Dag 9: 1. mars 2006

Oslo Lufthavn Gardermoen
Overnatting på flyplassen

GARDERMOEN BY NIGHT: Tommy gjør et tappert forsøk på å gjøre noen sovegreier.

Vi ankommer Oslo Lufthavn Gardermoen altfor sent til å rekke noe fly til Trondheim. Nattoget har også gått.

Tommy: Vi kan jo bare overnatte her, da.
Daniel: Nei, det kan vi ikke bare. Tanken på å sove på Gardermoen er verre enn tanken på sex! Med deg! Det går en nattbuss snart, vi kan hive oss med på den.
Tommy: Det er vanskelig å få sove i sånne dårlige buss-seter.
Daniel: Nå ja, du har ikke sovet på Gardermoen, du.
Tommy: Nei.
Daniel: FORDI DET IKKE GÅR AN!

Daniel har, som Tommy snart forstår, forsøkt å overnatte på Gardermoen før, og prøver i det lengste å slite Tommy vekk fra ideen. Det går ikke. Vi overlates til en utrivelig natt med strobelysrør rett i fjeset, høylytt reklame-TV i etasjen under, vaskere med små søte bråkete vaskebiler, og andre folk som garantert er ute etter reisesekken vår.

Det blir den verste natten av dem alle. Ingen stjeler engang den ubrukelige sekken vår.

Flybussen til Trondheim
Refleksjoner

FLYBUSSEN: Det kan se ut på bildet som at Baltikum frarøvet oss alt håp, men vi er bare slitne, altså.

Ni dager etter vi bega oss ut på denne spontane ferien er vi atter tilbake på flybussen mellom Trondheim Lufthavn Værnes og Trondheim Sentrum Trondheim. Like mye som en fysisk reise har dette vært en reise i sjelens irrganger. Å jada, dere, her kommer den gravalvorlige avslutningen dere har ventet på, hvor alle løse tråder nøstes sammen i en tåreperse som understreker turens og tekstens brutale viktighet.

Vi satte oss et mål for ni dager siden, og det målet nådde vi: Vi skulle legge ut på en reise - et eller annet sted. Man kan lett bli fristet til å si at vi burde hatt en plan utover dette relativt enkle målet, som vi jo nådde allerede den første dagen. Men nettopp denne mangelen på planlegging, om enn den gjorde oss utilgivelig uforberedte, var feriens største styrke. Ferier blir lett som livet for øvrig; en haug med planer som bare ender opp med å stresse deg, for så å skuffe deg. Vår ferietur var spontan både i tid, destinasjon og aktiviteter. Vi var døgenikter i et fremmed land. Slike mennesker blir ikke skuffet, de går bare rundt med et dumt glis om truten.

Ja, jo, ikke alt ved de baltiske landene falt i smak, men den totale mangelen på forventninger gjorde enhver hendelse til en berikelse. Hver eneste idiotiske situasjon vi endte opp i ble bare enda en bekreftelse på det vi ønsket å bevise for oss selv: Vi klarte å gjøre dette til noe mer enn "hadde det ikke vært kult om?". Vi bare dro. Skjebnen valgte å spille oss et ganske trasig puss rett i ballene og sendte oss til Baltikum, men det gjorde ingen verdens ting. Tvert om ga det muligheter vi ellers ikke ville gitt oss selv. For hvem faen drar frivillig til Baltikum i februar!?

Det står enhver fritt å sløse bort pengene sine på en ikke planlagt ferie, vi er alle tildelt fri vilje. Den eneste virkelige utfordringen er hvorvidt du har vilje til fri vilje. Vår vilje og barnlige tro på at dette var en god idé ga oss i belønning en uke full av slaps, en telefonregning på to tusen kroner (det viste seg i ettertid å være kostbart å ringe fra Latvia), og en bøtte med minner som trolig fremstår bedre med årene. Vi angrer ingenting (kanskje med unntak av balletten), men hadde nok angret bittert på gamlehjemmet om vi aldri hadde kommet oss i vei.

Det er som de sier i de store logoene: Fremtiden var her i går. Men følg nøye med, legger du godviljen til kommer kanskje en ny sjanse allerede i morgen.

010306
220509