Humoristiske artikler siden 2000
Spalter
Tips og triks
Irrasjonell oppførsel
Brev til firmaer
Miljøhjørnet
Anmeldelser
Fascinasjon
Øvrige tekster
Gamle bragder
Under lupen
Hybelens herre
Tegneserien
Spør Kryptor
Roteloftet
Bak siden
Om tragisk.com
Utdatert?
Kontakt oss
I sosiale medier
facebook-logo.png
twitter.png
youtube.png
tragisk.com for 5 år siden: Phooningens arvtagere

tips.gif

Hvordan handle gratis på nettet

Idé og utforming av Daniel

ADVARSEL!
I denne teksten beskrives handlinger som strider med norsk lov, og den må kun tas som hyggelig lesning. tragisk.com frasier seg med dette ethvert ansvar for lovbrudd som følge av utførelse av innholdet.

Forord

Inspirasjonen til denne teksten kom på en fest jeg deltok på en gang, hvor festinnehaveren hadde kjøpt take-away fra den lokale pizza-sjappa og slengte fra seg VISA-kvitteringa på bordet. Etter å ha forhørt meg litt med ham, viste det seg at han ikke helt visste de mulige konsekvensene av det han nettopp hadde gjort, samt at han ikke var klar over hva det kan føre til å la en person studere ens VISA-kort. For å forklare dette til ham, svøpte det seg en idé i mitt hode, som viste hvor utrolig enkelt det er å misbruke den informasjonen man lett kan tilegne seg ...

Utførelse

I denne teksten skal altså jeg ta for meg en tenkt situasjon som kunne ha ført til at man kan få bestilt masse varer fra ymse nettbutikker uten å betale for det. Å si at det er å handle gratis er vel i realiteten feilaktig, siden nettbutikken får alle pengene den skal ha og alt virker i skjønneste orden. Som den lekre, gule advarselen sier er det å utføre denne prosessen strengt forbudt, og lovbrudd som dokumentforfalskning og misbruk av andres bankkort er flittig brukte kriminelle handlinger. Nettopp derfor vil jeg anbefale deg å ikke prøve deg på det som står her; teksten er mer som et praktisk bilde på hvor lett det er å komme seg noen vei med økonomisk kriminalitet i denne verdenen vi lever i. Nuvel, nok småprat, gratis bøker, filmer, musikk, klær, her kommer vi! (Hypotetisk sett, såklart.)

Steg 1: Skaffe kortnummer til noens VISA-kort

triks074.jpg Hele poenget her er å bruke noen andres VISA-kort. Skuffet, ble vi? Vel, en stor del av poenget er vel at forbrytelsen ikke kan spores tilbake til deg, og dette skal vi også ta dekning for etter hvert. Vi er ikke amatører, er vi vel?

Din første jobb blir altså å få tak i en annen persons VISA-kort. Du trenger ikke nødvendigvis ha kortet, bare du er i besittelse av det så lenge at du kan skrive av den nødvendige informasjonen. Her er det opp til deg om du vil tømme kontoen til en kamerat eller loppe noen du ikke liker eller ikke kjenner. Det klart enkleste er en kamerat, siden han eller hun godtroende vil la deg få se i lommeboka deres og la deg rote rundt litt fritt. Hvis de ikke vil la deg ut av syne så du i ro og mak kan skrive av tallene fra kortet, kan du ta det hele puljevis, slik at du husker på fire og fire tall fra kortnummeret hver gang du "tilfeldigvis" blar litt i lommeboka. Etter noen ganger bør du ha fått fingrene i hele nummeret (16 sifre).

Det er dog viktig å ikke begrense seg til kortnummeret. I tillegg trenger du nemlig utløpsdatoen, altså den måneden og det året kortet går ut på dato. Denne datoen er enten merket "utløpsdato", eller "good thru"/"valid thru". På kortets nasjonalitet kan det variere om måned eller år står først, men det blir bare å prøve seg fram når den tid kommer.

Noen nettbutikker krever i tillegg en sikkerhetskode. Denne står gjerne skrevet med vanlig (ikke uthevet) skrift bak på kortet, enten i kanten på underskrift-feltet, eller bare alene. De tre av sifrene som står for seg selv er selve sikkerhetskoden, og må skrives av. For din egen sikkerhet kan du jo skrive av alle tallene, så vet du at du har det.

Forutsatt at du har fått snoket litt i noens lommebok, har du lett tilgang til nummeret. Ellers kan du alltids lete etter kvitteringer ved bank-automater, hvor hele numrene står noen ganger. Dette er dog mer vanlig i utenlandske minibanker. Er du riktig heldig, kan du faktisk finne et mistet kort. Etter at du har skrevet av den nødvendige informasjonen, er det meget viktig at du ikke kaster eller på annen måte forlegger kortet. Høyst sannsynlig står en adresse oppgitt på kortet, til banken kortet er utstedet hos. Hvis ikke, send kortet til Visa Norge. Poenget er nemlig at et varig mistet kort vil bli stengt og ubrukbart. Kommer det tilbake til dets rettmessige eier, vil han/hun gjenåpne kortet (hvis det var sperret), og det vil således være klart for bruk (for deg). Når du sender inn kortet, er det for øvrig viktig at du ikke skriver ditt navn i et eventuelt vedlagt brev. Det kan friste med den utlovde dusøren, men du har å ikke identifisere deg på noen måte, uten unntak, gjennom hele prosessen. Det burde være selvsagt, men man vet jo aldri.

Steg 2: Skaffe nødvendig informasjon om innehaver

triks073.jpg Så, vi har fått oss nummeret til VISA-kortet. Ferdig da? Ikke helt.

Alle nettbutikker krever så klart navn og adresse til kortinnehaveren, slik at de har et sted å levere varene. De fleste butikkene sjekker om navn stemmer overens med kortnummer, men slettes ikke alle. Det betyr ikke at du skal pepre inn ditt eget navn og din adresse i nettbutikkene, det ville jo vært litt amatørmessig. Takket være muligheter du senere vil få se, kan du prøve på å bare fylle inn rot og tull i disse feltene (dog plausible navn og adresser), men jeg vil anbefale deg å skaffe korrekt informasjon om dette.

Dette er en oppgave som slettes ikke er enkel, især hvis du ikke kjenner personen. Kjenner du personen, vet du det høyst sannsynlig allerede, hvis ikke, kan du spørre og lyve om at du har tenkt å sende postkort til ham/henne i løpet av ferien. Siden alle elsker å motta postkort, vil de praktisk talt slenge adressa si i ansiktet på deg, og navnet sitt også, om du skulle mangle det.

Kjenner du ikke personen, eller enda verre; du vet ikke hvem personen er, da blir det straks vanskeligere. Muligens stod personens navn på kortet, da har du kommet ganske langt. Sjekk telefonkatalogen.no og finn den adressen som er mest sannsynlig etter hvor du fant kortet. Mangler du i tillegg navn, kan du likevel være så heldig å ha fått tak i personens kontonummer fra VISA-kortet. Spør noen du kjenner som arbeider i bank om de kan hjelpe deg med å se hvilken bank kontoen er i. Hvis den bankansatte ser på deg med skrått blikk og lurer på om du har ugler i mosen og er oppe til ingenting bra, lukter muffins og alt slikt, kan du avfeie alle mistanker med å si at du skal betale inn en kontingent til den kontoen, men vil unngå mest mulig gebyr og vil sette pengene direkte inn i den banken. Hvis personen har peiling, vil du snart få vite hvilken bank det gjelder. Har han/hun ikke peiling, får du ringe Opplysningen. Noe må jo de også vite.

Når du vet hvilken bank kontoen er i, besøker du enkelt og greit den banken. Be om en innbetalingsgiro, og fyll den ut. Spør om navnet på den som har kontonummeret du skal betale inn på, siden det skal fylles inn i "Mottaker"-feltet. Er ekspeditøren skikkelig urutinert, får du sikkert adressen med på kjøpet også, men det viktigste her er likevel navnet. Dette har ekspeditøren ikke noe med å oppgi, men som sagt, du kan være heldig.

Til slutt kan du i noen tilfeller være nødt til å grave opp kortinnehaverens fødselsnummer. Det er på 11 sifre, og består av fødselsdatoen og fem tall kjent som «personnummeret». Om du trenger fødselsnummeret beror på hvilke nettbutikker du har tenkt å handle fra. Det er sjelden det trengs, og trenger du det er det hardt å få tak i. Ikke hvis du kjenner personen, riktignok. Ta fram bankkortet/førerkortet ditt og vis fram bildet til den du vil ha fødselsnummeret til. Få fram en falsk latter (den bør dog høres ekte ut) og si «se så rar jeg ser ut». En normal reaksjon vil være «Å, jeg er ikke stort bedre jeg, på mitt bilde». Hvis ikke må du tvinge fram at du uansett må få se på den personen sitt kort som han/hun ser så merkelig ut på, alt med en lystig og lett tone. Det er det samme om du får ID-kort, førerkort eller bankkort, hele tallet står der, åkke som. Når du mottar kortet fra personen, må du begynne å le umiddelbart og late som om du studerer bildet. I virkeligheten memoriserer du så klart fødselsnummeret, og hvis dette blir for mye, hold deg til personnummeret; de fem siste sifrene. Fødselsdatoen får du da alltids lirt ut av folk («når har du bursdag, da? Oi! Hvor gammel blir du?»). Når tallene er limt fast i din hukommelse, gir du kortet tilbake og slår av en «norsken, svensken og dansken»-vits for å feie all mistro av banen. Så gir du personen en klem og danser litt. Disse detaljene er åpne for dine personlige forandringer, så lenge personen ikke tenker noe over saken (de færreste vil gjøre det når noen ber om å få se bildet av dem på førerkortet).

Steg 3: Skape og flytte en fiktiv person

triks070.jpg Gratulerer! Nå har du i teorien alt du trenger for å kunne bestille varer fra nettet på den stakkars personens bekostning. Om du velger å bare skrive inn din egen adresse som leveringsadresse, kanskje føye på en liten "ved [ditt navn]" først, blir det på egen risiko. Her skal ting gjøres sikkert og risikofritt, da kan ikke slike avslørende og amatørmessige metoder brukes.

Poenget er nemlig at navnet og leveringsadressen til personen bør stemme i tilfelle sjekk fra butikken. Imidlertid kan stadig flere butikker tilby å sende bestillinger som gave til en annen adresse, da især CD- og film-butikker på nettet. Varene blir da sendt i gavepakning til en adresse som du oppgir ved bestilling. Dette høres jo supert ut, og det er dette vi kommer til å benytte oss av. Det er minst like risikabelt å skrive inn ditt navn og adresse her ... litt lett å spore tilbake, kanskje? Det er derfor vi må skape en fiktiv person til å ta imot forsendelsene våre!

Å lage en ikke-eksisterende person er mye enklere enn det kan høres ut. Her er det ikke snakk om å leve et dobbeltliv og løpe rundt i gatene forkledd som en gammel dame. Denne personen skal finnes kun på papiret, og kun i Postens register. Du kan nemlig ikke sende forsendelsen til et falskt navn til din adresse. For det første vil jo det avsløre din adresse og din deltagelse i denne svindelen, men poenget er at postbudet da vil vite at denne personen faktisk ikke bor der, og således sende pakken i retur. Det vil vi jo ikke ha noe av. Derfor må vi få fikset en falsk person, og få denne bosatt et sted.

triks071.jpg Det du gjør, er å dra på postkontoret og hente deg et skjema for "Varig adresseendring". Her skal du fylle inn navnet på personen din, hvor han/hun flytter fra, og hvor han/hun flytter til. For å få dette mest mulig troverdig, og for i det hele tatt få det til å fungere, kan du ikke bare finne på alt. Derfor bør du ta utgangspunkt i en familie (gjerne en med mange ungdommer i huset, modne for utflytting) du vet om. Helst en familie du ikke liker, siden eventuelle problemer vil bli sporet tilbake til dem. La oss si at familien heter ... Hansen. Da fyller du inn at Edvard Hansen (Edvard er bare et eksempel, du kan gi personen det fornavnet du måtte ønske, men hold det troverdig og lite oppsiktsvekkende) flytter fra den adressen hvor Hansen-familien bor. Så til Edvard Hansens nye adresse ...

Edvard Hansen må flytte til en adresse du vil få tilgang til. Er du lur, saumfarer du byen og ser hvor det er postkassestativ. Du skal tross alt motta post til en ikke-eksisterende person i en ikke-eksisterende bolig, og da bør ikke postkassen henge på døra til det ikke-eksisterende huset. Finn deg gjerne et sted i utkanten hvor husnummer er fremmedord, da det blir vanskeligere å sjekke om boligen faktisk eksisterer. Eventuelt kan du slenge deg opp på "xxx-veien 34d" hvis 34c eksisterer, så lenge kassen skal stå på stativ. Så er det bare å håpe at postbudet ikke er så kjent i området. Adressen skal uansett ikke skrives på selve kassen.

triks078.jpg Når du har satt opp postkassen på stativet (dette bør for øvrig ikke være i ditt nærmiljø, da dine naboer eller noen andre du kjenner helst ikke bør se deg tømme "noen andre" sin postkasse) og har fylt inn adressen til denne på Varig Adresseendring-skjemaet, spør du kanskje deg selv om hvorfor du må fylle inn dette skjemaet. Grunnen er å få din falske person inn i systemet til Posten, for om du skipper dette punktet vil ikke posten bli utlevert da postbudet vet at den personen ikke bor der. Fordi du flytter personen fra en familie med samme etternavn som din person, kommer de som skal dobbeltsjekke adresseendringen til å ta lettere på kontrollen. Kanskje står det ikke i systemet deres at Edvard finnes, vel, da har han vel aldri fått post før, da, tenker de og godkjenner det hele glatt. Siden verken fødselsdato eller personnummer er nødvendig i denne databasen er det også meget vanskelig å kunne kontrollsjekke om personen faktisk eksisterer.

Skjemaet krever underskrift fra personen, så det er bare å rable i vei noe som kan ligne på navnet som du har funnet på. Det skal deretter sendes inn, og hvis du ikke vil levere det på postkontoret i frykt over å få hetetokter og så bli avslørt, er det bare å dumpe det i nærmeste røde postkasse, siden alt registreres sentralt uansett. Dette er en fordel i forhold til at postbudet selv skulle ha gjort endringen, i og med at et postbud sannsynligvis har bedre oversikt over hvem som bor i husene rundt omkring enn en kontorrotte i Haugesund.

triks075.jpg

Steg 4: Bestille varer!

For sikkerhets skyld bør du vente noen uker så du er sikker på at mennesket du har skapt er registrert i postsystemet. I tillegg bør du overveie om du vil levere inn et skjema for å slippe å motta uadressert post (les: reklame) i postkassa til personen, så du slipper å tømme den for skrot mellom hver gang du skal hente det du har kjøpt på nettet. Et slikt skjema kan hentes på postkontoret, og ingen legitimasjonssjekk utføres verken ved henting eller innlevering av skjema. Ufarlig og risikofritt, med andre ord.

Det er nå moroa starter! Nå er det bare og hive seg rundt og bestille i vildens sky, varer fra fjern og nær. Du registrerer innehaveren av VISA-kortet som kunde, med hans/hennes virkelige adresse, men når du bestiller bruker du en annen adresse ...

triks076.jpg En del butikker opererer nemlig med en gave-funksjon. Dette gjør at varene du kjøper blir pakket inn og om du ønsker det (og det gjør du jo) sendt til en annen adresse til et annet navn. Dette koster gjerne noen slanter ekstra, men det er vel ikke akkurat ditt problem, er det vel?

I mottaker-feltet skriver du følgelig inn din Edvard Hansen, og adressen hans, som jo er adressen til den postkassen du har satt opp. Etter en stund vil nok dine bestilte varer dukke opp i postkassen din. Ofte står det leveringstider på nettstedene, og da gjelder det å sjekke postkassen ofte i dette tidsrommet, så ikke noen lumske tyver stjeler varene du ærlig og redelig har betalt for. Med andre sine penger.

triks072.jpg
SENILE? Tror du disse to vet hvor mye de har på VISA-kontoen sin?

Alternativt steg 3 og 4: Uten gavefunksjon eller med gammel dame

Hvis nettbutikken din ikke har en gavefunksjon eller mulighet for alternative leveringsadresser har du et lite problem. Du kan eventuelt sette opp personens adresse til c/o Edvard Hansen og så Edvards adresse, men sjekkes adressen (tvilsomt fra utenlandske butikker) vil ikke denne komme fram. Det er jo likevel verdt et forsøk hvis alle andre alternativer er utelukket. Eventuelt kan du forenkle hele prosessen og få kloa i VISA-kortet til ei gammel dame som ikke veit ut og inn lenger og som ikke bruker det, men sannsynligvis har fylt det til randen med spenn hun aldri kommer til å bruke. Siden hun sikkert heller ikke får så mye post, kan du enkelt og greit ta en adresseendring på henne til din lille postkasse. Siden ingen sjekker signatur på adresseendrings-blanketten, eller noe personnummer er nødvendig skulle ikke dette by på noe problem, men i tillegg til at også dette er ulovlig og at du tapper en annen persons konto vil jo dette i tillegg føre til at den stakkars dama ikke får julekortene fra familien sin, og muligens heller ikke menighetsbladet. Hvor langt er du egentlig villig til å gå, ditt svin?

Steg 5: Videre, praktisk gjennomføring og mulige utfall

triks077.jpg Det er jo rimelig å anta at med mindre du har kortinformasjonen til en senil, gammel person som ikke har oversikt over hva pengene går til, så vil det fort merkes når det trekkes penger for en masse sendinger han eller hun aldri har bestilt. Derfor er det viktig å smi mens jernet er varmt og bestille mye over kort tid. Kanskje har ikke personen dekning på kortet, men det vil jo ikke føre til noe mer katastrofalt enn at ordrene blir kansellerte.

Hva vil så skje når kontohaveren avslører at VISA-kortet blir misbrukt og penger trekkes i hytt og pine? Da vil han eller hun etter mye om og men finne ut hvilke firmaer som har tatt betaling, og ved å kontakte dem også hva de har tatt betaling for. Samtidig vil man kunne finne ut hvor sendingene er sendt, men vil det få katastrofale følger for deg personlig? Nei, det vil det ikke. Hvorfor ikke? Fordi ditt navn eller bosted ikke er nevnt noe sted, kun denne slemme Edvard Hansen som er så dum å bestille ting i sitt navn. Vi tar en razzia hos ham, da karer!

Det er dog én måte som gjør at ting kan spores tilbake til deg. IP-adressen. Når man snakker med en server/nettsted vha en nettleser utveksles det informasjon mellom nettleseren din og webtjeneren du «prater» med ved hjelp av «headere». Dette er informasjon om operativsystem, nettleser og slikt. Denne informasjonen brukes i enkelte tilfeller til å skreddersy websida slik at den passer til nettleseren din, men i denne headeren ligger også IP-adressen din, dette for at webtjeneren skal vite hvor den skal sende svaret på dine forespørsler. Med andre ord blir denne IP-adressen logget. Det varierer hvor lenge IP-adressen din «huskes», men når man handler på internett er det krav, som varierer fra land til land, til hvor lenge IP-en skal lagres.

Vanligvis gir ikke teleselskapene ut IP-adressene, da dette er taushetsbelagt informasjon. Derimot vil IP-adressen ved en eventuell svindelsak som denne, med en påfølgende anmeldelse, høyst sannsynlig komme ut i dagens lys, noe som er meget lite hensiktsmessig for din situasjon. Hvordan løser du så dette? Meget enkelt: Når du handler, benytter du deg bare av datamaskiner som ikke kan spores tilbake til deg, og slike finner du lettest på ditt lokale bibliotek. Den siste muligheten for at du skal bli oppdaget er dermed ryddet av veien, så lenge ikke Onkel Politi eller innehaveren av kortet står bak ryggen din på biblioteket. :)

... og det er jo nettopp dette som er styrken til denne planen, ja, hele dens essens. På ingen måte kan noe spores tilbake til ditt navn eller din adresse, derfor er dette opplegget bombesikkert. Fra dette går vi rett over til den livsviktige konklusjonen.

Konklusjon

Så enkelt er det altså å loppe penger av andre folks VISA-kort over nettet på en totalt ufarlig måte. Kan dette tolereres i et samfunn som mer og mer går over til kjennetegn gjennom tall og koder framfor fysisk identifikasjon? Svaret er nei. Når det skrytes så mye om sikkerhet og at den er til å stole på og ikke har noen hull, er det foruroligende å se hvor lett det er å benytte seg av de smutthullene som faktisk eksisterer. Igjen vil jeg derfor innstendig be deg om å se på denne teksten på rett måte. Det du bør ha lært er slettes ikke hvordan du nå kan tømme samtlige konti i nabolaget, men at du må ta godt vare på VISA-kortet ditt og aldri la kvitteringer ligge og slenge. Sperr kortet så fort du mister det, og bestill deg nytt. Selv om kortet kommer til rette igjen er det, som denne teksten viser, ingen garanti for at det ikke blir misbrukt. Takk for oppmerksomheten, og benytt denne kunnskapen på en klok måte, ikke ved å begå lovbrudd.
        Med vennlig hilsen din venn, lovens beskytter, Daniel