Humoristiske artikler siden 2000
Spalter
Tips og triks
Irrasjonell oppførsel
Brev til firmaer
Miljøhjørnet
Anmeldelser
Fascinasjon
Øvrige tekster
Gamle bragder
Under lupen
Hybelens herre
Tegneserien
Spør Kryptor
Roteloftet
Bak siden
Om tragisk.com
Utdatert?
Kontakt oss
I sosiale medier
facebook-logo.png
twitter.png
youtube.png
tragisk.com for 5 år siden: Phooningens arvtagere

utdatert.png

Profilen: Max Martin

I dagens samfunn kan det funderes litt på hva som skal til for å tilegne seg tittelen «idol». Det de fleste vil tenke på (i lys av den siste tidens tragiske hendelser) er pop-«idol». Denne bedritne tittelen er dessverre noe jeg ikke engang ville gitt katta mi før avlivning. Bare det å ikke havne i historiebøkene på det grunnlag at du ikke kan lage musikk er grunn nok. Problemet ligger i det faktum at katta mi kunne ha frembrakt bedre musikk i død tilstand enn de fleste popidolene nå til dags kan. I live. Dessverre.

triks230.jpg Vi snakker selvfølgelig om produsentstyrt liksommusikk som fenger alt mellom seks til fjorten år og de som går med store gullsmykker og kjører BMW-er for å vise alle hvor stor tiss de har. Slik musikk blir frembrakt av de helt store inne musikkbransjen, nemlig produsentene. I vårt naboland finner vi en av de som har gjort størst suksess. Max Martin er en imbesil svenske som fant sin feminine side og begynte å skrive såpemusikk som fenget folk under fjorten (pedofaen). I begynnelsen arbeidet han med det glamorøse bandet Ace Of Base; en stor hitgruppe både i Sverige og Norge, samt flere andre land. Kan ikke akkurat si det fenger meg helt. Dette var selvfølgelig bare begynnelsen. Det tok først av da han begynte å skrive låter for bandene Backstreet Boys og `N*¨¨¨¨"'sync. Dette endte i en bølge av billige rytmer og dårlig komponerte låter som tiltrakk seg billige personer fra hele verden. De holdt billige konserter med masse billige dansere og tjente masse billige penger. De ble spilt på MTV, VH1 og på NRK i pausene. Alle skulle ha plater, videoer, nøkkelringer, t-skjorter, pikkringer og annet materielle som det sto *N''*'~Sync eller Backstreet Boys på. Alt takket være Max Martin. Det hele så ut til å dabbe fint av og havne i søla, men atter nei. En dag gikk Max rundt på gata i luksusvillaen sin i L.A. Han stoppet plutselig opp og kastet fettburgeren i rennesteinen, hvorpå han tilfeldigvis la merke til en prostituert han hadde truffet. Hun fortalte Max at hun ikke skulle ha store slanten for et ligg, og lille tykke Max tok imot tilbudet med glede. Under akten kom Max i skade for å ikke ha klipt neglene sine, så Britney satte i et hyl, og vips var en ny popstjerne født. Max satte sammen låter og fiksa på kroppen hennes så hun kunne bli en av de han laget musikk for: En helst under den seksuelle lavalder.

Han produserte og kopulerte om en annen for å skape det popidolet folk ville ha. Det bør selvfølgelig nevnes at den største bestanddelen av de som kjøpte plata var gamle griser som så frem til å onanere til folderbildene i cd-coveret. Det er da også en av grunnene til at albumene ble trykket med ekstra tykt papir som var ment å holde lengre. Max tjente derfor enda mer penger, han. Britney var fisket opp fra rennesteinen og alle skulle og ville høre på Britney Spears. Max arbeidet iherdig for å gi Britney en god fortid. På denne måten kunne ingen avdekke den grusomme sannheten. Han skaffet Britney foreldre, skolebakgrunn og naturlig pen kropp. Dette kan denne karen. Hvem vet hvor han egentlig kom fra selv ...?

Max hadde ikke all verden av barndom, heller. Han spilte blant annet i et glad-metal-band kalt It's Alive. Han droppet ut av skolen og fikk seg platekontrakt. Så ble det turne, og siden har ingen hørt om bandet. Max, derimot, han skulle følge sitt «hjarta» og bli popskribent. Jeg skylder utelukkende på Max for mye av den elendige musikken der ute. Han er fullstendig klar over sin popsisjon (Ha! Ta den, Dagbladet/VG) som en av de fremste popskribentene i verden, og han utnytter det til det fulle. Nå lever han et glamorøst liv som rik, men er fortsatt en samfunnstaper. Han kan ha mye penger, men en slik fortid ville jeg ikke hatt for alle pengene i verden (Hvis man besitter alle pengene i hele verden, vil de ikke være gangbare uansett. Red.anm.). Han får gå glatt inn i listen over de her i verden jeg anser som tapere. Jeg blir nesten litt sint, jeg.

    -Thomas

Merknader

Denne teksten bør ikke sees på som en korrekt biografi over Max Martins liv.

... det kan være noen kronologiske feil.