Humoristiske artikler siden 2000
Spalter
Tips og triks
Irrasjonell oppførsel
Brev til firmaer
Miljøhjørnet
Anmeldelser
Fascinasjon
Øvrige tekster
Gamle bragder
Under lupen
Hybelens herre
Tegneserien
Spør Kryptor
Roteloftet
Bak siden
Om tragisk.com
Utdatert?
Kontakt oss
I sosiale medier
facebook-logo.png
twitter.png
youtube.png
tragisk.com for 5 år siden: Phooningens arvtagere

utdatert.png

Profilen: Steven Seagal

Hvem andre kan få æren av å bli vår første tragiske profil enn Steven Seagal? Valget var enkelt, når vi tenkte "tragisk person" dukket det frastøtende bilde av mannen vi elsker å hate opp i hodene våre. Steven, my man, det er på tide å hetse deg.

Steven Seagal, B-filmenes ukronede konge. Mesteren av dårlige kampscener. Man kunne brukt så mange negative ord for å beskrive denne mannen, men hva er meningen med det, når det ultimate ordet bare ligger og venter på å bli brukt? Steven Seagal er tragisk. Det hersker ingen tvil.

Dette bildet er ikke ©tragisk.com Jeg husker en film jeg så med good ol' Steven. Hva var det den het, da? "On Deadly Ground" eller noe sånt. Tittelen er uvesentlig, ettersom alle av hans filmer er like, bortsett fra noen da, som er enda verre. Hvorfor jeg i det hele tatt gadd å se filmen skal vi ikke gå nærmere innpå, for det er også uvesentlig. Nå kan man egentlig spørre seg hva som er vesentlig. Det kommer. I neste avsnitt.

Historien var ikke vesentlig. Det hadde ihvertfall ikke blitt lagt stor vekt på den. Det håper jeg virkelig ikke. Vi har hørt det før: Et eller annet er galt, og det blir eksplosjoner. Noe galt er på gang, og.. det er alt opp til én mann. Gjett hvem? Ingen ringere enn Steven, my man. Filmen ble selvfølgelig regissert av Steven selv, hvem andre har tro på ham som skuespiller? (Når det er sagt, var ikke regissørjobben gjort så ille, så kanskje han bør holde seg til det) Filmen ga egentlig inntrykk av at han selv hadde regissert den, den første gangen vi ser Seagal's rolleperson, er dette gjort på en så "tøff" og "kul" måte at vi umiddelbart skjønner at "her kommer hjelpa". Vi filmer kjekkasen nedenfra og opp, følger alle de harry indianerklærne til toppen hvor vi ser "whoa, verdens kuleste fyr, esse" snu seg og supe i seg litt røyk, selvfølgelig med sitt ultramacho blikk. Dette bildet er så tragisk at det er synd jeg ikke har det for hånden. Ikke for det, Stevengutt har jo alt i alt.. ett ansiktsuttrykk, det tøffe, fastlåste, stramme ansiktet som sier "mann, er jeg tøff, eller?". Jeg vet ikke, men det virker ikke som om noen har vågd å fortelle Steven sannheten: Han er en soper og ser helt lam ut.

Kampscenene slår jo alt. Ikke bare er han så stinkestink i kampsport at scenene må sees i fortfilm (eller hvis de har fått til én kul scene, så må den på død og liv sendes i slow motion), men stilen er jo helt sjuk. Mannen er jo så rak i ryggen at han må passe på så han ikke stanger hue i taket. Så har vi jo det med at han bruker det nøyaktig samme trikset hver gang. For det første kommer bædgaisene en og en (men slik er det dessverre i de fleste filmer). I "On Deadly Ground" knakk han alltid armene på dem (med samme lyden hver gang), og ikke nok med det..:

Steven Seagal er en pyse. I nevnte film jukset han mot nesten hver av de personene han fightet med. De fleste kampene endte med at han sparket motstanderen i ballene. Juks! Buuuu! Skam deg, Stevie! Klaps på lanken!

Oops, glemte jeg å si det: Steven Seagal har ikke skuespillertalent heller. Hvilke kvaliteter har han da? Si det. Ingen som vises på lerretet, iallefall. Til og med stemmen er feil. Hadde han hatt en mørk og skummel stemme kunne han kanskje ha minnet om noe macho, men med den blendende (ja, så lys er den) kastratstemmen blir han bare kårni og teit. Takk og farvel til deg. Jeg har sett min siste Steven Seagal-film.

    -Daniel