Humoristiske artikler siden 2000
Spalter
Tips og triks
Irrasjonell oppførsel
Brev til firmaer
Miljøhjørnet
Anmeldelser
Fascinasjon
Øvrige tekster
Gamle bragder
Under lupen
Hybelens herre
Tegneserien
Spør Kryptor
Roteloftet
Bak siden
Om tragisk.com
Utdatert?
Kontakt oss
I sosiale medier
facebook-logo.png
twitter.png
youtube.png
tragisk.com for 5 år siden: Phooningens arvtagere

ttt.jpg

Lommelykt

ttt11.jpg Tekst: Tommy
Foto: Daniel
Publisert: 8. september 2001

'Dagen. Ja, jeg vet at dere i mange dager har ventet på en ny test, av den allerede legendariske Tommy. Ok, kanskje jeg tar i litt hardt nå, men du klarer ikke å unnslippe det faktum du sitter og ser på en helt flunkende ny test som kommer til å forundre deg og berike dine små grå i mange sekunder framover.

I dag skal vi ta for oss en lommelykt. Mitt spesielle eksemplar, en Mini Maglite med Hjemmets vakre logo på en eller annen måte trykt fast på håndtaket. Lommelykten er rundt 14 cm høy og to cm bred. Den er, som dere kanskje ser på bildene, rød. La oss nå komme til saken. Hvor bra fungerer den i mine kategorier?

ttt12.jpg Som våpen:
Lommelykten er laget av metall. Den er lang, tynn, og den passer perfekt i hånden. Hvis jeg hadde vært en dårlig skribent, ville jeg skrevet "Jeg har bare en ting å si. Auuufaensåvondtdetgjør!". Det kommer jeg derimot ikke til gjøre. Jeg kommer til å være objektiv, og ikke lire av meg med dårlige og idiotiske setninger (som jeg gjør nå). Tilbake til saken: Jeg slo meg selv på innsiden av hånden et par ganger og oppdaget ("fikk føle" er vel mer beskrivende) at lommelykten kan gjøre ganske stor skade. Jeg vet ikke så mye om den menneskelige fysikk. Likevel, jeg tror at jeg har klart å påføre en kropp ganske stor skade med lommelykten, hvis jeg traff der jeg siktet. Igjen stilte Daniel villig opp som forsøkskanin. Jeg slo to ganger: En gang på overarmen, og en gang på skulderbenet. Etter jeg gjennomførte sistnevte slag, hoppet uforståelig Daniel rundt i rommet, med merkelige utsagn som "_Det_ var vondt det. Au helvete.". Igjen retter jeg en stor takk til Daniel. Etter mine kalkulasjoner vil han ha mer av blå og gul hud enn vanlig hud om et par uker.
Karakter: 10/10

ttt15.jpg Som mat:
De fleste mennesker har visstnok vært barn en gang. De fleste mennesker har også fått høre av sine foreldre at "Når du var liten, prøvde du å spise alt. Ikke sant, besta? Ha ha ha ha ha!". Hvis disse barna noengang prøvde å spise noe laget av metall eller lignende, ville de ha funnet ut det jeg fant ut da jeg forsøkte å spise lommelykten; det går ikke an å tygge den, det gjør vondt i munnen etterpå, og smaken er helt forferdelig.
Karakter: 1/10

Som bål:
"Det jukter jævlig," var Daniels kommentar da jeg forsøkte å tenne på lommelykten. Det gjorde det også. Det ble også et svart overlag over den vakre, røde overflaten til vår elskede Hjemmet-lommelykt. Jeg kan egentlig ikke si noe annet enn at forsøket gikk rett i dass. Vi trenger lommelykter som man kan tenne på! Stå sammen, folk, så kanskje drømmen vår blir en virkelighet. Husk, det skjer ikke noe før du bytter lommelyktprodusent!
Karakter: 1/10

ttt13.jpg Som ly:
Jeg lette lenge. Tro meg. Jeg lette i over to timer. Jeg endevendte lommelykten inn og ut. Jeg skrudde ut alt. Jeg trykket på alt. Likevel fant jeg ikke den hemmelige knappen som, når man trykker på den, gjør lommelykten om til et Børgefjell firemannstelt. Der røyk den teorien. Man må altså være utrolig liten for å gjemme seg, eller få ly fra lommelykten.
Karakter: 3/10

Konklusjon

I min søken etter den perfekte tingen, har jeg igjen kommet over et objekt som havner i den kategorien hvor ting som bare utmerker seg i en eller to kategorier havner. Hvis dere er på jakt etter et lite, skjulbart objekt som kan gjøre skade, velg lommelykten.

Karakter: 5/10