Tekst: Daniel
Foto: Daniel
Store deler av sommeren 2004 tilbrakte jeg på ferie i USA. Det var min første tur til kontinentet, og jeg måtte bite i det sure eplet (ikke det store) og innse at landet faktisk eksisterer. Min konspirasjonsbefengte idé om at Amerika bare var en studiofilmet løgn utformet av et nyhetshungrig journalist-Europa ble altså ubønnhørlig tilbakevist.
I denne teksten oppsummeres en av de tingene ved junaiten som slo meg mens jeg var der, nærmere bestemt skiltingen der borte. Teksten kan være interessant både for folk som aldri har vært i USA og lurer på om ryktene stemmer, og for de som kjenner landet ut og inn. Aller best er teksten egnet for de som kan å lese.
![]() |
SKILT: Strengere og mer direkte. |
Et enda bedre eksempel på hvor direkte og aggressive skiltene i USA er, finner vi om vi nærmer oss et sted i trafikken hvor det er veiarbeid. I Norge ser vi veiarbeidskiltet og i beste fall et skilt hvor det står «Faren min jobber her», så vi skal forstå at vi ikke må kjøre fort igjennom og dulte borti en veiarbeider hvorenn det måtte passe oss, for han er ikke bare en pappfigur, tenk, han har kone og barn, og det er ikke bare hans liv du vil ødelegge om du lar ham nyte nærkontakt med støtfangeren din. I USA er det ikke veiarbeiderens liv det går utover i det hele tatt. Det er ditt. Et av mine favorittskilt er der hvor det står at trafikkbøtene er dobbelt så høye i veiarbeidssonen, og det er så-og-så mange år i fengsel om du kjører ned en veiarbeider, så hold deg i skinnet! Arbeideren gis ikke et ansikt, men at dette blir dyrt for deg, det gjøres klinkende klart. Ikke kjør ned folkene, plz, IT'S THE LAW!
En annen ting er at veldig mange av symbolskiltene i trafikken, i tillegg til selve symbolet, har meningen påskrevet. Enten det måtte være «enveiskjørt gate» eller vikeplikt, man kan tydeligvis ikke forvente at folk kan symbolene, for i begge (og flere) tilfeller er betydningen skrevet på selve skiltet. Jeg snakket med en amerikaner om fenomenet, og svaret jeg fikk var at sannsynligvis var det ikke det at folk ikke forstod skiltene og derfor måtte kunne lese det, men tvert om omvendt. Lattermildt sa han at det var nok heller slik at folk ikke var smarte nok til å lese, slik at de trengte symboler i tillegg. Hva som stemmer kan du gjøre deg opp en egen mening om, men lærdommen blir uansett at amerikanere er dumme når det gjelder skilt.
Her følger ellers noen andre skilt jeg fant som fortjener omtale:
På bildet til venstre kommer søksmåls-USA ganske godt frem. Se for deg følgende situasjon:
Det er julestri, køene i kassene på kjøpesentret er eviglange og folk er sure. Ute på parkeringsplassen går plutselig en mann som har blitt eksponert for altfor mange forekomster av julerelatert dritt berserk. Han begynner i det små, med å kjøre handlevogner raskt inn i parkerte biler, før han fortsetter med å slenge dem gjennom lufta. Det singler i glass idet frontruter knuses.
Her hjemme i det kalde nord vil vi bli sinna på mannen, roe ham ned litt og få ham til å signere diverse forsikringspapirer. I USA vil man bli sinna på mannen, og (med mindre han er stinn av gryn) saksøke eierne av handlevognene. Ja, for hvis de hadde polstret dem eller lagd dem av papir hadde den rare mannen aldri greid å ødelegge bilene deres! Med skilt som dette prøver da det stakkars kjøpesentret å fraskrive seg ansvar for slike hendelser, ansvar som alle med litt vett i skallen skjønner at de ikke skal ha i utgangspunktet.
Det siste jeg merket meg med amerikanske skilt, er hvor visuelle og klargjørende enkelte av varselsskiltene er. Jeg fant en hel del skilt med morsomme tegninger, og under har du et utdrag av disse. Seriøst, sjekk ansiktsuttrykket på mannen med hånda i maskineriet, da. Bedre blir det ikke. Og blodet på hodet til stuperen, ikke minst. «Nei, jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke må stupe på den grunne siden av bassenget, jeg, altså, å ja, det er fordi hodet mitt splittes på bunnen, tusen takk for svaret, skilt.»