Humoristiske artikler siden 2000
Spalter
Tips og triks
Irrasjonell oppførsel
Brev til firmaer
Miljøhjørnet
Anmeldelser
Fascinasjon
Øvrige tekster
Gamle bragder
Under lupen
Hybelens herre
Tegneserien
Spør Kryptor
Roteloftet
Bak siden
Om tragisk.com
Utdatert?
Kontakt oss
I sosiale medier
facebook-logo.png
twitter.png
youtube.png
tragisk.com for 5 år siden: Phooningens arvtagere

Hva har du gjort haka di?

av og med Daniel

daniel55.jpg

Her om dagen skjedde noe skikkelig oppsiktsvekkende i livet mitt (noe som du av bildet jo sikkert forstår innebærer plaster). Det er egentlig et sjokk at noe slikt kan skje i lille, trygge Norge, og hendelsen har snudd opp-ned på mye av synet jeg hadde på hjemlandet mitt, og menneskeheten generelt. Uansett, det var sent på kvelden, de over tretti vil vel gå så langt som å kalle det natt, og dama mi og jeg hadde vært ute på byen og tømt de glassene vi hadde kommet over. Jo da, det var en hverdag, og selv weekenden var et stykke unna, men som nyutnevnte studenter har man da lært såpass at hver eneste dag er en perfekt dag for å gå på byen og avslutte kvelden (les: morgenen) med å finne et krypinn i nærmeste grøftekant.

Vi besluttet å ende den fuktige kvelden på byen på det dummeste tidspunktet som er mulig å oppdrive: Samtidig som alle andre. Nattbussene var så gammelt nytt at buss-sjåførene sannsynligvis hadde rukket å få både kone, barn og oppholdstillatelse siden bussene ble parkert. Ergo klarte jeg, selv i denne tilstanden, å resonnere meg frem til at taxikøen om få strakser ville være milelang, omtrent så lang at når man endelig finner slutten av køen, innser man at man står rett utenfør sitt eget hjem. Det var derfor min ikke like briljante idé å ta noen snarveier fra utestedet vi hadde befunnet oss på, og til nærmeste taxikø.

Vår nye rute gikk gjennom en del bakgater, fordi det sparer en hel del tid å gå masse slike på skrå, fremfor å gå to hovedgater rundt. Dette gikk jo vel og bra, helt til vi hadde passert et av byens mer lugubre utesteder. Da vi rundet hjørnet og kunne ha vært mutters alene (slik vi hadde vært i samtlige andre av disse mørke bakgatene) viste det seg at vi fikk selskap av et lite hyggelig individ: En overstadig beruset mann. Dette var jo i og for seg ikke noe problem, vi hadde jo tilbrakt kvelden med flere slike, og jeg var da saktens en av dem selv, men der hvor denne mannen gikk over streken, det var der hvor ingen mann tidligere har hatt mot nok til å gjøre det: Han begynte å legge an på dama mi. Her snakker vi lange blikk, og jeg bare vet at han planla slibrige sjekkelinjer der han stod.

Jeg er jo, som vi alle vet, en muskelbunt av dimensjoner. På tross av dette, og på tross av min berusede tilstand, som vanligvis tilsier en enorm tro på egne ferdigheter, innså jeg fort at jeg her hadde møtt min overmann hva vold angår. Selv om mannen, som var i midten av tyveårene, var et halvt hode kortere enn meg, var han rimelig kraftig bygd. Derfor forsøkte jeg først å være vennlig, men bestemt overfor mannen.

Daniel: Døh, lhigg unnah dhaama mi, fo'faen! Faen feilerei'a? Faen, ass'!
Mann: Faen, drit i det, da, jækkhe ute etter bråk.
Daniel: Jo, fo'faen! Er du døv? Hold deg unna! Kaeea?

For de uinnvidde bør det kanskje sies at jeg har en meget dårlig utviklet evne til å holde kjeften min overfor fulle folk. Jeg sier ting som kanskje ikke burde vært sagt, og klarer sjelden å styre meg på slikt. Den lille fliken av evne jeg har i å gi meg selv munnkurv i slike tilfeller, forsvinner totalt når jeg selv har drukket.

Mann: Døh ... jeg bryrh da megh for faen ikke om deg, gå og hakkh på noen andre, åkheeih?

Legg for øvrig også merke til at mannen ikke fysisk gjorde tilnærmelser overfor dama mi, men ... altså ... det får da være måte på. Han så smilende på henne og fy faen satan jeg ble så sint.

Daniel: Helvete faen ta deg! Skhal du ha bankh? Erh det det du vilh? Ypper du til bråk?
Mann: *ler* Hva faen?
Daniel: Jeg mener det! *morsk* Jeg tror fahaaaen meg du er hypp på deng! Skah slårei så jæææævlig! *yppe*

Jeg kunne faktisk hatt flaks. Av og til har man jo det. Av og til klarer man å hamle opp med noen som er sterkere enn seg. Jeg har faktisk trua på at jeg kunne ha greid denne, for som vi jo vet; han var overstadig beruset. Joda, det var jeg også, men da burde vi stille noenlunde likt. Jeg får dog aldri vite om jeg hadde greid det. Mannen hadde nemlig en god kompis. Den gode kompisen kom letende etter vårt nye bekjentskap, og han hadde vel hørt den siste regla fra meg litt for godt. Denne fyren, i tillegg til å være full han også, hadde tydeligere kortere lunte enn han som hadde lagt an på dama mi. Det er vel for øvrig en idé å nevne at han var cirka fire meter høy, hadde for brede skuldre til å gå rett frem i denne bakgata, og var like aggressiv som de morderbiene som farter rundt i Sør-Amerika. Alle de til sammen.

Den gode kompisen var likevel høflig nok til å la meg vite til hva jeg stod overfor. Ikke i form av å prikke meg på ryggen og kremte, kanskje, men høylytt rauting som kanskje mest minner om parringssignalet til en over-viril elg ... det fungerte da, det også. Jeg snudde meg og spurte hva faen det var han ville. Hadde jeg sett ham før jeg hadde begynt å si det, hadde jeg kanskje ordlagt meg annerledes, og ikke så på hugget. Kanskje.

God kompis: Faen, ypper'u med Kjhhellroar, eller?
Daniel: Faen, ikke bland deg inn, fo'faen! Stikk av, du også!

Nei, jeg ville tydeligvis ikke ha ordlagt meg annerledes likevel.

Med ryggen min vendt mot «legge-an»-mannen, er det kanskje ikke så rart at nevnte herremann så sitt snitt til å egenhendig ta seg av situasjonen. Et rimelig hardt slag traff meg mellom skulderbladene, men det svartnet ikke lenge nok til å sende meg til bakken. Jeg ble stående, men min refleks gjorde at jeg bråsnudde meg og slengte ut en knyttet neve i retur. Jeg er ikke er voldelig av natur, men jeg tror alle gutter nikker gjenkjennende når jeg nevner denne refleksen vi har. Ikke sant, gutter? Den som gjør at vi plutselig slår andre folk? Ø-ø. Den, ja.

OG JEG TRAFF BRA! Ha! Greide jeg virkelig å utsette å skrive det helt til nå? For jeg traff bra, vettu! Jeg traff fyren på siden av nesepartiet (stooore nesen, stakkars mann, han var stygg fra før, jeg hjalp ham), og blodet lot ikke vente på seg. Mitt velrettede og vellykkede slag gjorde at mannen ramlet bakover og falt i bakken. Full seier for meg! Jeg hadde greid å forsvare jenta mi mot slemme menn!

... hvis det ikke hadde vært for den enda større, sterkere og mer aggressive mannen som jo også ble introdusert her. Han likte ikke noe særlig at jeg mørbanket kompisen hans. Før jeg fikk snudd meg mot ham igjen (jeg tror faktisk jeg presterte å glemme ham helt i min iver i å suksessfullt ha slått ned en person) gjorde han meg til skamme. Jeg mener ... to ganger på under ett minutt ... jeg er ikke særlig oppvakt. Igjen fikk jeg nemlig erfare hvor dumt det er å snu ryggen til folk som vil banke likskiten ut av deg. Denne fyren nøyde seg ikke med å slå heller. Han var da dog så høy at han sikkert ikke ville ha rukket ned til meg uansett. Derimot passet foten hans (og hva er det med å gå med tjukke vintersko midt på sommeren, da?) perfekt til dette formålet, og hans innertier i ryggen min ble nok en enda større seier for ham enn min neseknusing minuttet tidligere. Sparket i seg selv var vondt nok, men jeg suste så klart rett i bakken, ute av stand til å ta meg for eller noe. Merk dere dette, barn: Brostein er harde saker. Haka mi traff kanten av en brostein i durabelig høy hastighet (faktisk imponerende høy, med tanke på den korte strekningen fra normal hakehøyde til bakken; bra jobbet, store sparkemann) og sendte meg rett til Komaland. I alle fall var jeg ute av bevissthet lenge nok til at begge karene hadde dratt sin vei innen dama mi fikk slept meg opp. Resultatet ble tre sting sydd i mitt stygge kutt i haka, på sykehusets akuttavdeling. Kudos til sykehuset for rask behandling. Ikke særlig kudos til to slemme menn som bare er ute etter bråk og vold, og angriper en forsvarsløs og uskyldig stakkar!

Det var den historien. Fin soge, det. Sannheten er riktignok en ganske annen. Det er bare så jævlig kjipt å si «nei, du skjønner, jeg skled i badekaret og slo haka mot badekarskanten» ...

 

 

 

daniel56.jpg

 

 

 

Pass deg for skumle badekarer, ellers kan det gå deg ille.


210803