![]() |
![]() |
I natt drømte jeg at jeg var på et hotellrom hvor tre jenter i bare undertøyet dasket hverandre med puter i senga. Så stønnet de sensuelt etter meg, men jeg var sulten og gikk for å spise. JEG GIKK! |
![]() |
![]() |
![]() |
DRØMMEPÅVIRKNING: Jeg påvirker drømmene mine. |
Det kan for øvrig være like så kjipt at man faktisk ikke gjør ting i drømmene. I drømmer har man i teorien friheten til å gjøre alt, og alle som har drømt at de har flydd kan vel si seg enig i at det er en rimelig kul frihet. Så hvorfor benytter ikke hjernen min seg av den friheten oftere? Hvorfor drømmer jeg mest kjipe drømmer?
Løsningen er å påvirke drømmene sine aktivt. Denne teksten lærer deg en metode som faktisk fungerer litt.
![]() |
SØVN: Det er her det skjer. Arkivbilde. |
I fremtiden vil jeg gå personlig konkurs.
I fremtiden vil forholdet mitt ryke.
Jeg har en lys fremtid.
Selv når jeg utelater problematikken rundt hva min egen underbevissthet, som jo produserer drømmene, egentlig vet om min fremtid, ser vi at dette er bare surr. Min teori er at drømmer enkelt og greit er sammensurium fra hukommelsen, ikke bare det som har skjedd, men også det vi tenker på. Et billig triks er derfor å tenke hardt på det du vil drømme om før du skal sove. Prøv for eksempel å tenke på sex før du sovner. Mest sannsynlig vil dette føre til at du ikke får sove.
Om natten setter hjernen altså sammen småbiter fra alt du tenker på og alt du har gjort, roter det sammen til en ugjenkjennelig masse og viser det i beste sendetid: Når du sover og sluker alt rått. Jepp, du tror at alt skjer, samme hvor dumt det er. Selv avslørte jeg aldri at drømmene mine var drømmer, og jeg ser skamfull tilbake på at jeg lot alle de fysiske lovene jeg kjenner til bli brutt uten at tanken om at det var en drøm kunne slå meg. Ikke noe «hmmm ... er det ikke litt merkelig at jeg plutselig kan å fly?» eller «hvordan klarer jeg å puste i vann?».
Dette er det sentrale poenget. For å påvirke drømmene dine må du være bevisst at det er en drøm, for når du vet det, kan du gjøre hva søren du vil fordi du vet at reglene kan brytes. Ja, jeg har sett The Matrix.
![]() |
LAPPEN: Et ord skrives på en lapp. |
Det du gjør er å finne en lapp. På lappen skriver du et fritt valgt ord. Jeg vil anbefale et kort, lettfattelig ord som gir deg assosiasjoner av en bestemt type. Substantiv fungerer bra til dette formålet. Jeg var heldig, og fant et kort substantiv jeg vet hva betyr. Sau. Når du har skrevet ordet på lappen, legger du lappen i lomma.
Herfra blir opplegget plagsomt repetitativt. Fra nå av skal nemlig denne lappen være en viktig del av livet ditt. En så viktig del at hjernen venner seg så mye til den at den en gang begynner å bli med i drømmene dine. Det du gjør er å, så ofte som mulig, plukke opp lappen og se på den. Jepp. Det høres unektelig ufattelig teit ut, men det er sånn det fungerer. Kremt.
Trinity: No one's ever done this before.
Neo: That's why it's going to work.
Trinity: That doesn't make any sense, Neo.
Neo: You've got to free your mind.
Trinity: *sigh* How?
Neo: By looking at that note. Over and over.
Trinity: I liked the telephone transport a lot better, what was wrong with it?
Neo: ... Someone had done it before.
Denne perioden kan ta lang tid. Veldig lang tid. Alt avhenger av hvor mye du tenker ellers, og hvor mye du opplever. For at metoden skal fungere fortest mulig anbefaler jeg derfor et veldig kjedelig liv med minst mulig tankeprosesser. Sjekk heller lappen i lomma én gang for mye enn én for lite. Og så sjekker du igjen.
![]() |
ENDRING PÅ LAPP: Men ... da må jo dette være ...? |
Tada, Sherlock! Du drømmer! Hjernen har bommet i sammensettingen av minner, opplevelser og tanker. Den husket kanskje ikke i farta hvilket dyr det var, så den har ført på et annet, eller den har beholdt meningen men byttet ut fremstillingsmåten; og en tegning av en sau pryder isteden lappen (noe som skjedde meg).
Denne metoden er briljant fordi den på en såpass myk måte informerer deg om at dette er en drøm. Klart, jeg har drømt flere ganger at hey! dette er en drøm!, men da slår det en så brått at man våkner av det. Her foregår alt innenfor drømmeuniverset, men underbevisstheten forstår av en eller annen grunn dette signalet på en annen måte, så man holder seg fortsatt i drømmen, men nå bevisst på at det er en drøm.
Da har man fått kartlagt hvordan, men ... hvorfor? Hvorfor skulle man ønske å vite at man drømmer? Jeg har allerede nevnt at du nå kan gjøre hva du vil, men du begrenser kanskje nå dette til bare å fly. Dette er bare starten, min venn. Nå kan du gjøre alt du har lyst til å gjøre i virkeligheten, men som du unnlater å gjøre av frykt for konsekvensene. Nå er det ingen konsekvenser. Scenen er din. Verden er din. Nå kan du skulke skolen så mye du vil, eventuelt møte opp for å si usannsynlig frekke ting til klasseforstanderen din mens du kjører en passer inn i kneskålen hans. Du kan trekke sjefen din i øyelokkene. Du kan finne et balltre og ramponere en hovedfartsåre. Du kan true en hel by ved å skyte lyn ut av fingrene dine. Du kan oppsøke noen du hater, og drepe dem utelukkende ved bruk av papptallerkener for å få ut aggresjon.
Eller du kan fly.
![]() |
JEG FLYR: Wheeeeeeee! |
Poenget er at mulighetene faktisk er uendelige. Det eneste jeg har hatt problemer med, er å påvirke andres mentalitet i drømmene. Derfor må jeg nok skuffe deg som tror du nå endelig kan få sjans hos «hun derre kule i B-klassen», om det så enn bare er i drømme. Du kan så klart true folk til å gjøre som du vil, bare du vifter med lynende fingre lenge nok, men det er begrenset hvor langt det er etisk godtagbart å gå, selv i drømmer.
Utover dette vil du ikke møte komplikasjoner i selve drømmene, men denne metoden har enkelte ulemper i det virkelige liv, og nå skal jeg kort på tampen selvkritisk gå gjennom disse, så du vet hva du går til.
Som du raskt vil innse, har metoden sine svakheter. På den ene siden kan den gjøre drømmene dine til en drøm. På den andre siden kan den gjøre ditt virkelige liv til et mareritt.