|
Jatteguide
Publisert: 11. oktober 2009Vi jatter med, alle sammen, selv med de som står oss nærmest. I seg selv er ikke dette noe å skamme seg over. Ikke før du blir tatt. For før eller senere avslører du deg: Hun som holder slurva varm oppdager at du ikke hører etter, og da venter huskestue, baluba og lurveleven, i den rekkefølgen.
Hvordan beskytter du deg best mulig mot å bli tatt i jatt? I denne guiden går vi gjennom vi ulike former for utsagn du kan komme med uten at du følger med. Vi drøfter styrker og svakheter ved hver av dem, og synliggjør disse empirisk gjennom fiktiv dialog. Med denne guidens hjelp blir du en verdifull samtalepartner for henne, uten at du må ta deg bryet med å bli emosjonelt involvert i det hun sier. Bli med i vår søken etter det perfekte jatt.
Foto: Kalandrakas
Det vanskelige er ikke å vite når du skal si noe. Det gir seg av de små pausene i snakket hennes. Fylle dem opp til randen med jatt, så kan hun leve videre i troen på at hun har tilhørere.
Utfordringen er å vite hva du skal si. Det vanskelige med å ikke følge med, er at det blir ren gjetning å vite hva som passer. Det mest vanlige er da å komme med såkalte tilbakekoblingssignaler som «ja» og «mm», hvis eneste funksjon er å meddele at «ja, jeg følger med, og ja, du kan bare fortsette».
Fordel: Lett. Alle klarer denne klassikeren.
Hun: og dermed brakk den andre neglen også!
Han: Ja.
Hun: Så da måtte jeg tilbake til Hennes & Mauritz etter en fil også!
Han: Mm.
Hun: Hei, du følger jo ikke med, du sier jo bare «ja» og «mm»! Enda jeg snakker om neglene mine!
Han: Mm.
Ulempe: Teknikken er like kjent blant bablere som blant jattere. Derfor lett å avsløre.
Bruk tilbakekoblingssignaler som krydder inniblant øvrig jatt, baser deg ikke på slike alene. De er imidlertid vanskelige å komme helt utenom, og er nødvendig i det store bildet. Tre bablehoder.
Foto: Ann Arbor
Jattere blir ofte kritisert for å ikke delta aktivt i samtalen. Det er mulig å kontre dette med setninger hvor du virkelig involverer din egen person i samtalen. Når det kommer til å virke engasjert, veier egne erfaringer tungt.
Fordel: Høy grad av innlevelse. Likhet knytter dessuten tette relasjoner.
Hun: men alle hadde visst tenkt seg dit den kvelden, vi måtte stå i kø i evigheter for å komme inn.
Han: Ja, fy faen, jeg hater når det skjer med meg.
Hun: Ja, er det ikke drit? Og når vi først kom inn, ble jeg overfalt av en skikkelig heslig mann. Fyren må jo ha trodd jeg var lite lett på tråden, da, for han bare «dra hjem til meg, eller?».
Han: Ja, fy faen, sånn har skjedd med meg også!
Hun: Å? En mann?
Han: Hæ? Øh, jaaa ... en mann.
Hun: Når da!?
Han: Altså ... ikke så lenge siden?
Hun: Hva skjedde!? Fortell!
Han: Tjaaaa, det er jo ikke så mye å fortelle, egentlig. Det var jo bare en mann. For ikke så lenge siden. Så det er egentlig det.
Ulempe: Det du sier, stemmer antageligvis ikke, og du vil slite tungt med å utdype når du ikke vet hva du egentlig har sagt.
Ideen er god, men den lave suksessraten til slike utsagn fortjener kun ett bablehode.
Foto: rmx
Nå nærmer vi oss jatting for viderekomne. Med oppfølgingen «Hvorfor det?» tar du rollen som en aktiv part. Spørsmål er kunnskapssøkende, noe som villeder henne til å tro at du er interessert i at hun skal utdype og snakke mer om hva enn det er hun snakker om. For henne betyr dette at du bryr deg om henne. For deg betyr det at du kan tenke i fred enda noen sekunder på fotballkampen.
Fordel: Du fremstår som interessert i å høre mer.
Hun: så det er siste gangen noen får se meg i tights, altså!
Han: Hvorfor det?
Hun: Nei, som sagt så ble det hele for pinlig, liksom.
Han: Hvorfor det?
Hun: Fordi den revnet foran alle sammen, for faen!
Han: Hvorfor det?
Hun: Hva vil du frem til, egentlig? Jeg er vel for feit for tights, da!
Han: Hvorfor det?
Hun: Buhuuuu, fordi jeg spiser for mye!
Han: Hvorfor det?
Ulempe: Det er lett å havne inn i en ond spiral om du holder på for lenge.
Må brukes med måte. Kan bane vei for interessante samtaler, men også for hat og selvinnsikt. Tre bablehoder.
Foto: Mo Riza
Vi gjør et nytt forsøk på simulert følelsesmessig involvering. Med følelsesladde utsagn som «Næh!» eller «såpass, ja» gir du tydelig uttrykk for at det hun sier, går inn på deg, og at du er enig i hennes side av saken, så intetsigende som den enn måtte være.
Fordel: Du viser at det som blir sagt, sjokkerer og overrasker deg.
Hun: og da sa hun at det var jeg som var bitch!
Han: Næh!
Hun: Jo, da! Og attpåtil at hun mente at jeg aldri kom til å bli frisør, fordi jeg liksom ikke klarer å se det vakre i andre mennesker.
Han: Såpass, ja.
Hun: Ja, hun fornekter seg ikke. Men sånn er vi kanskje alle.
Han: Jøss.
Hun: Alle må jo ha rett til egne meninger.
Han: Nei, dæven, nå altså. Hørt på makan!
Hun: Hva, er du ikke enig?
Han: Fy fitte helvete, vi er der, ja! Enn at det går an, hæ!?
Hun: ... Er du sur på meg, eller?
Han: Hæ? Nei? For hva?
Ulempe: Ikke alt som blir sagt, er sjokkerende eller overraskende.
Klarer du å fange opp ut fra hennes talemåte, gestikulering eller tonefall hvorvidt hun mener hun kommer med sjokkerende informasjon, kan du handle deretter. Blir det for vanskelig, bør du holde deg unna følelsesladde utbrudd. To bablehoder.
Foto: Marko Anasastasov
En alternativ fremgangsmåte er å gå for utsagn hvor det virker som at det har gått opp et lys for deg på bakgrunn av noe hun har sagt. Da vil hun føle seg smart.
Fordel: Du lar henne tro at hun har lært deg noe, og at samtalen derfor skulle ha verdi for deg.
Hun: men jeg hadde jo helt glemt at vi hadde stilt frem klokka med en time, så den bussen hadde jo gått for lenge siden, hahaha!
Han: Åh, er det slik det henger sammen?
Hun: Ja, har ikke du heller rukket bussene de siste dagene? Det er fordi vi har gått over til sommertid. I hvert fall, da, så måtte jeg gå hele veien ut til Jeanette, men det regnet jo, vet du, så jeg ble jo klissvåt på veien!
Han: Åååååja, det er sånn det er, ja! Selvfølgelig!
Hun: Hvordan da? At man blir våt av regn? Jo da, man kan det, faktisk. I hvert fall, da, så kom jeg frem til Jeanette etter en time, søkkvåt og kald! Men da viste det seg at hun ikke hadde kommet hjem fra byen ennå selv, så jeg sto der utenfor døra hennes og kom ikke inn, haha!
Han: Ja, riktig, riktig! Herregud, at jeg ikke har tenkt på det før! Det er jo så innlysende! Panneklask!
Hun: Innlysende ... at man ikke kommer seg inn hos noen som ikke er hjemme? Er du helt idiot?
Han: Ja, sånn må det selvfølgelig være, jaaaaa! Så klaaaart!
Ulempe: Ikke alt hun sier, er av genuint opplysende karakter.
Her er det vanskelig å treffe på, med mindre den du lytter til er en foreleser, men da kan du kanskje like gjerne holde munn. To bablehoder blir det likevel, siden det faller i så god jord når du først treffer.
Foto: Angus Kosec
Hvorfor jatter du med når folk prater til deg? Fordi du ikke følger med. Hvorfor ikke? Fordi det de sier er uinteressant. Hvorfor er det det? Fordi det ikke angår deg. Hvorfor gjør det ikke det? Fordi det angår bare dem.
Man kan med liten grad av risiko gå ut fra at når folk snakker ustanselig om ting som angår dem personlig, dreier det seg om noe negativt. Derfor er det relativt trygt å satse på sympatiserende jatting som «Huff da».
Fordel: Det hun sier er med nesten 100 % sannsynlighet at noe dumt har skjedd eller skal skje. Utsagn som «Huff da» gir inntrykk av sympati og medmenneskelighet.
Hun: og derfor må jeg ta turen helt opp til Otta enda en gang, bare for det.
Han: Huff da.
Hun: Ja, det er helt på trynet. Men da får jeg i det minste hilst på søskenbarnet mitt igjen.
Han: Auda, det var dumt.
Hun: Nei? Hun er jo kjempetrivelig.
Han: Stakkars deg.
Ulempe: Hun trenger ikke din sympati i de sjeldne tilfellene hvor hun beretter gode nyheter.
Støttejatt som «Huff da» fungerer strålende så lenge hun klager, men det er desto vanskeligere å redde seg inn når du har signalisert at det er synd på henne fordi hun synes slekta si er koselig. Tre bablehoder.
Foto: Adam Smith
Problemet med mye amatørjatt er at jattet ikke knytter seg opp mot det som blir sagt. Jo mer løsrevet jattet blir, jo lettere er det å avsløre at du ikke hører etter. Et godt triks er å gjenta ord hun sier. Selv om dette for nybegynnere kan virke overveldende, trenger du faktisk ikke følge med for å få til dette. Lån bare bort et halvt øre til å fange opp de ordene som hun sier med kursiv. Det er nemlig disse du kan velge fra når du skal gjengi henne.
Fordel: Å gjenta henne er et uomtvistelig bevis for at du har hørt henne.
Hun: og plutselig var det atten stykker som stirret rett på oss!
Han: Atten stykker!
Hun: Ja, alle som var der, det var mange, da! Det var jo mildt sagt merkelig av ham å oppføre seg sånn, da.
Han: Ja, merkelig.
Hun: Ja, det er virkelig, det, rett og slett merkelig.
Han: Merkelig, ja.
Hun: ... Er du syk?
Han: Syk, ja.
Ulempe: Å gjenta henne beviser ikke at du har lyttet.
Dette er ingen helhetlig løsning, men du vil oppleve at du kan opprettholde fasaden i enda noen minutter ved å herme etter henne. Å gjenta ord er derfor verdt fire bablehoder.
Foto: Jay Wood
Vi har nå forsøkt flere ulike innfallsvinkler som alle har sine styrker og svakheter. Vi avslutter denne runden med allrounderen «Sånn har det blitt».
Fordel: Det har blitt sånn. Ellers hadde hun ikke sagt det.
Hun: helt til Göteborg bare for det, men det er jo helt umulig å finne gode hudkremer i denne byen!
Han: Sånn har det blitt.
Hun: Ja, det har du rett i. Åh, det har jeg jo helt glemt å fortelle! Jeg fikk jobben!
Han: Sånn har det blitt!
Hun: Ja, det ble slik likevel! Det sto mellom meg og en fyr, men det var innkvotering av kvinner på gang.
Han: Sånn har det blitt.
Hun: Ja, og selv om jeg ikke er feminist, så passet det meg bra denne gangen, tji-hi! Så i morgen skal vi ut og feire, selvsagt.
Han: Sånn har det blitt.
Hun: Ja, en feiring er virkelig på sin plass. Jeg kaller inn til vorspiel klokken 19, for det er jo ingen som kommer før 20 uansett.
Han: Sånn har det blitt.
Hun: Ja, folk er håpløse sånn. Men stinn brakke blir det nok likevel.
Han: Sånn har det blitt.
Hun: Ja, for jeg er så populær. Det må være hudkremen.
Ulempe: Ingen.
Med denne kan du holde det gående inn i evigheten. Du sier deg enig i hennes versjon av historien, du setter det inn i en større helhet (vanligvis historien om verdens begredelige tilstand), det fungerer både på tilbakelagte og kommende hendelser, og både negative og positive skildringer pareres med strak arm. Det eneste som hindrer "Sånn har det blitt" fra å få full pott, er at selv denne kan bli tynnslitt om du bruker den tredve ganger på rad.
Du har nå lært ulike jatteformer til ulike formål. Aller best blir jattingen når du klarer å kombinere alle de ulike utsagnene, og plukke ut de som til enhver tid passer best. Dette er en kunst som krever full konsentrasjon omkring det som blir sagt. Først når du får med deg meningsinnholdet i alt hun sier, klarer du å jatte perfekt. Da vil du dessuten kunne spisse tilbakemeldingene til slikt et nivå at du fyller dem med relevante, spesialtilpassede detaljer, sågar komme med egne meninger eller innspill til det hun sier.
Tro oss, hun vil aldri fatte mistanke om at du ikke følger med.
