Humoristiske artikler siden 2000
Spalter
Tips og triks
Irrasjonell oppførsel
Brev til firmaer
Miljøhjørnet
Anmeldelser
Fascinasjon
Øvrige tekster
Gamle bragder
Under lupen
Hybelens herre
Tegneserien
Spør Kryptor
Roteloftet
Bak siden
Om tragisk.com
Utdatert?
Kontakt oss
I sosiale medier
facebook-logo.png
twitter.png
youtube.png
tragisk.com for 5 år siden: Phooningens arvtagere

halfdan4.jpg

Mørke, smerte og ubalanse

En diktsamling av Halfdan

I begynnelsen tenkte man kanskje at innholdet i diktene til Halfdan ikke har så mye å gjøre med Halfdan selv. Nå kan man vel kanskje begynne å tenke seg om to ganger. Emner som natt, mørke, smerte og drap begynner å bli gjengangere i diktene til poeten, som rydder konkurrentene av veien med sine velplasserte nødrim.

Prøv også Halfdans andre diktsamlinger:
Gla'dikt
På andre veier

Penn

Merkelig hvor mye skade en penn kan gjøre,
du får store smerter hvis du stikker pennen i øret.
Øynene er også svake punkt,
men grabben, bare ta det lungt.
For hvis du stikker pennen inn i øyet,
så er det ikke sikkert at du føler for å skøye
på en god stund for det svir som bare fy,
og pennen blir klissete så du må skaffe deg en ny.
Det finnes sikkert andre måter å bruke en penn på,
men det driter jeg i.....hode, skulder, kne og tå.
(kne og tå)

Jenter = Pæs

nachspiel hos deg...alt var så fint..
morgenen etter forsvant jeg....fort som svint....
og etter det...ingen kontakt...
..jeg tenkte?..var det noe jeg hadde sagt?..
...noe jeg gjorde...er det noe galt med meg?....
jeg ville treffe deg igjen...men alt jeg fikk var nei....
...så nå sitter jeg her....nedbrutt og trist....
hvor mye jeg tenker på deg...ja det skulle du bare ha visst....
..så...dette er mitt endelige farvel...
...jeg tar mitt liv...i kveld.....
....i døra står mannen med ljåen og venter....
...faen..det er masse pæs med jenter......

Selvinnsikt

Smerter i brystet, et åpent sår.
Men som man gir, det er som man får.
Så egentlig er det bare meg selv å klandre,
for at jeg har en tendens til å irritere andre.

Det samme hvert år

Jeg kjenner igjen smerten,
den samme som i fjor.
Jeg tror det har noe med plassen jeg bor.
Merkelige skygger som driver omkring,
jeg unngår dem, later som ingenting.
Men hvert år på denne dagen,
får jeg en stikkende smerte i magen.
Det gjør enormt vondt, jeg får lyst til å dø,
jeg ligger krøket sammen, begynner å blø.
Etter en time er det over, ferdig for i år,
jeg reiser meg igjen, full av åpne sår.
Det er bare ett år til neste gang,
hvis noen føler for det kan de bruke dette i en sang.

Depressive tider, å, hvor jeg lider

Jeg stikker meg i leggen med en påle,
men faen....såpass må jeg tåle....
fordi jeg er så jævli mann....
jeg fatter ikke at det går an....
så "all hail me"....og alt det der....
dere er mine undersåtter...gå ned på knær....

Faren ved alkohol

Du raver rundt og snakker tull,
du bør innse det, du er full.
Du ligger i grøfta og kaver og spyr,
langs veien kommer en merkelig fyr.
Han hjelper deg opp og ber deg med hjem,
du er takknemlig og gir ham en klem.
Men denne mannen har ondskap i sinnet,
han har lyst på en liten kvinne.
Du kjemper imot, sparker og slår,
påfører mannen stygge sår.
Du slipper unna, løper vekk,
men han kommer etter og slår deg med en jekk.
Gang på gang slår han med jekken,
så drar han deg med inn i hekken.

I fred med ondskapen

Jeg ropte "la meg være i fred",
svaret var et kraftig kne,
som traff meg der knær ikke hører hjemme,
disse kara var virkelig slemme.
Jeg lå der omgitt av eget blod,
de spottet meg og sparket og slo.
Men jeg reiste meg som fra de døde,
og la hele byen øde.
For jeg er ond, ja mørket selv,
jeg drukner deg i en elv.

Den greie moli

Moli er feit, åhei, åhei!
Men hun er jo jævla grei,
byr oss på kaffe og kaker,
selv om hjemmebaksten hennes smaker,
som gymsokker fra tredje klasse,
og hun skal alltids pakke i oss masse,
av det makkverket hun kaller mat,
dette bygger opp til et enormt hat,
mot deg og resten av din slekt,
ps: jeg vil ha biffen medium stekt.

Med sår i sjelen og en kniv i hånden

Med sår i sjelen og en kniv i hånden,
skrider han frem fra mørket.
Med hevntanker i hodet og ingen hemninger,
han skal drepe det satans hørket.
Den ondskapens kvinne skal jammen meg få,
tenker han og om kniven han knuger.
Hun skal angre på det hun gjorde,
fy faen som livet suger.
Dette er hans tanker når han entrer hennes hus,
og stikker kniven i sin kones rygg,
Nå er hevnens time, jeg kan endelig få fred,
jeg kan endelig føle meg trygg.
Det hans kone gjorde var forferdelig,
hun var riktignok gal.
Hun kokte hunden, og flådde katten, ikke gjør sånt,
det er visst diktets moral.

Bundet til stolen

Rommet er mørkt, jeg sitter bundet til stolen,
vetta faen hva klokken er, lenge siden jeg har sett solen.
Hører knirkingen fra døren, helvete å,
nå kommer den jæveln som skal til å slå,
meg sanseløs med et aluminiumsballtre,
jeg har bind for øyne, kan ikke se.
Venter på slaget, det treffer meg i hodet,
jeg hoster og harker, spytter ut alt blodet.
Et slag til treffer meg i nakken,
jeg velter ut av stolen og slår hodet mot bakken.
Jeg ligger der omgitt av mitt eget blod,
men hvor ble det av han som slo?
Faen bare jeg kunne slutte å blø,
eller drit i det, jeg vil heller dø.

Tilbake i mørket

I mørket lurer mange ting,
onde ånder som svever omkring.
Blodtørstige vesen og slemme folk,
de snakker uforståelig, ta med en tolk.
De hopper frem og skremmer deg,
du løper kjapt, er bort' i en fei.
Men kanskje løper du ikke så veldig fort,
hvis de fanger deg så er det gjort.
Du blir flådd og partert,
banket og marinert.

Gjennom mitt vindu

Gjennom mitt vindu jeg kikker ut,
hva ser man der, en stygg jævla snut.
Han går der frem og tilbake,
jeg ber ham inn på sjokoladekake.
Han takker høflig og setter seg ned,
jeg forteller en vits, han begynner å le.
Han spiser kaken med et stort smil om munnen,
han kikker spørrende på meg og lurer på grunnen,
til at jeg ba ham inn på kaffe og kake.
Jeg sier at jeg skal slakte'n og feste'n til taket.
Han kikker forunderlig på meg og ler,
helt til jeg tar frem pistolen og han sitter og ber,
om sitt verdiløse og patetiske liv.
Jeg skyter ham og gjør ferdig jobben med kniv.
Så alle sammen bør tenke seg om,
før man blir invitert inn på kaffe og rom.
For kanskje ender du opp som et lik i bua,
eller hvis du er heldig, pynt i stua.

Slemme Kåre

Jeg sitter med en kniv i låret,
den som stakk den der heter Kåre.
Han er en jævel, ja skikkelig slem,
mellom to svære steiner skal jeg knuse hans lem.

Frykt meg

Du blir kastet gjennom ruten,
truet med kniven på strupen.
Du blir sparket og slått,
du blir kalt en fjott.
Du blir hengt og slaktet,
du blir forfulgt og jaktet.
Du kan prøve å flykte,
men jeg sverter ditt rykte.
Du kan ringe snuten,
men frykten blir du ikke foruten.
For i hælene har du meg,
jeg slår deg med en sei.

I ly av mørket

I ly av mørket sniker han seg ut,
han er en tøffing, han drikker lut.
I hånden har han en rusten spade,
to, tre lik, ligger på badet.
Mot kirkegården løper han fort,
en time med graving så er det gjort.
Han har fått seg en ny venn,
og hun er faktisk ganske pen.
Han putter henne i en trillebår,
spenner henne fast for å forhindre flere sår.
Han lemper henne inn i stua,
henter noe i snekkerbua.
Den store øksa er nyslipt og skarp,
han ser på henne og tenker "for et varp".
Hun er både vakker og hyggelig,
og når han slår henne er det ingenting hun kan si.

Skapninger av mørket

I natten hører man krafsende klør,
smertefulle skrik fra de som dør.
Onde skapninger er på ferde,
de løper langs veien, hopper over et gjerde.
De søker etter noe eller noen,
de dreper de som er sterke i troen.
De avskyr kirker og kristendom,
Jeg mante dem frem, fra min kropp de kom.
For jeg er mørket, skyggen, alt som er ondt,
jeg sørger for at de gode får vondt.
Jeg deler ut rettferdighet,
når jeg kommer er det ingen som vet.

Skurk i natten

Tre-fire skudd i natten,
fra åstedet løper nabokatten.
På bakken ligger en livløs mann,
Jeg løper vekk så fort jeg kan.
Sirener og blålys forfølger meg,
igjennom skogen, baner jeg vei.
Purken løper fort som faen,
jeg snur meg rundt og spenner hanen.
Skuddet faller, snuten er død,
han farger den grønne skogsbunnen rød.
Det er et helvete å løpe fra purken for tiden,
jeg er så sliten, har sting i siden.
Det er ikke lett å være slem,
man er så sliten når man kommer hjem.

I nattens mulm og mørke

Hammer, fil, kappsag og syl.
I natten hørte man høye hyl.
Det mishandla liket det var visst Glenn,
Sånt skjer når man skylder Halfdan spenn.

Rød væske

En pen rød stripe....
langs armen min....
et skarpt barberblad i hånden.....
smerten.....
Ahh..den herlige smerten....
gjør meg ør......
gir meg frysninger nedover ryggen.......
slipper å tenke på hverdagen.......
slipper å tenke........
det blir svart.......
alt blir svart.........

Smerten

smerten kommer,
smerten går.
smerten er noe
jeg ikke forstår.
Plagsomt,
men likevel så godt.
Jeg får et sinnsykt kick
av å bli slått

Stemmen

stemmen.........
sier at jeg skal gjøre ting.......
stemmen.............
plager meg............
stemmen.................
jeg ville ikke gjøre det..........
stemmen.....................
en mester i overtalelse...........
stemmen........................
AAAARGHHHH..........
stemmen...........................
jeg mente det ikke..................
stemmen.................................
politiet tror aldri på meg...................
stemmen................................
adlyd.....................
stemmen...............................

Mørket

Mørket...........
gjemmer spor...skjuler alt.........
mørket..........
er vår venn....er vår fiende.........
mørket.........
angst
desperasjon..............
mørket.............
kom og ta meg..............

Ute i mørket

Ute i mørket,
Ute i mørket..
De leter etter noen.....
Ute i mørket...

En pike er forsvunnet.....
En pike er død.....
De leter etter henne...
Den hvite blusen er nå rød..

Daniels diktanalyse av «Ute i mørket»

Innlevering i norsk på Grunnkurs, høsten 2000

Motivet i dette diktet er kidnapping og bortføring av barn. Diktet skildrer selve letingen til letemannskapene. Diktet har en åpen slutt i den forstand at vi ikke får vite om jenta blir funnet eller ikke. Dette vil jeg komme tilbake til, ettersom dette kan forklare en del tematisk sett.

Når jeg leste dette diktet, begynte tankene raskt å løpe løpsk. For det utrente øye kan diktet virke totalt meningsløst, men jeg mener å ha funnet det dikteren antagelig har ønsket å få fram. For det første har vi mørket som en viktig bestanddel av diktet, og her betyr nok dette noe negativt og deprimerende. Ettersom linjen «Ute i mørket» gjentas tre ganger innledningsvis, vil dikteren vise hvor dyster stemningen virkelig er. Høyst sannsynlig er det også kaldt der ute i mørket, men dette skal jeg ikke mer inn på nå. Derimot går vi videre, til den lille piken.

Piken, mener jeg, er et symbol på menneskelig uskyld, altså de uskyldige (i den forstand noen mennesker i det hele tatt er uskyldige) menneskene som ikke kan noe for at samfunnet er slik det er. Dette henger sammen med fargen på jentas bluse: Hvit er jo fargen for renhet, ja, sågar kanskje åpenhet og medmenneskelighet når vi først er i gang. Så kommer det røde. Blod? Åpenbart. Men ikke i henhold med tema. Jeg er av den oppfatning at rødfargen er et bilde på kommunismen. Intet mer, intet mindre. Faktisk så tror jeg at hele diktet prøver å skildre stemningen i vår del av verden for omtrent et halvt århundre siden, da flere øst-europeiske land delvis ble påtvunget kommunisme av sitt mektige naboland i øst. Ser vi slik på det gir det nemlig diktet en helt ny mening. De hjelpesløse innbyggerne [jenta] får sin frie vilje drept av kommunismens inntog [blodet på blusen]. Samfunnet forøvrig [de som leter etter henne] famler rundt i blinde og kan intet gjøre for å redde folket sitt [jenta]. Derav den åpne slutten; fordi vi ikke får vite om jenta blir funnet, vet vi heller ikke hvordan det går med folket som har fått sin frihet drept. Samfunnskritikk på sitt beste. Tema, altså: Kommunismens inntog i østblokklandene på 1900-tallet og dens påvirkning på folket der.

Lærerens kommentar: Dette fungerer som en parodi på diktanalyse. Likevel er alt godt begrunnet, så det er lite å utsette på den.

Karakter: 5