Tekst: Daniel Flathagen
Publisert: 14. juli 2007
Grillsesongen er over oss, og det betyr at engangsgrillene er rundt oss. At engangsgriller er et stort avfallsproblem, er selvsagt for alle som har vært utendørs eller har lest om utendørs på Internett. Årlig selges det halvannen million av dem, som alene utgjør 6 000 kubikkmeter restavfall. Enkelte miljøorganisasjoner har derfor ytret ønske om et forbud mot engangsgriller, noe regjeringen avslo med følgende begrunnelse:
![]() |
Bruken av engangsgriller er til glede for mange og Regjeringen anser det derfor ikke som ønskelig å forby bruken. |
![]() |
![]() |
Med henvisning til sitatet over, er det vel dessuten forhåpentligvis ikke bruken av engangsgrillene i seg selv som volder oss meget glede, men grillingen. Det går fint an å grille uten engangsgrill. Foreldrene våre greide det. Det er fortsatt gjenbrukbare alternativer der ute; butikkene er fulle av dem, fordi ingen vil ha dem. Det finnes hendige, bærbare flergangsgriller som ikke koster mer enn et par-tre hundre kroner, men fordi man får tretti engangsgriller til samme pris er valget enkelt for de fleste. En vanlig grill trenger tross alt grillkull og tennvæske i tillegg også, og det er mange år siden vi gadd å beskjeftige oss med aktiviteter (eller middager) som anvender så mange ingredienser.
Det er altså en stor miljøgevinst i å bruke samme grill flere ganger, men går det an å gå enda lenger? Ja visst. Nøkkelen ligger i grillkullet, og den nøkkelen er langt lettere å finne enn en nål i en høystakk.
Grilling forutsetter grillkull, som egentlig bare er et pent ord for brent tre. Trær er som vi vet ganske greie å ha, siden de sluker i seg en del av CO2-utslippene våre. Det er derfor ganske dumt å brenne dem bare så vi som vil grille kan brenne dem enda mer. For å likevel få forbrukerne til å kjøpe grillkullet, har en del produsenter begynt å trykke FSC-merket på sekkene. Dette merket garanterer blant annet at de som produserer kullet har vært snille med de som hugget ned trærne, og at hogsten foregikk i kontrollerte former (og altså ikke som en del av et utdrikningslag). Merket hindrer på ingen måte at trærne blir drept.
Men hvordan skal Al Gore kunne forvente at vi griller uten grillkull? Svaret ligger ikke langt fra stammen. Det finnes et gratis, lett tilgjengelig og fullverdig alternativ, produsert på naturens egne vilkår så økologisk som det bare går an, helt uten utslipp av klimagasser. Furukongler.
Man trenger ikke begi seg inn i skogen for å finne furukongler, de kan like fullt ligge i veikanten eller i hagene til folk. På kongleslang er det verdt å merke seg at det er de store, og de som har åpnet seg litt, som er de beste grillkongleemnene. Det er en fordel om de er tørre, ettersom vann brenner ganske dårlig. Dette problemet kan løses med å oppbevare konglene til de tørker, eller omgås ved å kompensere med all tennvæsken i nabolaget.
Istedenfor å brenne trær, brenner du nå noe naturen selv har gitt avkall på. Fremfor å bidra til mer avfall, nyttegjør du naturens eget avfall. Det kan selvfølgelig hevdes at å brenne kongler er enda verre enn å brenne trær, siden kongler inneholder frø som er forutsetningen for nye trær. Denne argumentasjonen er imidlertid like tåpelig som å si at å onanere er folkemord og kondomet en massegrav.
*utregningen er en sammenligning av grillkull og furukongler, og tar ikke i betraktning innkjøp av flergangsgrill og tennvæske, da dette ville ført til røde tall.
*utregningen er et overslag, og tar i betraktning innkjøp av flergangsgrill kontra bruk av engangsgriller, ettersom dette manipulerer regnestykket til en økt miljøgevinst.
Det er ikke ofte løftet om gull og grønne skoger blir holdt, men det er akkurat hva du får om du går fra grillkull til furukongler. Klarer du i neste omgang å kutte ut tennvæske og bruke kongler til det også, kommer Moder Jord til å kysse dine tær.