnet
Anmeldelser
Fascinasjon
Øvrige tekster
Gamle bragder
Under lupen
Hybelens herre
Tegneserien
Spør Kryptor
Roteloftet
Bak siden
Om tragisk.com
Utdatert?
Kontakt oss
I sosiale medier
facebook-logo.png
twitter.png
youtube.png
tragisk.com for 5 år siden: Phooningens arvtagere

irrasjonell_logo.gif

Haiketuren

Dag 10: 29. august 2003

Mann: *røske Henrik i skulderen* Hva sover dere her for?
Henrik: bøørgh..*lage morgenlyder* ... vi .. vi er turister, og skal videre nordover...
Mann: Ok, men det kommer skoleunger forbi om noen minutter, så dere burde vurdere å stå opp.

Vettuge som vi var, gjorde vi som mannen anbefalte, og riktig nok kom det en bønsj med skoleunger mens vi pakket sammen soveposene.

Kvelden før, i ni-tiden, stod vi en mil utenfor og så på dumme sauer like utenfor Sogndal, og trodde at vi måtte tilbringe natten der. Nå var vi 35 mil lengre nord, og det så ut til å være gode utsikter for å komme frem til Trondheim i løpet av dagen. Regnet hindret oss derfor ikke i å smile på denne tiende dagen i haiketuren, mens frokost ble kjøpt på, og fortært utenfor, Rema 1000. Gladlaksene vandret til nærmeste bussholdeplass som, dersom haik, førte oss rett vei, og etter en time i yret kom en bonde fra Valsøy for å bringe oss dit. Hyggelig mann som han var, satte han oss av på øya han eide en gård på.

irr345.jpg
Henrik på Valsøy.
Eldgammel mann: Hvor skal dere?
Henrik: Ehm, egentlig til Trondheim..
Eldgammel mann: Åh ... *bruke lang tid* ... jeg skal bare på andre siden av broa her, jeg ... (ca 500 meter)

Hva er det man stopper for da da? Jaja, samme det. Regnværet fikk oss til å passe godt på sekkene, selv om det nå ikke så ut til å være lenge igjen av haiketuren. En råner fra Kyrksæterøra fant ut at han skulle plukke opp to dels våte haikere i sin røde bil, mens han la onde planer om å plage dem med elendig åttitalls-techno. Planene hans ble gjennomført, og vi fikk sitte på noen mil - helt til et lite sted ved navn Vinje.

Ni mil fra Trondheim pøsregnet det, og men vi var villige til å stå imot alt for å komme oss raskest mulig hjem, så vi løp ut fra regn-skjulet vi hadde funnet hver gang en bil kom kjørende forbi i pøsregnet. Vi ville hjem - HJEM - NÅ! Det å haike var ikke lenger så spennende der vi stod, ni mil fra våre kjære hjem. Halfdan vurderte å ringe sin mor for å få henne til å tilfeldigvis kjøre forbi og plukke oss opp, slik at vi likevel haiket hele strekket, men før man fikk tatt en slik avgjørelse (i løpet av den første timen en gang) kom en kar Halfdan delvis kjente igjen fra før. Mannen hadde holdt foredrag for et eller annet politisk parti på en av Halfdans videregående skoler for noen år siden. Det var i politikkens ærend mannen hadde funnet veien vekk fra sitt hjem på Skaun, par-tre mil utenfor Trondheim sentrum, denne dagen, men han var flink og holdt null saksforkjempelser for oss. Han var mer interessert i å høre om turen, og vi klarte faktisk å slenge inn reklame for nettsida til mannen. Så, dersom han leser dette: HEI, DU MANN SOM KJØRTE OSS FRA VINJE TIL BØRSA (AVKJØRINGEN TIL SKAUN)! Flink bisk som fant frem til riktig side!

Fremme på Børsa var det også regnvær, men nå var vi sikre på å komme oss hjem i løpet av dagen. Hvilken herlig tanke! Ikke at turen har vært grusom på noe vis (utenom Freakyekkelmann!), men ni døgn er jo temmelig lenge. Veeel, etter å ha haiket på noen av de samme folkene vi haiket på på Vinje, stoppet en litt sliten bil på bussholdeplassen vi nå stod og haiket ved. Da den kvinnelige sjåføren åpnet døra, var det umulig å høre hva hun sa gjennom lydveggen av Hakkebakkeskogen som ble spilt på full guffe for sønnen som satt i det andre forsetet. Det var et vakkert gjenhør med alle de søte dyrene i Hakkebakkeskogen vi fikk, så vi hadde enda en grunn til å smile I TILLEGG TIL AT HUN SKULLE HELT TIL TRONDHEIM SENTRUM! JA, FYFAEN! SERIØST! VI HADDE KLART DET! WEEEEEHEEE!

1740,8 kilometer med haiking var gjennomført, og de fantastiske haikemesterne var hjemme. Satt av på Studentersamfundet ble de to bildene som var igjen på engangskameraet brukt til å ta ---herregud, jeg trenger ikke forklare dette da du ser det selv på bunnen av denne siden. Men vi var fremme! Vi hadde haiket hele strekket, uten å betale for annet enn ferger og pølsemenyer på Shell og liknende. Hvilken deilig følelse. En naturlig rus! Et gjensyn med livet, etter å ha .. levd. Det var duket for døgn etter døgn etter døgn med IRC og loggskriving. Og ... og .. JAAA! JEG ER FERDIG MED Å SKRIVE LOGG!

irr346.jpg irr347.jpg

Gå til haikeforsiden


150903