Humoristiske artikler siden 2000
Spalter
Tips og triks
Irrasjonell oppførsel
Brev til firmaer
Miljøhjørnet
Anmeldelser
Fascinasjon
Øvrige tekster
Gamle bragder
Under lupen
Hybelens herre
Tegneserien
Spør Kryptor
Roteloftet
Bak siden
Om tragisk.com
Utdatert?
Kontakt oss
I sosiale medier
facebook-logo.png
twitter.png
youtube.png
tragisk.com for 5 år siden: Phooningens arvtagere

Uttaket

-Historiens kanskje første novelle skrevet i andre person, en saga om et stort personlig dilemma

av Thomas

Det er mandag. Du kommer på jobb en og en halv time før åpningstid...

"Hva er det du gjør her så tidlig?", spør Tore. Tore er sjefen i banken hvor du jobber. Han er en god sjef, og ingen har noe å si på hans ledelse. Han er, om ikke annet, den beste sjefen du kan ha.

"Hallo, Sjef! Jeg tenkte jeg skulle møte opp litt tidligere i dag, jeg har mye papirarbeid på et par sparekontoer å gjøre.", er ditt svar som blir tatt imot med fornøyelse; han viser velnøye og smiler til deg, og det lyser nesten fra øynene hans idet du setter deg ned foran den pene og stilrene kombiskrivebordspulten din fra Granlöfs Design og Stil A/S, og setter deg til å skrive ut kontobevilgninger.

Litt om senn kommer han travende i de blanke Biancoskoene sine og serverer deg kaffe.
"Her har du kaffe Johansen. Du har fortjent den, så flittig som du er!"
Du stirrer litt inn i koppens hvite uskyldighet og takker pent for den snille geskjeften.

Apatisk føler du timene som surrer forbi, og du beveger deg knapt fra pulten din. Du blir på en måte bundet til den behagelige StressLess-kontorstolen din, og de små turene du har hatt bort til vanndispenseren kan, på en måte ikke regnes som avbrekk i hverdagen. Du sukker dypt inni deg og tenker; Hva kan jeg ha gjort for å få slikt et liv? Du har én venn, elendig leilighet, satanisk religionsmønster, liker å drepe katter og du elsker skytevåpen. Du er den ultimate jævelen. Utenpå lyser det stil og eksellense, og du har kun skreddersydde klær og designersko. Hvorfor må akkurat du ha det så miserabelt ? Plutselig, i all trøttheten og dataspillingen, braker helvete løs. En mann stormer inn og trekker et maskingevær, en Steyr AUG 7,62 Kaliber Høyhastighetsrifle for bruk i det tyske marinejegerkompaniet, og han skriker høyt:

"Dette er et RAAAAAANH FOR HELVETE! ALLE NED PÅ GULVET!"

Du skvetter til. Det har ikke helt skjønt det, men det surrer og går oppi det lille hue ditt som to bier i ei bikube. Sakte, med hendene i været kryper du ned under Teaken i pulten din. Lukten av den er vidunderlig. Den må ha kommet fra et stort tre som spilte en viktig rolle i økosystemet i regnsogen i Guatemala. Ja, tenk, du har sjekket at den kom fra Guatemala. Den var sikkert hus for mange av skogens utrydningstruede dyrearter, og de hugde den ned for å lage akkurat denne pulten. Maktfølelsen er der. Sakte stikker du hodet opp. Du kan se en skikkelse uten maske som står og dirigerer alle mot et punkt innerst i banken. Han snur seg. Det er jo Lasse, for ...! Hva er det han skal med penger? Han må være kørka dum som prøver å rane en bak i den tilstanden han er i.

Biografi for Lasse
-29 år
-Mørk, blond
-196 cm høy
-72,5 kg

Lasse er en av Birger Johansens, altså dine, venner, og siden du bare har en venn, så må Lasse være nettopp denne. Lasse møtte deg på en Guns'n'Ammo-konferanse i New York for fire år siden. Dere fant ved et sammentreff ut at dere bodde i samme bygning, samme etasje og kun ett nummer fra hverandre, så dere tenkte at et lite vennskap ikke kunne skade. Dere leker gjerne sammen med våpnene deres, og dere har gjort mye straffbart sammen, selv om dere aldri har blitt tatt.

Motto: "Du har ikke gjort noe kriminelt før du blir tatt for det!"

Av instinkt kryper du litt sammen. Du kommer på at du aldri har fortalt ham hvilken bank du jobber i. Du skjelver av frykt. Det er din Steyr han bruker. Ditt våpen. Våpenet du fikk i julegave av tante Borghild i 1998. Du elsker det våpenet.

Du sklir deg mot resten av folket. De står trykt sammen inn mot en vegg mens Lasse har snudd hodet vekk for å administrere åpningen av safen. Du har ingen personlige bekjente. Du vet navnet til noen av dem, men resten forblir blank i ditt sinn. Du kjenner ingen. Du er mest forbanna fordi Lasse bruker ditt uregistrerte våpen med dine fingeravtrykk på til å rane banken du jobber i, men det blir lett døyvet av tanken på at det faktisk kan komme til nytte. Det er full panikk rundt deg. Mange griner, og enda flere sitter halvveis i sjokk etter utbruddet.

Du håper bare at ingen har trykket på alarmen.

Du resonnerer deg vekk fra det som skjer, og du finner ingen løsning på det forhenværende problemet. Du er fly forbanna, og lei av at andre bare låner ting av deg uten å levere tilbake. Du kan ennå huske den avsagde hagla og din dyrebare Arctic Warfare Magnum Skarpskytterrifle som Lasse skulle låne for å jage melkemannen. Du har ikke sett noe mer til de to, og det er over et halvt år siden!

Så, av alle ting som kunne skje, stormer en mann som sitter to pulter vekk fra deg ut mot Lasse. Lasses reflekser er lynkjappe, og med fingeren på avtrekkeren snur han seg og fyrer løs. Flere skudd ljomer fra det rekylfrie automatvåpenet, og mannen som var så heltemodig ligger nå og blør i smerte på gulvet.

Nå er Lasse stemplet med fengsel i panna. Han har ingen sjanser. Han fortsetter med sitt, mens du blir sittende igjen og tenke over hva som nettopp skjedde foran alles øyne. Du må hjelpe ham, men du vet ikke hvilke følger det vil ha. Hjelper du ham, vil du bli medskyldig og havne i fengsel. Overgir han seg blir det fengselsstraff på ham, men det vil ikke ta lange tiden før de kobler ham sammen med deg, og du havner i fengsel for ulovlig våpenbesittelse.

Du snur deg mot mengden og tenker. Du har kontaktene, du har muligheten, du har sjansen rett foran deg. Alle de andre i familien er hobbykriminelle. Du har ikke rulleblad en gang. Du kan lett komme deg ut av landet på under en time. Du kan ikke! Det er ikke verd det. Du kommer til å være på flukt i en mengde år, og er det virkelig verdt trettiåtte millioner nihundreogsekstiåtte tusen firehundreognittifem femti som ligger i denne banken?

Du strekker hånden opp og finner din Desert Eagle AE .50 kaliber halvautomatiske håndkanon som ligger i skrivebordsskuffen. Du fisker frem fem ferdigpakkede magasiner og lader forsiktig pistolen. Nå eller aldri, tenker du...

Som lyn fra klar himmel reiser du deg opp og går i en bølgende bevegelse mot skrankene og Lasse. Du havner midt i lokalet. På venstre side ser du skrankene og pultene som står på rekke og rad. På høyre side ser du utgangspartiet og en stor foajé. Du snur deg mot hovedhvelvet og går stille som en mus rett mot Lasse. Du slenger hånda til siden og avliver den ene fastbundne sikkerhetsvakta med et uthult sølvprosjektil. Lasse skvetter til og snur seg kjapt med våpen i hånd. Du griper fatt om løpet og brekker det nedover. En kjapp manøver legger Lasse i bakken med blødende lepper.

"Hva faen er du tror du driver med?!"
Han er midlertidig lammet av det kjappe angrepet, men kommer seg etter få sekunder.
Du hører takkelarm fra gjengen i hjørnet, og han som nettopp har åpnet hvelvet prøver å snike seg unna.

"Ett skudd i ryggraden er alt som skal til for å gjøre deg grønnsak for resten av livet!" Han stopper, snur seg og går tilbake.

"Er det deg, Birger?", svarer Lasse.
"Ja, tenk! Hvordan mente du at du skulle komme deg unna noe slikt? Hæ?!"
"Jeg visste ikke at du jobbet her, og jeg tenkte jeg skulle stikke av til fots.", sier Lasse mens han reiser seg og tørker blodet med ermet til den svarte mekanikerdressen sin.
"Du er så sabla dum! Jeg fatter ikke at det går an å bli så forbanna teit i skallen som deg! Gi meg mobiltelefonen din!"

Han lystrer blankt, og gir deg den splitter nye mobiltelefonen sin fra Ericsson. Du ringer faren din, og han svarer med at han skal arrangere en av sine berømte "plukk-opp"-operasjoner. Du svarer med et middelmådig "takk" og legger på.
Du snur deg mot Lasse og smiler litt.

"Okei, du står her og passer på, mens jeg stikker og finner litt ting vi trenger.", sier du til Lasse som sitter omtenksom i et hjørne. Han nikker ervervende og reiser seg kjapt for å kue den viltre gjengen som sitter bak skrankene og venter på sin skjebne. Du løper bak skrankene, forbi alle de andre, til kontorplassen din. Du finner frem et par hansker og et par solbriller. Du trenger det.

Synet slår deg idet du passerer individene som sitter i hjørnet. Du ser at lengst fremme sitter sjefen din, Tore. Han er modig som en løve, og han sier ikke noe. Han bare sitter der og stirrer litt tomt ut i lufta. Du snur deg mot ham og sier:

"Tore?
"Ja, Johansen?", svarer han konsist.
"Du er den beste sjefen jeg har hatt!", sier du med en litt lysere tone.
"Jeg får takke for det, men hvorfor vil du rane arbeidsplassen din?", sier han med en stemme som eimer av skuffelse, personlig skuffelse over deg som individ.
"Ta det med ro, jeg har ikke noe liv uansett jeg", svarer du.
"..men jeg skal la deg gå. Jeg liker deg."

Han ser på deg. Reiser seg og går ut. De andre, de ukjente arbeiderne, blir sittende igjen og vente, vente. Du er på vei mot hvelvet når du med det samme hører den velkjente lyden av politisirener, mange politisirener!

"Faen! Flerr for gardinene!", skriker du til Lasse som står med ryggen vendt fra deg.

Lasse er kjapp, og det er snart bare lysrørene som gir dere følelsen av dagslys.

Sirenene uler utendørs, og gjennom alt hører dere lyden av rotorblad som passerer over taket på banken. "Far!", tenker du. Du kaster deg over sedlene de ansatte så pent har lagt frem, men det er ikke de du vil ha. Du vil ha tretti millioner i obligasjoner. De går det ikke an å spore. Du røsker med deg en sekk med penger likevel og løper mot trappen som fører til taket.

BANG!

Lyden av rifleskudd vrenger seg gjennom øregangen din. Du snur deg og ser Lasse ligge der. Det renner blod fra hodet hans, og han ligger helt stille.

Du brøyter deg gjennom veltede stoler og bord, og kaster deg etter våpenet. Du får tak i det og løper mot trappeoppgangen.

Alle som en av Politiets Spesialstyrker stormer inn gjennom hoveddøra. Lysgranatene og sjokkgranatene smeller om en annen, og du river med deg overvåkningsvideoene som ligger i sikkerhetsskranken bakerst i banken, og gnistfyken er i hælene på deg hele veien opp til taket. Du returnerer ild. Du løper mot helikopteret. Det er klart til avgang, og faren din er ved spakene. Dere tar av før noen av politiets helikoptre rekker å forlate hangarene. Du er fri!

Tre år senere

"Kommer du eller?"

Du snakker med en rolig tone til Lasse. Han har stukket av for å finne seg mer å drikke. Palmesusen fraktes milevis med vinden, og bruset fra Middelhavet kan høres i det fjerne.

Først for et par måneder siden fant du ut at Lasse var i live. En liten skramme i hodet. Det var de elendige skarpskytterne til Politiet som gjorde det rette for en gangs skyld, og to års fengsel for medvirkning til bankran var vel ikke det verste. Det var muligens ikke det beste en kunne gjøre, men du er glad for at du gjorde det.

"Skal du ha drink du óg?", sier Lasse idet han hiver i seg en Bloody Mary.