Humoristiske artikler siden 2000
Spalter
Tips og triks
Irrasjonell oppførsel
Brev til firmaer
Miljøhjørnet
Anmeldelser
Fascinasjon
Øvrige tekster
Gamle bragder
Under lupen
Hybelens herre
Tegneserien
Spør Kryptor
Roteloftet
Bak siden
Om tragisk.com
Utdatert?
Kontakt oss
I sosiale medier
facebook-logo.png
twitter.png
youtube.png
tragisk.com for 5 år siden: Phooningens arvtagere

tips.gif

Trikset med å gå tur med hunden

Tekst: Halfdan
Publisert: 3. juli 2002

Å gå tur med en hund er en fritidsyssel og en nødvendighet (for hunden). Så etter at mine respektive foreldre og min søster har dradd sin kos og latt meg bli hjemme alene, er det mitt ansvar å mosjonere den firbente.

Det er fire ting man trenger for å gå tur med hunden.
Det første man trenger er selvsagt en hund. Det finnes mange slags hunder, i mitt tilfelle er det en Golden Retriever med pålydende navn Dino, men uansett hvilken rase det måtte være, trenger de fleste en tur ut en gang om dagen for å gjøre sitt fornødne. Etter å ha skaffet deg en hund må du også ha den egenskapen at du kan gå. Å gå tur med hunden mens man sitter i rullestol kan være problematisk, og teknisk sett skal man ikke rulle, men tur med hunden. Den tredje tingen er at man har et bånd som man kan ha hunden i. Siden det ofte er båndtvang på plasser er dette en vesentlig ting. Det aller siste av det fire tingene er en plass å gå. Det hjelper lite om du er sprek som en fole, har en topptrent hund og et halsbånd laget av tvinnet gull(?) om du sitter innestengt i et 1m2 stort rom. Det finnes utallige plasser man kan mosjonere sin hund på, men skogen er å foretrekke. Å gå tur i en by kan ofte slite både på eierens og hundens helse, med all den eksosen og slikt. Så en fin skog (helst med bartrær), er definitivt den beste plassen.

Etter å samlet sammen alle fire tingene (har du allerede glemt hva de er, les avsnittet ovenfor om igjen) er det bare å begi seg ut på en vandring i skog og mark. Det man må passe på er at man har hunden i båndet. Båndet skal ikke være stramt mellom eier og hund, man skal ha en slakk bue. Din ende av båndet skal holdes på en avslappet og stilfull måte, ikke som om du har lyst til å klemme det i hjel. Etter å ha kommet et lite stykke inn i skogen, kan man slippe den firbente løs. Dette er for at den skal gjøre litt av hvert, og for at den skal få noen lykkelige, frie minutter vekk fra hverdagens innestengte mas.

Det største problemet til folk som går tur med hund, er når man treffer andre som gjør det samme. Hvis man har hunden i bånd er dette en enkel affære. Bare hold litt stramt i båndet å gå rolig forbi, gjerne hils på en høflig måte til den andre turgåeren. Det er en helt annen problemstilling hvis en eller begge av hundene går løs, det er da man skiller de ekte gåerne fra de som tar lett på denne oppgaven. Det første man må gjøre er å få kontakt med sin egen hund, gjerne ved roping av dets navn, plystring og lignende. Hvis man har en dårlig dressert hund funker dette dårlig, og da er det bare å løpe etter kreket i den hensikt å fange det og sette det i bånd. Det er særdeles vanskeligere å felle en hund enn et menneske (en hund har gjerne flere bein), så en viril hund kan være håpløs å få tak i. Hvis man derimot har kontroll på hunden, kommer hunden til deg og du må gjerne klappe den for å vise den andre turgåeren at du er glad i hunden din (men ikke for glad, så hold klappingen innenfor normalen). Hundene som møtes vil sikkert gjerne hilse på hverandre og dette er det ingenting galt med, hvis begge eiere har samme innstilling. Og mens de to (eller flere) hundene snuser og bjeffer, ja da kan du bli kjent med en annen hundeeier.

Dette kan gjøre noe så usosialt som en tur i skogen til en super anledning til å skaffe nye bekjentskaper og knytte vennskaps- og halsbånd (101 dalmatinere-style).