Det å være kreativ

Tekst: Tommy
Publisert: 21. mars 2003

KREATIV: Tommy er kreativ og skriver en tekst om det å være kreativ.

Det er sikkert mange av dere som har lest tekstene her på tragisk.com og tenkt «Fy faen, disse gutta er kreative. Skulle ønske jeg var sånn.» Vel, da har du fått et feil bilde av oss. Det er Daniel som er den kreative, resten av oss henger med så godt vi kan.

Siden jeg for tiden ikke har telefon- eller internett-tilkobling, har jeg blitt oppfordret til å være litt mer kreativ, kanskje skrive noe for tragisk.com eller lage musikk for Alcatrash. Dette kommer i konflikt med min indre ikke-kreativitet, som ikke er så særlig, jepp, kreativ.

Denne teksten er ikke ment for de av dere som ikke skriver tjue sider med Verdana 10 om hvilket som helst tema. Tvert imot, denne er til dere som sitter inne med massevis av potensial, men ikke får det ut. Jeg blir en sjelden gang fylt med kreativitet, og jeg husker en del ting fra de sjeldne gangene. Du kan derfor kalle meg en slags ekspert på området. Husk det hvis du skal kontakte meg. «Ekspert», var det. En slags.

1. problem: Å komme i gang

Det største problemet til folk som godt kunne ha skrevet skikkelig mandige tekster over mangfoldige sider, er at det er så vanskelig å komme i gang. Ta denne teksten, for eksempel. Den eneste grunnen til at jeg gidder å skrive videre er at jeg ikke gadd å ta hånda bort til musa og lukke Word-vinduet. Ironisk nok. Det beste rådet jeg kan gi til folk som har lyst til å skape noe (en tekst, en sang, et maleri), er å bare begynne. Skriv ned noen setninger/linjer og bare fortsett uten å se på det du har skrevet. Redigering og sånt pes gjør du når du er ferdig, eller aller best, du får noen andre til å gjøre det (sånne som deg, Daniel! Hahahaha!). Hvis du har lyst, bare begynn, og du vil se at du sitter inne med massevis at ubrukt potensial, som forhåpentligvis kan bli gjort om til noe kulere, for eksempel penger.

2. problem: Å tro at alt går til helvete

Mitt største problem når jeg har begynt å skrive noe, er at jeg gir opp etter et par linjer, fordi jeg er ganske overbevist om at dette ikke blir noe å samle på. En annen grunn for totalstopp kan være det at jeg innser at å skrive teksten vil ta jobbing. Siden mesteparten av dagen på skolen (og ellers) går ut på og går med på å unngå jobbing, er ikke hodet særlig positivt innstilt til nettopp dette med arbeid. Lystbetont arbeid? Hva er det?

Det første du bør gjøre er å innse at det du skal lage, må du ha lyst til å lage. Hvis du ikke har lyst, blir du bare negativt innstilt, og alt går til helvete. Denne teksten kom jeg på selv, og det ironiske er at hvis noen hadde sagt at jeg måtte skrive en slik tekst, hadde jeg sannsynligvis ikke gjort det. Jeg vet ikke hvordan det er med dere, men jeg kan gjette at dette er tilfellet hos noen andre også. Derfor: Ikke begynn før du har lyst.

3. problem: Å være kreativ

SLØVE FORAN TV-EN: Et lettvint alternativ til det å gjøre noe.

Det kan hende du tror du ikke har noe på hjertet, at du ikke har noe du skulle ha sagt, og derfor er det like greit å bare drite i det og se på TV eller noe. Dette er feil. Du vet noe om et tema, uansett hva du tror på forhånd. Vet du ingenting om Kinas utenrikspolitikk? Da vet du at du ikke vet noe om det, og dette er et godt utgangspunkt. Hvordan ville livet ditt vært hvis du visste mer om Kinas utenrikspolitikk? Ok, det var kanskje det verste eksemplet jeg kunne gi, men det er ikke så jævlig lett å være kreativ, for faen. Jeg jobber jo med å lære meg det selv her.

4. problem: Å vise ting frem for andre

Det er mange som vegrer seg for å lage ting, fordi de er redde for hvordan deres verk blir mottatt av andre. Mange gidder kanskje ikke å begynne i det hele tatt, fordi de er redd for andres negative respons. Mitt råd er, selv om det sannsynligvis blir vanskelig å følge: Vær positiv! Hvis du surmuler deg gjennom hele greia (vi snakker ikke om skole her, der er surmuling essensielt), og klager over at det er bare dritt, kan det hende ditt verk er dårligere enn hvis du bare gjør det, viser det frem, og ser hva folk synes.

Ta denne teksten, for eksempel. Antageligvis vil min ærverdige redaktør Daniel synes at også dette er skvip og si at et datavirus stakk av med dokumentet, men det er i hvert fall verdt et forsøk. Bedre enn å ikke gjøre noe, ikke sant?

Moral: Gjør det du har lyst, vis det til folk og ikke vær forutinntatt. Kanskje folk faktisk synes det er bra? Og hvis de ikke gjør det, kan du bare gå rett i forsvarsposisjon og få for deg at feilen ligger hos dem og ikke hos deg.

5. problem: Å holde strukturen

Dette er egentlig bare et lite problem, men ganske viktig, så da er det vel ikke så lite likevel. Har du noen gang prøvd å skrive en tekst uten avsnitt, tegnsetting eller andre måter å dele inn teksten din på? Til slutt ser det helt for jævlig ut, og det kan hende du gir opp fordi det er så mye rot. Det er viktig å strukturere det du holder på med.

Jeg er usikker på hvordan dette punktet lar seg overføre til for eksempel malere, ettersom jeg bare under tvang har holdt i pensel, men det går sikkert an å male ustrukturert også, og det bør du se til å slutte med tvert.

6. problem: Å gå tom

Det kan hende du har en virkelig god idé, men at du etter to avsnitt likevel ikke kommer på mer å skrive om. Dette kan også være et problem mange ikke-kreative folk støter på. Mange vil sikkert bare gi opp (hvis de ikke har gitt opp før, hvilket de sannsynligvis har). Det som er viktig, er å grave i deg selv, finne ut alt du har å si om temaet. Noen synes sikkert ideene de kommer opp med høres helt tafatte ut, og glemmer dem før de i det hele tatt er skrevet ned. Ikke å anbefale, folkens. Det lureste er å skrive ned det du kommer på. Du trenger ikke bry deg om det passer inn eller ikke før du skal redigere. De ideene som først virker teitest, viser seg ofte å være de beste, sa en eller annen kis. Om han var særlig smart, skal jeg ikke uttale meg om. Gjør opp din egen mening.

7. problem: Å gjøre alt selv

Dette er ikke et problem, men en anledning for meg å komme med enda en oppfordring, i det skalkeskjul av å være et problem: Finn noen å være kreativ sammen med. Dette er første bud for ikke-kreative folk som skal prøve å være kreative. Hvis du ikke finner kreativiteten i deg, finn en som har funnet sin. Hvis dere er to, går det så utrolig mye lettere å få ting gjort. Hvis den ene ikke har ideer, har den andre kanskje det. Hvis den ene ikke finner på noe mer å skrive, gjøre den andre kanskje det.

Dette punktet må ikke mistolkes som «Finn noen andre som kan gjøre arbeidet for deg». Tanken er at man kan utnytte hverandre. Andres ideer kan vekke ideer i deg. Det høres litt morbid og skummelt ut, men det går over.

8. problem: Å følge opp gamle suksesser

Hvis du skriver noe lignende flere ganger (sanger, en serie med tekster), kan det hende du synes det er vanskelig å komme opp med nye ideer til hver jævla gang. Mitt forslag er å sette seg ned og tenke på hva du ikke har tatt før. Synes du noe høres teit ut? Skriv den ned, og så se om den er noe tess. Går du helt tom for nyskapning, er det nok på tide å gi opp før kvaliteten på livsverket ditt går ad undas. Det er faktisk noe i det å gi opp mens man fortsatt er på topp, for så kanskje å endre konsept.

SØVN: Hvorfor gjøre noe når man kan gjøre dette?

9. problem: Å gjøre noe som helst i det hele tatt

Noen dager er du så sliten at det eneste du gidder, er å spille, se på TV eller sove. Kreativitet skjer ikke på sånne dager, derfor er det kanskje lurt å forhindre at du er sliten hele jævla tiden. Jeg vet selv at det har vært mang en gang (og da mener jeg de aller fleste dagene i året i de aller fleste årene i livet mitt) da jeg ikke har giddet å gjøre noe som helst. Jeg vet ikke helt hva jeg skal anbefale angående soving. Etter min erfaring blir du bare enda mer søvnig av å sove om dagene. Jeg er mest våken når jeg får akkurat litt for lite søvn. Selv om du ikke er frisk og opplagt og sånt som jenter (ikke ta det personlig, men jeg synes jenter er litt mer våkne og fulle av pepp enn gutter. Kanskje dere sover hele ettermiddagen, hva vet vel jeg?) og foreldre, er det en stor sannsynlighet for at du klarer å få skapt noe.

Konklusjon

Jeg vet ikke om du har lært noe fra dette, eller om det bare hørtes ut som det foreldrene og lærerne dine alltid bruker/brukte å si. Jeg håper likevel noen av dere føler dere inspirert til å gjøre noe kreativt i stedet for å bare sitte å se på TV, og kanskje tar opp et prosjekt dere for lengst hadde satt på vent. Hvis dere skal huske én ting fra denne teksten, husk dette: Bare begynn på det du har lyst på, ikke gi deg helt i begynnelsen, så går det kanskje bra. Eller kanskje det går rett til helvete.

Hvis noen av dere faktisk ble litt inspirert, kan dere godt sende meg en e-post. Jeg har ikke tilgang til Internett for tiden, men jeg finner nok alltids en datamaskin et eller annet sted å sjekke e-posten min på. JEG VIL HA INTERNETT, HØRER DERE? INTERNETT!

Denne teksten ble skrevet på en time eller noe. Til underretning.

210303