Tekst: Daniel Flathagen
Publisert: 5. juni 2008
Du slipper ikke ut 11 tonn karbondioksid i året, selv om en profilert værdame påstår det. Så mye CO2 har ikke kroppen din plass til. Kanskje fører ditt forbruksmønster til CO2-utslipp du kan imponere Siri Kalvig med, men det er ikke slike utenomkroppslige utslipp denne gjør-det-selv-guiden handler om. Isteden tar vi her for oss hvordan du ved hjelp av komfortable løsninger helt fritt for pes kan redusere ditt eget reelle CO2-utslipp.
Det var løftene. Vi lover å holde dem, men først litt o-fag for å forankre de gode tipsene i ubestridelig vitenskap.
Denne kjeklingen er uansett en kjempefordel. Det er som å ha et kjæledyr som spiser driten din, og som til gjengjeld driter ut biff. Hvis et sånt dyr hadde dukket opp, skulle du ha vært temmelig hundefanatiker for å tviholde på et dyr som tross alt bare driter drit.
Hvorfor skal vi så redusere våre CO2-utslipp? Hvorfor slutte å drite? Blir det ikke da mindre biff på oss?
Jo da, men det er begrenset hvor mye drit trærne trenger. Et gjennomsnittlig tre avgir oksygen nok til fire personer. Vi kan anta at det foreligger en symbiose også her, slik at det trengs fire personer for å livnære et tre. Problemet er bare at vi pøser ut CO2 ikke bare fra kroppene våre, men fra biler og fabrikker og det som er. Det er som om trærne skulle starte opp industri med kjempestore O2-utslipp. Det hadde blitt så mye frisk luft omkring at i hvert fall turistforeningen hadde protestert i en innbitt kamp mot en uunngåelig konkurs.
Siden en samlet menneskehet ikke akter å finne muligheter til å redusere eksterne CO2-utslipp, er det denne tekstens kall å vise befolkningen hvor lett det er å da kunne redusere menneskets interne utslipp.
Som nevnt puster du ut CO2. Hele tiden. Bare de to siste avsnittene har du gjort det en tre-fire ganger, minst, avhengig av hvor mye du løp til pc-en for å rekke denne teksten, og avhengig av hvor mye lagret fett du har som presser på pusterøret ditt.
Et gjennomsnittlig menneske puster ut en kvart kilo CO2 hver dag. Om du er noenlunde bevandret i hoderegning, og har en viss antagelse om hvor mange dager det er i et år, innser du snart at dine utpust ikke løper seg til veldig mange tonn i løpet av et år. Selv ikke når det er skuddår. Likevel er det som med alt annet: helheten er satt sammen av detaljer. Hver kilo teller. På et vanlig år har kroppen din gyvet løs på atmosfæren med om lag 91 kilo CO2 verden ikke trengte mer av. Skamme seg! Er det skuddår i tillegg, nærmer det seg med stormskritt 92. FY!
Alle vet jo at det er både tungvint og kjedelig å ta buss eller sykle fremfor å kjøre bil, eller å spise grøntfôr fremfor kjøtt. Vil du heller bidra til en bedre verden gjennom å ikke gjøre kjedelige ting, har du kommet til rett sted. Tipsene nedenfor er rangert etter hvor lettvinne de gjør livet ditt, og for å gjøre det spennende starter vi bakerst.
Ulempen med å trekke pusten, er at du må puste ut like mye som du puster inn. Det er ingen annen vei fra innpustet enn via det skrekkelige utpustet. Når kroppen din trenger mer oksygen, avgir den derfor også mer karbondioksid. Når du trener, får vi håpe du har høyere puls enn ellers. Da trenger kroppen din mer oksygen. Derfor må du trekke pusten mer. En veldig enkel ting du kan gjøre, er derfor å ikke trene.
Helst bør du også unngå ting som oppildner og provoserer deg, eller på annet vis får deg til å reagere. Oppdater deg derfor ikke på nyhetsbildet. Sitt gjerne i sofaen og se på tv, men pass på at det du ser på ikke er for spennende.
Heldigvis krever søvn verken innsatsvilje eller hardt arbeid. Mange opplever tvert imot det å sove som ganske avslappende. Slik kan et liv i komfort virkelig monne for miljøet. Vær imidlertid nøye med å ikke få mareritt.
De fleste som har hatt eksamenstid, vet at samme hvor mye man prøver, er det dessverre umulig å sove evig. På et eller annet tidspunkt vil du uansett våkne. Forsøk likevel etter beste evne å sovne igjen. Husk: Dette gjelder dine barns fremtid.
For de som ennå ikke har begått denne grove forbrytelsen mot Moder Jord, er det en lett sak å holde samvittigheten ren og unnslippe det gresselige ansvaret. Hemmeligheten er ingen hemmelighet: Det er bare å ikke få barn. Dermed må du leve bare med ditt eget utslipp, og slipper at andres også står for din regning.
Med de siste århundrenes nyvinninger har det blitt mulig å organisere samleier uten fare for å sette flere CO2-bomber ut i live. Her er det verdt å nevne at du likevel helst bør avstå fullstendig fra sex, ettersom sex teller som en form for trening (se punkt 4 der oppe). Hvis du absolutt må, prøv å ha det med noen som ikke tiltrekker deg så veldig. Da blir du forhåpentligvis ikke like opphisset, og da holder blodomløpet og følgelig CO2-utslippet ditt seg kanskje til et akseptabelt minimum.
For å være på den sikre siden, bør du ligge med noen du virkelig avskyr.
Bare i Norge dør 42 000 mennesker i året. Dette gjør å dø til en meget populær aktivitet, selv om det ligger et stykke etter å bli født (58 500), og i overskuelig fremtid er det ennå noen hestehoder frem til den regjerende mesteren: å fortsette å leve (4 753 400).
Etter hvert som vi blir stadig mer miljøbevisste, kan likevel denne tendensen snu seg. Når det gjelder ditt eget CO2-utslipp, har nemlig det å dø enorme fordeler du ikke kan klare å tangere selv om du skulle sove og la være å få barn samtidig. Det hjelper ikke hvor mange barn du ikke skulle få, eller hvor utrolig mye du ikke trener, du slipper fortsatt ut CO2.
Her er død overlegen. Døde folk puster ikke, og dette er blant deres mange karakterstyrker. Dette er dessuten en egenskap de beholder for alltid, og derfor er det en uomtvistelig sannhet at jo tidligere du dør, jo større er klimagevinsten.