Humoristiske artikler siden 2000
Spalter
Tips og triks
Irrasjonell oppførsel
Brev til firmaer
Miljøhjørnet
Anmeldelser
Fascinasjon
Øvrige tekster
Gamle bragder
Under lupen
Hybelens herre
Tegneserien
Spør Kryptor
Roteloftet
Bak siden
Om tragisk.com
Utdatert?
Kontakt oss
I sosiale medier
facebook-logo.png
twitter.png
youtube.png
tragisk.com for 5 år siden: Phooningens arvtagere

spontanitet.jpg

       1               2               3               4               5               6               7               8               9       

Dag 8: 28. februar 2006

Vi våkner som forventet tidlig. Klokken er 07, men det er ikke sult som har vekket oss. To radiatorer har sørget for tropiske temperaturer inne på hotellrommet, og vinduet må åpnes. Tusen forbipasserende trikker svipper innom og nekter oss å sove videre, og deeeer slår sulten inn, ja.

Daniel: Restauranten nede har sikkert ikke åpnet enda.
Tommy: Hei! Har ikke vi fortsatt en Bounty igjen fra bussturen?

irr551.jpg
BUSSHOLDEPLASS: Vi hiver i oss kanelboller og nyter sola mens vi venter på bussen.

irr551.jpg
PÅ RETT VEI?: Tommy finleser turistbrosjyren for å skjønne om vi skal av der alle andre går av.

1154.jpg Riga
Ethnographic Open-Air Exhibition




I dag går flyet hjem til Norge. Vi har derfor bare noen få timer på oss til å rendyrke Rigas gode sider. Vi har gått lei av å oppsøke de dårlige, og bestemmer oss for bruke den siste formiddagen i Riga på å forlyste oss med byens kulturtilbud.

I en brosjyre finner vi tvetydig informasjon om noe fantastisk de kaller en Ethnographic Open-Air Exhibition, hva nå enn som ligger i det. Øyensynlig er dette viktige tilbudet åpent alle dager, så vi slår til. Dette må vi finne ut hva er. Brosjyren var ingen kløpper i tilbudsbeskrivelse, og er heller ingen veteran i stedsanvisning, men den har angitt en buss man skal ta, og en holdeplass man skal ta denne bussen fra. Det er umulig for en som ikke er kjent fra før å forstå hvor vi skal gå av bussen, men vi tenker som så at har vi først kommet oss , skal vi saktens klare å komme oss av den.

Når vi omsider har sluttet å gå i feil retning, lukter det plutselig godt. I Riga er dette slik en sjeldenhet at vi må til bunns i hvordan dette kan ha seg. Det viser seg å være et bakeri her, et lite stykke unna holdeplassen, og de selger kanelboller. Vi rekker akkurat å kjøpe en hver, før Tommy ser bussen vår nærme seg holdeplassen vår i det fjerne.

Tommy: Bussen kommer! Linje 1! Vi må skynde oss!
Daniel: Nei, nei, det der er ikke linje 1, det er jo linje 8.

Daniel bruker dagsferske kontaktlinser, og har følgelig en naturlig autoritet i saker som dette.

Det er selvsagt linje 1, men fordi Daniel nektet å løpe etter feil buss, rekker vi den ikke. Daniel står på at han leste tallet 8 et sted på bussen, men at det kanskje var nummeret til selve bussen og ikke linja den opererte som. Mistaket provoserer Tommy voldsomt, som var oppriktig oppglødd med tanke på å få oppleve Ethnographic Open-Air Exhibition for første gang i sitt liv. Han blir sarkastisk nå. I harnisk peker han på en reklameplakat i busskuret, og opplyser om at selv om et firetall er nevnt i reklamen, trenger ikke bussene som passerer å være linje 4. Daniel er ikke helt sikker på om han forstår kritikken, men sier beklager, og gir seg i kast med å forstå rutetabellen til vår tapte linje 1.

Rutetabellene er helt umulige å forstå, men siden ingen andre står og venter går vi ut fra at vi har god tid. Vi forvalter ventetiden med en ny tur til bakeriet for en ny ladning kanelboller. Kanel har faktisk vært sentrum for de eneste genuint gode minnene vi har fra Baltikum. Det er disse bollene, og så var det kanelølet i Tallinn. En ukes ferietur, og det positive vi sitter igjen med er altså kanel. Gode ferieminner kan man kjøpe på Rema for 12,90.

Nå tenker du kanskje, der du sitrer av spenning, at vi mistet bussen på grunn av kanelboller for andre gang. Men vent! Vi rekker fint tilbake til holdeplassen denne gangen. En god halvtime passerer før linje 1 viser seg. Vi tar plass i en så godt som tom buss. Er det ikke flere enn dette som har tenkt seg til Ethnographic Open-Air Exhibition? De setter vel ikke pris på den slags her. Tommy fisker ivrig frem brosjyren i et nytt forsøk på å mane frem tegn på når vi skal av. Brosjyren oppgir et stedsnavn, viser det seg, og dertil et stedsnavn som ligner på det som er oppført inne i bussen som endeholdeplass. Hurra! Et godt voksent kvarter lar vi bussen føre oss gjennom Riga før bussjåføren stanser motoren et sted som heter noe helt annet. Tommy glor i brosjyren igjen. Bør vi gå av? Vi titter ut av det skitne bussvinduet etter noe som ligner på noe vi kunne kalt en Ethnographic Open-Air Exhibition. Det gjør vi ikke. Så kjører bussen videre.

Videre betyr tilbake. Snart står folketomme linje 1 atter på samme holdeplass som vi gikk på, men bussen peker denne gangen motsatt vei. Åååå jaaaa! Det er selvfølgelig den skal kjøre ut til Ethnographic Open-Air Exhibition! Så dumme vi var!

Det er ikke sånn. Den kjører ut til noe, alright, og i motsatt retning av sist, men også dette overmodne kvarteret ender på et øde sted med feil navn. Litt slitne nå. Dette var dumt. Bussjåføren fullfører så 8-talls-traseen mens vi finkjemmer brosjyreteksten etter forklaring på hva vi har gjort feil. Det kan vi ikke skjønne at vi har, så vi sitter på en ekstra runde i håp om at bussjåføren nå kjører et tredje sted. Det gjør han ikke. Daniel ser desperat etter positive holdepunkter i denne langdryge busshistorien.

Daniel: Kanskje det er dette som er Ethnographic Open-Air Exhibition?
Tommy: Kanskje det.
Daniel: Et samtidsetnogafisk dypdykk i Riga! Hele byen er en levende, pulserende utstilling!
Tommy: Ja.
Daniel: Gratis inngang! Opplev for en liten penge utstillingen gjennom et trekkfullt bussvindu! En mer Ethnographic Open-Air Exhibition skal du lete lenge etter!
Tommy: Og vi har lett i halvannen time. Holder det? Kan vi gå av?

1629.jpg Riga
En planlagt dårlig kinoopplevelse blir dårligere




irr553.jpg
RUMOR HAS IT: Hadde dette vært dubbet istedenfor tekstet, kunne dette blitt moro. "Salat er Man U-veggismat. Neppe knask på noens babywok!"
Vi bestemmer oss for å begrense oss til kulturtilbud innenfor bykjernen, på steder vi allerede ser hvor er. Valget faller på byens kino. De har dessverre ingen lokale produksjoner på plakaten.

Daniel: Da driter vi i det. Det er ikke noe poeng i å se en film vi like gjerne kan se hjemme.
Tommy: Jo da, de dubber jo filmene her, det blir jo kjempeartig!
Daniel: Sant. Men da må vi se noe drit, for jeg gidder ikke ødelegge gode filmer med uforståelig dubbing.
Tommy: Skal vi se ... Jennifer Anistons Rumor has it begynner straks. Eller ... du hadde kanskje tenkt å se den i Norge?

Det blir Jennifer Aniston, men latvisk kinodubbepolitikk er visst radikalt forskjellig fra latvisk fjernsynsdubbepolitikk. Jennifer Anistons enerverende stemme fyller kinosalen på klingende engelsk.

Filmen er riktignok tekstet på et par pussige språk, men det er ikke underholdende nok i lengden. Ikke i en og en halv time. Filmens humor er avskrekkende nok like poengtert i engelsk tale som med latvisk tekst. Tenk at det verste i Riga skulle vise seg å være amerikansk.

irr548.jpg
PARFYMEHANDEL: Daniel prøver seg på taxfree-shopping, men det hjelper lite å kutte momsen når du kjøper dyre varer du ikke trenger.
2256.jpg Rigas flyplass
Per-fucking-fume




Vi blir litt overivrige av kinofilmen, og drar noe tidlig til flyplassen. Kanskje beregnet vi at flybussens trasé skulle tegne bussjåførens fødselsnummer gjennom bydelene på veien. Saken er uansett den at vi har altfor god tid. Det tar dessverre ikke mange timene å gå seg lei av butikktilbudet på flyplassen. Lut lei. Fortsatt uten noe annet enn Incomplete til å underholde oss, setter vi oss ned i et par stoler. En hver. Plutselig lyser Daniel opp og går sin vei.

Snart er han tilbake. Han har kjøpt en vare.

Daniel: Jeg kom på hva det er man skal kjøpe på sånne flyplasser. Per-fucking-fume! Jeg holder på å gå tom for parfymen min hjemme, skjønner du. Oh yeah, dette ble et kupp.

Daniel er tydelig stolt der han viser frem parfymeflasken til Tommy. Tommy er ikke videre imponert.

Tommy: Dette er ikke parfyme. Det står jo «after shave lotion» her.

Daniels verden raser sammen. Etterbarberingsvannet hadde jo samme logo som flasken hjemme, hvordan kunne dette gå galt?

Daniel: Etterbarberingsvann!? Ser det ut som at jeg barberer meg, eller? Ååå, også måtte jeg selvfølgelig kjøpe ekstra stor flaske! ... Dyr var den også.
Tommy: Gå og bytt den, da. Det er ikke som om du ikke rekker det.

Daniel går sin vei igjen. Snart er han tilbake igjen. Han har kjøpt en ny vare.

Daniel: JA, DETTE BLE JO BILLIG.
Tommy: Jaha?
Daniel: De kunne ikke ta etterbarberingsvannet i retur, fordi jeg hadde betalt med VISA-kort.
Tommy: Så da ...?
Daniel: ... så da kjøpte jeg parfyme i tillegg.
Tommy: Hahahahaha.
Daniel: Wherever the future takes you, the future takes after shave lotion. Jeg kommer til å slite med det helsikes etterbarberingsvannet til lenge etter mine barnebarns konfirmasjoner. Jeg er så teit at jeg ikke fortjener Norge. :(

Flyet blir halvannen time forsinket. Daniel påtar seg all skyld.

Gå til dag 9


280206
220508