Før jeg begynner på denne testen, vil jeg ta et lite sekund til å meditere. Ferdig. Som sagt, i dag skal vi se på en ting som dukker opp i de fleste hjem for tiden; DVD-coveret. Coveret er et 19 x 14 x 1,5 cm prisme, som kan åpnes på den ene siden. Det er masse plastdingser inni, men sant å si bryr jeg meg ikke. Mitt (vel, egentlig Daniel sitt) eksemplar av coveret hadde tittelen "Mumien" på framsiden, men jeg fant veldig få mumier inni. Shame on you, dere som laget dette coveret.
Som våpen:
Til dette forsøket hadde jeg med meg min velvillige medhjelper Daniel . Jeg begynte å slå med flatsiden på hodet hans, men det gav liten effekt. Jeg slo deretter på skulderen hans på en av coveret kanter. Ja, se derrja, det gjorde visst godt. Daniels kommentar på mitt spørsmål om det gjorde vondt, var "Ja". Som dere ser, kan faktisk coveret brukes som et greit nok våpen.
Karakter: 8/10
Som mat:
Som dere ser på bildet til høyre, var mitt forsøk på å spise DVD-coveret lite vellykket. Med litt ekstra kraft i kjevene hadde jeg kanskje klart å bryte av en bit. Det hadde jeg derimot ikke lyst til, da jeg kjente smaken av plast bre seg i munnen. Spising av DVD-cover er altså noe jeg ikke anbefaler.
Karakter: 2/10
Som bål:
Når vi forsøkte å tenne på coveret, begynte plastomslaget å smelte bort, mens papiret tok fort fyr. Det ble derimot aldri noe bål av det, og sant og si ble det veldig lite varme. Etter Daniel fant ut at jeg hadde tent på coveret til en av hans beste filmer, ble han så sur at han nektet meg å ta bilde av det smeltede coveret.
Karakter: 2/10
Som ly:
Her kommer en av DVD-coverets sterkeste kvaliteter inn. Etter litt strev skjønte jeg hvordan man skal utnytte coverets potensial til det ytterste: Når det regner, tar du bare fram coveret, åpne det og vips, så har du en fullt fungerende hybrid mellom en hatt og en paraply. På grunn av coverets utmerkede utforming, renner regnet ned til sidene. Briljant, for å si det på en annen måte. Mot vind og kulde gir derimot coveret lite ly.
Karakter: 8/10