»Gå til mauren og bli vis.
 Maur var ingen steder å se.
|
Publisert: 6. juni 2002
Igjennom alle tider har mennesket higet etter en måte å kunne tilegne seg kunnskap på null komma niks uten noen at noen form for arbeid ligger bak det. Vi leser jo i tegneserier om kunnskapseliksirer og greier, men så fant Halfdan ut at det hele jo bare ligger i et uttrykk. "Gå til mauren og bli vis," heter det, så han bestemte seg for å gjøre nettopp det.
Halfdan mente det hørtes veldig enkelt ut å gå og finne en maur. Han så for seg noe så simpelt som å gå ut i hagen og umiddelbart se en maur. Det skulle vise seg å være veldig langt fra sannheten. Vi kom oss fort langt utenfor hage-området, da ingen maur var å se noe sted. "Hvor er de jævla maurene når man trenger dem?" brølte Halfdan, og klagde over at når man ikke ville ha maur i nærheten (som omtrent alltid, når man ikke oppsøker dem for å bli vis slik som nå), ja "da kryr det faen meg overalt av dem!"
"Sett deg selv i maurens posisjon," sa jeg til ham. "Hvor ville du ha vært?" Halfdan svarte bare tørt der vi stod blant masse buskas og annet natur-opplegg; "I alle fall ikke her, her er det bedritent." Etter dette foreslo jeg at vi kanskje kunne gå opp i den ordentlige skogen hvor det faktisk kan være sjanse for å finne en maurtue, som visstnok er hvor mauren bor.
Halfdan var forbannet. Skauen var kjemisk renset for maur. Han mente at innen han fikk gått til den "jævla maurfaen" fortjente han vitterlig å bli vis. Dette var ikke lenger en enkel utvei for kunnskapssøkende, det var i alle fall sikkert. Det skulle da også meget mye tråling inne i skog og spindelvev til før vi fant noen maur. Ironisk nok måtte vi ut av selve skogen og ut på en grusvei før de dukket opp. Da var det til gjengjeld veldig mange av dem, og Halfdan fikk plukket opp en. Nå var han kommet langt. Han hadde gått til mauren. Nå gjenstod bare å bli vis.
Ordtaket sier ingenting om hva man må gjøre når man først har gått til mauren. Derfor gjorde Halfdan ingenting. Mauren svirret rundt på hendene hans uten å gjøre noe fra eller til. Halfdan følte seg slettes ikke noe betydelig visere, og satte spørsmålstegn ved hvorvidt mauren egentlig var vis nok selv til å kunne gjøre andre vis. Derfor begynte han å spørre kontrollspørsmål som "Hva er 365 delt på 7?" og vanskelige kunnskapsspørsmål direkte memorisert fra Hjemmets 20 spørsmål. Mauren var og ble taus.
Halfdan følte seg betydelig snytt og anså seg slettes ikke som noe visere. Han anså seg derimot ferdig med forsøket, og viste sin takknemlighet for maurens samarbeid ved å kaste den ned på bakken fra en høyde som skulle tilsi rundt regnet 150 ganger dens lengde (det ville blitt et 250 meters fall for et menneske) og deretter tråkke på det og gni det ned i grusen. Om ikke annet hadde Halfdan gjenoppdaget barndommens gleder ved å drepe små, uskyldige dyr. Bortsett fra at denne mauren slettes ikke var uskyldig. Den var skyldig i å ikke gjøre jobben sin. Den hadde ikke gjort Halfdan vis.
Konklusjon
Du blir ikke vis av å gå til mauren. Derimot kan du veldig lett bli forbannet fordi maur er vanskeligere å finne enn man skulle anta på forhånd, samt at man kan bli skuffet over hvor lite vis man blir av å oppsøke dem.