Humoristiske artikler siden 2000
Spalter
Tips og triks
Irrasjonell oppførsel
Brev til firmaer
Miljøhjørnet
Anmeldelser
Fascinasjon
Øvrige tekster
Gamle bragder
Under lupen
Hybelens herre
Tegneserien
Spør Kryptor
Roteloftet
Bak siden
Om tragisk.com
Utdatert?
Kontakt oss
I sosiale medier
facebook-logo.png
twitter.png
youtube.png
tragisk.com for 5 år siden: Phooningens arvtagere

Jeg er visst dessverre tom for varen

En liten tekst om eiersyke ekspeditører.

av Daniel

Jeg tenker med glede tilbake på den tiden da jeg var ung og naiv. En tid hvor jeg ikke hørte skikkelig etter hva ekspeditørene i butikker sa når jeg spurte om de hadde den-og-den varen. En dag oppdaget jeg en detalj. En detalj som hugget seg fast til sinnet mitt, og sitter der ennå, slik at underbevisstheten min konstant sjekker om de ekspeditørene jeg samtaler med også innehar denne egenskapen. Det viser seg at til min store frustrasjon har de fleste det. Fordi jeg irriterer meg grenseløst over at
    1. de oppfører seg på den måten, og
    2. jeg i tillegg blir irritert av det
(ja, du hørte rett, jeg blir irritert av at jeg blir irritert av det), skal jeg informere dere der ute om saken, slik at dere også blir irriterte, både på ekspeditøren og dere selv fordi dere blir irriterte over det. Følgelig kan jeg få ro i sjelen.

Til saken.
Se for deg at du går inn på en butikk. Elektrosjappe, for eksempel. Du skal ha den DVD-spilleren de så fint averterte for i avisa (selvfølgelig med liten skrift om at de tar forbehold om utsolgt vare, økt pris, illeluktende selgere og alt sånt). Når du har blitt lei av å vente under "Still deg her, så blir du snart ekspedert"-skiltet, går du bort til en av ekspeditørene på huset. "Unnskyld, har dere flere igjen av [noe]?" I de aller fleste tilfeller hvor utsolgt vare er tilfelle, vil svaret bli: "Nei, den er jeg dessverre utsolgt for," eller "nei, beklager, den har jeg ikke flere igjen av." Frustrasjonen om at varen ikke er tilgjengelig, er for meg en bagatell i forhold til den jeg nå står ovenfor (selv om den er stor nok i seg selv).

For her kommer nemlig problemet! Jeg er tom for varen. Jeg er utsolgt. Jeg stenger klokka 21. Nei, for du gjø'kke det, vettu! Det er sjappa det, din jævla retard! Når sånne unge jyplinger, sommervikarer, jobba på stedet i toogenhalv uke hvorav to uker er opplæring og et par dager til på lageret, kommer og snakker som om det er de som eier stedet, som om de er innehaver av hele satans geskjeften, da blir jeg sur. Misbruk av autoritet, det er det det er. Maktsyke oppkomlinger. De har ikke noe i serviceyrket å gjøre.

"Vi er dessverre utsolgt." Akseptabelt. De er jo det. "Jeg er dessverre utsolgt." Stor bommert. Har jeg rettet meg til en enkeltperson? Nei, det virket da ikke sånn? Det stod da vitterlig en stor, glorete firmalogo utenfor bygget her. Hm.. hvordan kan det da ha seg at ekspeditøren tror han/hun er daglig leder her? Kan det ha noe med individets rekordlave intelligens? Ja, det kan du skrive opp at det er! .."hvordan kan du vite at ikke den du snakka med virkelig var daglig leder eller administrativ direktør?" spør du meg kanskje nå. Vel, det kan jeg ikke. Men synes du ikke det er jævli rart, og en hel drøss med sammentreff, at samma faen slags butikk jeg drar på, samma faen hvem jeg spør, så treffer jeg på daglig leder av butikken hver bidige plass? Jo, det er nok det.

Hittil har det gått bra. Hittil har jeg stengt inne all frustrasjonen og det oppbyggende hatet til ekspeditørene. Kanskje denne teksten lindrer litt av alt det vonde jeg har inni meg. Kanskje ikke? Kanskje jeg plutselig klikker en dag, på en uskyldig eksp-- nei, faen ikke uskyldig, de har jo selv kontroll over hva de sier, på en vanlig ekspeditør som står der og utøver makt over meg. Dette er en advarsel til alle i hele servicebransjen som snakker på vegne av en bedrift, og ikke seg selv: Svar ikke "jeg", for faen! Si "vi"!

Dette er en utrolig liten filleting å bli irritert over, men så er det da nettopp derfor jeg blir irritert over at jeg blir irritert over det. Jeg håper at denne teksten kan få alle serviceytende folk i dette landet til å tenke over hva de sier før de sier det. Eller aller best; hold kjeft. Bare nikk eller rist på hodet, så slipper jeg å eksplodere i illsint raseri.

Takk.